Utvikling av Hi-Fi komponenter

[Vegardaase]

Lurer på om noen her har noe erfaring med hvordan utvikling og produsering av hi-fi komponenter foregår?

Har inntrykk av at mange tror at dette er en prosess som foregår med flott musikk i et rom med stearinlys og et glass vin...

Mulig det er tilfelle, men har inntrykk av at diverse pr-avdelinger liker å skape en mystikk rundt utviklingen som kanskje ikke alltid stemmer med virkeligheten..?

Håper ikke dette blir en lang for-eller-imot diskusjon. Jeg spør på tech-hjørnet fordi jeg lurer på dette..

 

[nb]

Har ingen personlig kjennskap til det, men Løkken påpekte en gang at hvilke svar man får fra firmaene i veldig stor grad avhenger av hvem som spør og hvem man spør. Han antydet vel noe av det samme som du gjør.

Snakket med John Curl en halvtimes tid en gang, det var ganske interessant, han var i alle fall veldig ærlig på hva han mente hadde noe for seg og hva som kostet mer enn det smakte - gjaldt oppgradering av noe han i sin tid designet.

 

[roffe]

Åpenbart vil det være mye variasjon, men det er helt sikkert at alle utviklingsavdelinger har adgangskontroll med retina-scanning og flere skapmeter med hvite frakker.

 

[roffe]

Seriøst: Dette må det være enorme variasjoner på. Hva slags komponenter man utvikler, størrelsen på firmaene, produktfilosofien, bedriftskulturen etc etc spiller åpenbart inn.

 

[theStig]

Det som er helt klart er at dette alltid er en i hovedsak teknisk og vitenskapelig prosess. Det er veldig vanskelig føle seg fram til en god konstruksjon for å si det sånn.

 

[Rojoh]

The mad professors lab...

A tidy alternative...

 

[Snickers-is]

Jeg fikk litt "hvordan bygger man et hus"-følelse av dette spørsmålet. Om du kan plukke ut noen mer konkrete ting du lurer på så er det lettere å komme med noe fornuftig som svar også.

 

[Lydtekniker]

Kom med bilde fra verkstedet, Snickers ;D

 

[Vegardaase]

Vel, ting jeg lurer på er feks:

1) Konstruerer man utifra hvilket prisnivå enheten skal ligge på, eller 2) priser man enheten etter det resultatet man kom frem til?

Hvordan foregår i såfall "kvalitetsfastsettelsen"?

I hvilken grad gjennomføres det objektive lyttetester, og på hvilken måte tuner konstruktøren etter eget øre?

Hvis 1, vet man i såfall hvilke objektive kriterier som gir bedre lyd? Det virker jo ikke slik utifra diskusjonene her på sentralen, men jeg synes alternativ 2 ser veldig useriøst ut.

 

[Ivar_Loekken]

Lurer på om noen her har noe erfaring med hvordan utvikling og produsering av hi-fi komponenter foregår?

Har inntrykk av at mange tror at dette er en prosess som foregår med flott musikk i et rom med stearinlys og et glass vin...

Mulig det er tilfelle, men har inntrykk av at diverse pr-avdelinger liker å skape en mystikk rundt utviklingen som kanskje ikke alltid stemmer med virkeligheten..?

Håper ikke dette blir en lang for-eller-imot diskusjon. Jeg spør på tech-hjørnet fordi jeg lurer på dette..

