Hva med noe som angår elektronikk (og kjemi): "Silicone". Hvis noen oversetter dette til silikon så har man bommet...
Matte, gåter og vitenskap Utenlandske ord og uttrykk på norsk.
- Trådstarter The Gunner
- Startdato
Hva med den merkelige greia med tommer, dpi og til og med AWG som noen finner "naturlig" å bruke?
Hoho... pleier å erte opp gjengen på et US snekkerforum med dette, - Metric vs imperial.... sikkerstikk for sidevis med kaos, - like sikkert som en god kabeltråd... 
Vi har da massevis av låneord som det er, og det har de fleste andre språk også. Det som derimot får meg på grensen av apoplektisk anfall, er alle disse komplett idiotiske fornorskingene - pøbb, sørvis, osv...
Så vi ER altså enige, Aurora? Bra! De fornorskningene er en norsk språklig svakhet av dimensjoner, spør du meg..
Berxter, Midas, Xerxes: Momentum og moment er både likt og forskjellig. Moment går på bevegelses-, spenn- og dreiekrefter . Momentum er et importert fartsbegrep. Begge brukes om hverandre til å beskrive fremdrift fortgang og fordel i norsk språk Begge beskriver fysiske fenomener. Og begge brukes i teknisk språk. Hva slags nøkkel er en momentnøkkel? Vet dere det, kanskje? Den brukes til å gi et visst spenn i en bolt eller skrue, dra den til med korrekt moment til oppgaven. Feks på en strekkbolt til et sylinderhode. (topp) i en motor.
Silicon(-e)er både silikon OG silisium..bruken avhenger av hvilken teknisk sammenheng det er i, samt hvor i den engelskspråklige verden du befinner deg. Dessuten: Legg på en "E" der, så betyr det alle typer av silikonbasert masse. Det å direkte oversette begreper- med norsk bruk/meninger/orddeling i bakhodet er en garantert måte å IKKE bli forstått ute i verden. Det går nemlig ikke alltid an å direkte oversette!
Nettopp derfor skal du tenke på, om og ikke minst I det språk du bruker til enhver tid..75% av oss nordmenn sliter med det. Grunnet samme manglende åpenhet for andre språk som svenskene sliter med..og fordi vi omtrent aldri bruker samme ord for multiple betydninger. I Thailand bruker man tonefallsspråk, så samme setning kan ha flere forskjellige meninger. Hvilken som til enhver tid er riktig, avgjøres av tonefallet kommunikator bruker.
Hardingfele: Vestlendinger- typisk bergensere- legger på endelsen -ik på en masse hankjønnssubstantiv (masculinum)- også flere som i andre deler av landet er et hunkjønns-/intetkjønnssubstantiv (femininum, neutrum).Det er en lokal dialektisk tilpasning, heller enn de klassiske fornorskningene folket i dalom ønsker å bruke.De som hinsides irriterer både meg og Aurora..
Kvalik er også en av dem, men ordet kvalifisering/kvalifikasjon kommer fra italiensk/latin qualificare, Vestlandet har Norges nærmeste historiske koblinger til Storbritannnia/Frankrike/Tyskland (fra viking- og hansatida), og fra Romerrikets nordligste utpost-England- kom latinen hit opp med vikingene og seinere kristningen av Norge. Altså har vi tatt en masse ord fra latin, lånt ut flere av våre til andre språk og tilpasset låneord til norsk språk og uttrykk over tid.
De fornorskningene er en norsk språklig svakhet av dimensjoner, spør du meg..Berxter, Midas, Xerxes: Momentum og moment er både likt og forskjellig. Moment går på bevegelses-, spenn- og dreiekrefter . Momentum er et importert fartsbegrep. Begge brukes om hverandre til å beskrive fremdrift fortgang og fordel i norsk språk Begge beskriver fysiske fenomener. Og begge brukes i teknisk språk. Hva slags nøkkel er en momentnøkkel? Vet dere det, kanskje? Den brukes til å gi et visst spenn i en bolt eller skrue, dra den til med korrekt moment til oppgaven. Feks på en strekkbolt til et sylinderhode. (topp) i en motor.