MIn bedrift driver ikke med utvikling for hifi-markedet spesielt, men lager elektronikkomponenter (ICer) for ulike applikasjoner som også inkluderer audio. Utviklingen foregår som regel i endel fastsatte trinn:

1) En kundeforespørsel eller en idé fra en designer danner grunnlaget for et nytt design. Dette fremlegges avdelingsledelsen som tar en avgjørelse på hvorvidt det er verdt å forfølge.
2) Hvis svaret på 1) er ja, vil den ansvarlige utvikler utarbeide en spesifikasjon. Basert på kvalifiserte estimater for valgt topologi setter man opp forventet ytelse (i tilfellet audio: SNR, THD, båndbredde etc), kostnad i form av arealforbruk, antall gates/transistorer, strømforbruk, gjennomførbarhet, risiko, utsalgspris osv. Avdelingsledelsen vurderer så om forventet salgspotensiale forsvarer risiko og kostnad (må være konkurransedyktig, lav risiko er alltid en fordel), hvis svaret er ja settes det ned en prosjektgruppe med en prosjektleder som skal styre og overvåke utviklingen.
3) Det gjøres høynivåsimuleringer i Matlab og tilsvarende for å verifisere funksjonalitet, ytelse, topologi osv. Resultater innrapporteres til prosjektlederen som til enhver tid vurderer om fremdrift er planmessig. Hvis fremdriften er for dårlig eller ikke til stede kan han anbefale å legge ned utviklingen, hvis den er planmessig anbefales videreføring.
4) Utvikling gjøres på transistornivå i Verilog (digitalt), Eldo (analogt) og tilsvarende verktøy. Hver bestanddel/submodul simuleres opp og ned (for ulike temperaturer, forsyningsspenninger, andre miljøvariabler) for å forsikre at den overholder kravspesifikasjonen. Simuleringsresultater for hver submodul må rapporteres til prosjektleder og en evalueringsgruppe, først på kretsnivå, deretter på utleggsnivå. Hvis den overholder kravspesifikasjon er den ferdig, hvis ikke kreves redesign.
5) Submoduler settes sammen til det komplette designet. Hele designet simuleres for alle relevante parametre og miljøvariabler. Igjen må resultater innrapporteres til prosjektlederen og en evalueringsgruppe, designet må møte kravspesifikasjon for å godkjennes. Dette gjelder både på skjemanivå og utleggsnivå.
6) Hvis simuleringene viser at designet møter kravspesifikasjonen sendes det til produksjon hos en IC-produsent. Innledningsvis lages kun et sett prototyper.
7) Prototypene monteres i evalueringskort og måles på målelab for å verifisere at det ferdige designet gir samme ytelse som simuleringene har vist. Hvis ikke, skjer debugging og redesign, hvis alt er i orden gis grønt lys for masseproduksjon.
8) Masseproduksjon igangsettes, prissetting, brosjyremateriell og annen tilhørende dokumentasjon utarbeides.
9) Komponenten settes i salg.

Hvis uløselige problemer oppstår mellom 1) og 7) vil utviklingen termineres. Jo tidligere dette skjer, jo bedre er det, dette av åpenbare kostnadshensyn (hvert trinn medfører merkostnader). Jo bedre kvalifisert utvikleren(e) er, jo større sannsynlighet er det for at slike problemer oppdages tidlig, høy kompetanse er derfor ønskelig.

Det er vel i grove trekk det.

 

[Snickers-is]

Utvikling for teknologimarkedet og for konsumentmarkedet blir to ganske ulike ting.

Når man finner target prisen på et produkt er det veldig viktig å ha en ide og en prisramme fra starten av. Med en gang man begynner å justere prisrammen må man også justere ideen slik at det henger sammen og blir et salgbart produkt.

For eksempel startet jeg med en høyttalerkonstruksjon jeg synes er interessant, men innså at den ble for dyr som første modell for oss. Derfor begynnte jeg å se etter elementer innenfor et mye strammere budsjett. Dette syntes egentlig ikke realiserbart før jeg kom over et godt basiselement som jeg kunne kombinere den utvalgte mellomtonen med. Når dette var på plass så var det grobunn for å utvikle en ferdig høyttaler ut fra det.

Dette er på en måte kjernekomponentene som definerer ytelsen. De som følger med på AVforum har sikkert lagt merke til at design også har vært en prosess, og igjen er det prisklassen som bestemmer både hva slags type design man kan tillate seg og hvor komplisert det kan være å lage.