Silicon(-e)er både silikon OG silisium..bruken avhenger av hvilken teknisk sammenheng det er i, samt hvor i den engelskspråklige verden du befinner deg. Dessuten: Legg på en "E" der, så betyr det alle typer av silikonbasert masse. Det å direkte oversette begreper- med norsk bruk/meninger/orddeling i bakhodet er en garantert måte å IKKE bli forstått ute i verden. Det går nemlig ikke alltid an å direkte oversette!
Nettopp derfor skal du tenke på, om og ikke minst I det språk du bruker til enhver tid..75% av oss nordmenn sliter med det. Grunnet samme manglende åpenhet for andre språk som svenskene sliter med..og fordi vi omtrent aldri bruker samme ord for multiple betydninger. I Thailand bruker man tonefallsspråk, så samme setning kan ha flere forskjellige meninger. Hvilken som til enhver tid er riktig, avgjøres av tonefallet kommunikator bruker.
Hardingfele: Vestlendinger- typisk bergensere- legger på endelsen -ik på en masse hankjønnssubstantiv (masculinum)- også flere som i andre deler av landet er et hunkjønns-/intetkjønnssubstantiv (femininum, neutrum).Det er en lokal dialektisk tilpasning, heller enn de klassiske fornorskningene folket i dalom ønsker å bruke.De som hinsides irriterer både meg og Aurora..
Kvalik er også en av dem, men ordet kvalifisering/kvalifikasjon kommer fra italiensk/latin qualificare, Vestlandet har Norges nærmeste historiske koblinger til Storbritannnia/Frankrike/Tyskland (fra viking- og hansatida), og fra Romerrikets nordligste utpost-England- kom latinen hit opp med vikingene og seinere kristningen av Norge. Altså har vi tatt en masse ord fra latin, lånt ut flere av våre til andre språk og tilpasset låneord til norsk språk og uttrykk over tid.
Sist redigert:
Hehe, ordet Momentum brukes ikke på norsk. Sa han selvsikkert, selv om han glatt strøyk i fysikk til artium (70-tallet...). All bruk av uttrykket moment på norsk beskriver rotasjonskrefter, og viser ingenlunde til det som på engelsk kalles momentum, altså bevegelsesmengde.
B
B
Sist redigert:
Litt OT: Min uslåelige toppnotering er allikevel et filmuttrykk 'You fucking fuck! oversatt til norsk som 'din nissefjomp! ???8)
og hva er meningsforskjellen mellom dobbel-negativ 'I don't give a fuck' og 'I give a fuck'?
og hva er meningsforskjellen mellom dobbel-negativ 'I don't give a fuck' og 'I give a fuck'?
Hva med et norsk uttrykk oversatt til engelsk? Sånn helt uten mål og mening? Leste på brettet her nå: Swipe til høyre for å se resten av billedserien. VG eller Dagbla' eller Nettavisen eller tilsvarende.
Journalisten (sikkert en nyutdannet jypling med 3 i norsk) har selvfølgelig ikke et forhold til norske diftonger eller et ordentlig ordforråd, så sveip er sikkert engelsk tenkte vedkommende og skrev det på ordentlig, må vite.
Journalisten (sikkert en nyutdannet jypling med 3 i norsk) har selvfølgelig ikke et forhold til norske diftonger eller et ordentlig ordforråd, så sveip er sikkert engelsk tenkte vedkommende og skrev det på ordentlig, må vite.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.788
- Antall liker
- 11.439
Svenske menn er jo litt heldige, da. De kan pule i garasjen mens kona sitter inne og strikker eller noe. Og hun bryr seg ikke!!!
Ang. oversettelser, ser ofte "tin" oversatt til "tinn"
Og så har vi alt det industrispesifike "stammespråket" som mange næringer bruker.
En "søt en" fra min egen bransje som har gitt opp å fornorske engelsk fagspråk: Han som sa til kollegaen: Jeg husker fanken ikke hva "fuel" heter på engelsk!?
En "søt en" fra min egen bransje som har gitt opp å fornorske engelsk fagspråk: Han som sa til kollegaen: Jeg husker fanken ikke hva "fuel" heter på engelsk!?
Berxter: Joda, det gjør det..i visse deler av Norge. Ikke helt korrekt, kanskje , men jeg har selv opplevd det flere ganger, da jeg har forklart som over. Merk, innlegget over er presisert en smule..
Spiralis: Fyren hadde nok en dårlig dag..
Pink: "Tin" = blikk, - boks, tinnlegering på norsk. Den oversettelsen er altså av og til korrekt, men metallet tinn- som brukt i kunsthåndverk- er på engelsk PEWTER. Det kalte vi før nysølv her.
Distinctive: Det har nok med språkregler for TV-kanalene våre å gjøre..Det er vanlig å eufemisere litt dersom det - direkte oversatt- dreier seg om et for hardt språk for sarte, norske sjeler litt opp i åra..hehe..NRK er storboven i så henseende. Dårlige oversettelser finner du gjerne på de kommersielle kanalene-flere svenske oversettere brukes til å oversette til norsk. Med enkelte tilfeller av forsvenskning som resultat. Før oversetteren oppgis i tekst kan jeg ofte se om han er svensk eller ikke.. Vi har EN svenske her i Norge som klarer å oversette feilfritt til GOD norsk. Faktisk er det flere russiske damer som gjør det samme i norsk media- de har knallgode oversettelser. . Jeg har flere bekjente/venninner som jobber med oversettelser. Og de KAN det Har forresten oversatt en god del selv og..
Spiralis: Fyren hadde nok en dårlig dag..
Pink: "Tin" = blikk, - boks, tinnlegering på norsk. Den oversettelsen er altså av og til korrekt, men metallet tinn- som brukt i kunsthåndverk- er på engelsk PEWTER. Det kalte vi før nysølv her.
Distinctive: Det har nok med språkregler for TV-kanalene våre å gjøre..Det er vanlig å eufemisere litt dersom det - direkte oversatt- dreier seg om et for hardt språk for sarte, norske sjeler litt opp i åra..hehe..NRK er storboven i så henseende. Dårlige oversettelser finner du gjerne på de kommersielle kanalene-flere svenske oversettere brukes til å oversette til norsk. Med enkelte tilfeller av forsvenskning som resultat. Før oversetteren oppgis i tekst kan jeg ofte se om han er svensk eller ikke.. Vi har EN svenske her i Norge som klarer å oversette feilfritt til GOD norsk. Faktisk er det flere russiske damer som gjør det samme i norsk media- de har knallgode oversettelser. . Jeg har flere bekjente/venninner som jobber med oversettelser. Og de KAN det
Har forresten oversatt en god del selv og..
Sist redigert:
Finnes ikke i rettskrivningsordboka, Aschehougs leksikon, norsk Wikipedia. Selvsagt brukes det som "nyord", men utgangspunktet mitt er at det er fullstendig gæernt å oversette momentum -> moment. I tillegg har vi adekvat betegnelse, bevegelsesmengde, p=mv. som er definisjonen for lineær momentum.
Fagmiljøer bruker ord og uttrykk som de finner for godt, selv jobbet jeg i Statoil noen år, og ghu brutle for en språkblanding.
B
Fagmiljøer bruker ord og uttrykk som de finner for godt, selv jobbet jeg i Statoil noen år, og ghu brutle for en språkblanding.
B
Et knøttlite apropos: A Nightmare Before Christmas/Et førjulsmareritt.
Første gangen jeg så den var på NRK 2. Skeleton Jack fikk navnet Julenifsen. Genialt!
Kjøpte senere filmen på ymse discer og der hadde han blitt til Skumlenissen. Ikke akkurat like genialt.
Én venn i Påsken er bedre enn ti Pinsevenner.....
Skranglefant: Har sett den, ja- og er glad i filmen Blue Velvet er også en stor filmfavoritt her- as is Twin Peaks..