Så kommer selve prosessen med å gjøre teori til produkt, og det er ofte det folk forbinder med utviklingsarbeid. Det vanligste er å gjøre endringer på elementene man har funnet for å få dem til å møte de kravene man har satt i bunnen. Om man har mye erfaring kan man lettere se hva som kan gjøres med ulike elementer, og hvordan det vil slå ut i praksis.

Eksempelvis har jeg på bassen til nye Titania-serien skiftet ut hele magnetsystemet med en kraftigere neodym magnet, fått på en vesentlig lengre spole, byttet stålchassis med aluminium, fått på en coating på membranen både for å gjøre den litt tyngre, litt mer dempet og for å få den sort i stedet for gul (kevlar). Designmessig har jeg tegnet en egen faseplugg for å få elementene (som kommer fra ulike leverandører) til å likne hverandre mer.

Mellomtonen er ikke så mye endret, men den har fått på en slags coating den også, samt ny faseplugg.

Diskanten er ny fra bunnen av, men den tas gjennom en leverandør som tidligere har konstruert noe liknende. Siden det er en rund isodynamisk vil den også ha faseplugg i samme design som de andre. Selv om diskanten er ny fra bunnen av forsøker jeg å holde meg til standard komponenter fra produsenten så langt det går. Men i og med at denne er mye større enn hva de produserer til vanlig er det ikke så enkelt.

Fasepluggene jeg maser om vil jeg skaffe fra en plass for å få dem like nok. Dermed er det en egen utviklingsprosess for å få disse til å passe til elementene.

Den fysiske jobben har her ennå ikke begynt, og når man har tegnet kasse og fått til foreløpig ønskede specs på elementene kan man gjøre en kalkyle og se om man er på vei dit man skal prismessig.

Når man så får inn prototyp elementer kan man endelig begynne å sette det hele sammen. Filteret kan man ikke gjøre noe konstruktivt med før på dette punktet.

Før det likner en høyttaler skal jeg dreie minst et titall ulike horn til mellomtonen og til diskanten. Dette er et typisk prøv og feil-prosjekt, men målinger blir selvsagt brukt aktivt for å se hva som funker.

Når elementer og horn er på plass kan man prøve den tenkte bassrefleksavstemningen mot et førsteutkast av filteret. Dette førsteutkastet kommer også fra en ide som har eksistert siden før elementene ble bestemt. Men et fungerende filter et langt unna.

Herfra må jeg kaste meg over ting som lydkvalitet, plasseringsfleksibilitet, dynamisk kapasitet før jeg er i mål med selve filteret. Når det gjelder kabinettet skal dette i sin tur ha plass for det ferdige filteret, og her er en av de viktigste faktorene produserbarhet.

På dette tidspunktet har jeg langt på vei plukket leverandører av de ulike komponentene. Det som da er viktig er å vurdere kvalitetsfaktoren hos hver enkelt produsent, samt ha en omfattende kvalitetskontroll i egen produksjon som sjekker både egen sammensetning og komponentene vi får inn fra underleverandørene.

Produktet er nå egentlig klart til real life-testing. Mange som nå ser produktet tar det for gitt at det er ferdig, men det kan fortsatt være rom for å skifte leverandører og gjøre betydelige endringer for å rette på problemer som kan oppstå under bruk, og til og med skrinlegging. Om man ender opp i helt feil prisklasse vil nok skrinlegging være det klokeste også.

Nå kommer en rekke beslutninger som ikke har med selve produktet å gjøre, men alt rundt. Det er ting som embalasje, tilbehør. frontstoff, manual osv, men også produksjons og pakkeverktøy, serviceapparat, distribusjonsmetoder osv.

Dette var veldig grovt, men det gir kanskje en liten antydning av hvor tidkrevende en slik prosess kan være.

 

[Bx]

Jeg tror det vanligste er at man ligger i badekaret - eller swimmingpoolen - og nipper til et glass champagne og filosoferer over livet, universet og denslags. Og så - når man er trett av de tretten fotomodellene som har slått følge oppi poolen så kommer det  en god ide som lyn fra klar himmel. Da roper man "eureka" - børster vekk de innpåslitne kvinnfolka, står opp av badekaret og mailer inn en søknad til patentstyret.