Berxter: Jeg har som sagt presisert at bruken av et visst ord er importert..Les deg opp litt, du..Rettskrivingsordboka er ikke noen bibel..Språket er større enn som så.
Blue Velvet er også en stor filmfavoritt her- as is Twin Peaks..Berxter: Jeg har som sagt presisert at bruken av et visst ord er importert..Les deg opp litt, du..Rettskrivingsordboka er ikke noen bibel..Språket er større enn som så.
Sist redigert:
Jeg ser du skriver at det er importert, og jeg skriver at det er slik. Et norsk ord er det likefullt ikke.
Vi kan forresten krangle om silicon/silicone også. Silicon = silisium. Silicone= silikon. Jada, silikon er et produkt av bl a silisium, men grunnstoffet er altså silisium, silicon, Si, nr 14.
"Silicon is a nonmetallic element (number 14 on the periodic table) found in the earth’s crust. The element is a major component in semiconductors, and its high conductivity makes it useful in solar power cells.
Silicone is a class of silicon-based chemical compounds used in paints, adhesives, lubricants, and breast implants, among other applications.
So, while silicon is the correct word in relation to computer electronics and solar energy (and hence is the spelling used in Silicon Valley), silicone is usually correct in relation to other types of manufactured items."
Men det vet knapt de engelskspråklige selv.
https://minds.wisconsin.edu/bitstream/1793/11591/1/Silicon.pdf&rct=j&q=&esrc=s&sa=U&ved=0ahUKEwiQ-f3b-cHNAhWBCywKHe8pD8AQFghGMAk&sig2=nFg1FznI35xXGspxBEv1lA&usg=AFQjCNEKBO_x_tDotpPvOsh20xvyBS2pAw
B
Vi kan forresten krangle om silicon/silicone også. Silicon = silisium. Silicone= silikon. Jada, silikon er et produkt av bl a silisium, men grunnstoffet er altså silisium, silicon, Si, nr 14.
"Silicon is a nonmetallic element (number 14 on the periodic table) found in the earth’s crust. The element is a major component in semiconductors, and its high conductivity makes it useful in solar power cells.
Silicone is a class of silicon-based chemical compounds used in paints, adhesives, lubricants, and breast implants, among other applications.
So, while silicon is the correct word in relation to computer electronics and solar energy (and hence is the spelling used in Silicon Valley), silicone is usually correct in relation to other types of manufactured items."
Men det vet knapt de engelskspråklige selv.
https://minds.wisconsin.edu/bitstream/1793/11591/1/Silicon.pdf&rct=j&q=&esrc=s&sa=U&ved=0ahUKEwiQ-f3b-cHNAhWBCywKHe8pD8AQFghGMAk&sig2=nFg1FznI35xXGspxBEv1lA&usg=AFQjCNEKBO_x_tDotpPvOsh20xvyBS2pAw
B
Sist redigert:
Kommer an på hvor bredt du anser det norske språket, Berxter. Du har dog rett i forskjellene vedr. begrepet silicon(-e). Tenkte dobbelt, jeg, men fikk det bare ikke ned på tast. Jeg har rettet på saken. Det er flere briter enn nordmenn som sliter med egen rettskrivning , for å si det sånn.. Og det er IKKE fordi de er flere enn oss.
Dette faller vel inn under begrepet "nitpicking", men "nysølv" inneholder kobber, sink og nikkel og fint lite tinn. Et "gammelt" navn på denne legeringen er "alpakka".
Salig lektor Tørdal på Langåsen Internatskole er jo kjent for ( for oss over 50 i alle fall! ) sin stadige bruk av begrepet "du store alpakka!" Det er nærliggende å tro at han refererte til dyret av samme navn og ikke til metallet!
Siden vi nå en gang er på jakt etter rett/galt:
Påske, pinse, jul, dager, måneder og slikt skrives med liten forbokstav på norsk.
Ikke som på engelsk.
I Trondheim var (er?) det en bedrift med navn "Prosjekt styring AS". Genialt....