Deretter tikker pengene inn av seg selv.

;-)

 

[Snickers-is]

Jeg synes det var dårlig gjort av deg å fortelle dette Bx. Nå må vi kanskje begynne å jobbe også

 

[Vidar Øierås]

Utvikling for teknologimarkedet og for konsumentmarkedet blir to ganske ulike ting.

Når man finner target prisen på et produkt er det veldig viktig å ha en ide og en prisramme fra starten av. Med en gang man begynner å justere prisrammen må man også justere ideen slik at det henger sammen og blir et salgbart produkt.

For eksempel startet jeg med bla bla bla bla....

Og slik ser det gjerne ut hos slike utviklere ;D

Vidar

 

[Snickers-is]

Ser ut som om det er vanskelig å få gjort noe der, selv om det til tider har minnet om det der hos meg også.

 

[IsakAlexander]

Er det ikke vanlig og bruke billigste alternativ som gir et tilfredstillende resultat, ved valg av elektronikk komponenter til et produkt?

 

[roffe]

Er det ikke vanlig og bruke billigste alternativ som gir et tilfredstillende resultat, ved valg av elektronikk komponenter til et produkt?

Jeg vil tro det. Utfordringen er vel heller hvordan kvalitetskravene definerer "tilfredstillende resultat". I et krevende hifi-marked betyr det gjerne "konkurransedyktig resultat", og da er det markedet som setter standarden. Og som vi alle vet er den ganske høy i den verdenen vi på hifisentralen lever i.

 

[Snickers-is]

Et ofte stort problem er at en gitt løsning gir mer enn ett resultat. Altså, det gir ikke sprikende resultater, men det påvirker ulike deler av en konstruksjon. Derfor vil tiden man bruker på test og evaluering av løsninger være essensiell for hvor god value for money-faktor man klarer å oppnå.

Ser man på surround receivere så har disse, trass sitt dårlige rykte blant hifi-nerder, et uovertruffent pris/kvalitetsforhold. Dette kommer selvsagt av at det selges så mye av dette at de store aktørene har enorme ressurser å legge i produktutviklingen, og da spesiellt på fornklinger og rasjonaliseringer som faktisk kan være kvalitativt gode.

Med surroundreceivere fortsatt som eksempel kan man jo se at strømforsyninger og dimensjonering av forsterkertrinn har vokst kraftig mens prisen bare har gått nedover. Det er ofte ikke tilsvarende gode kjøp på integrerte forsterkere fra samme produsent, og dette skyldes definitivt ikke at disse integrerte stereosakene er så mye mer gjennomarbeidet, men simpelt hen at de selger 50 surroundreceivere eller mer for hver enkelt integrert, og dermed kan rasjonalisere og automatisere voldsomt.

 

[Vegardaase]

Det var vel slike svar jeg så for meg. Om man da forsøker å sette dette i sammenheng med alle kabeldiskusjonene her, oppdager man jo et stort paradoks. Det finnes jo ikke noe vitenskap som kabelutviklerne kan basere seg på, da vitenskapen sier at det ikke er forskjell på kabler.

En forklaring jeg finner nærliggende, er at man konstruerer en kabel og deretter konstruerer vitenskapen som forklarer hvorfor denne kabelen er så ufattelig bra. Teknisk ukyndige (de fleste forbrukere?) kjøper både argumentene og kablene, og produsentene siter igjen med en fet gevinst.

Det er også rart at kabelkonstruksjonene spriker i alle retninger (flat-rund, solide core-flere ledere)og det ikke ser ut til at en løsning er best, noe man kanskje skulle tro om dette baserte seg på vitenskap og forskning.

Supert at man har et forum med teknisk kompetanse som gjør at man får hjelp til å skille klinten fra hveten!!