Utdanning i Norge, en katastrofe

[Pink_Panther]

Er det så fryktelig problematisk når det er andres penger? De som lar seg provosere er uten unntak uvillig eller mangler evnene for selv å bli leder. Men de krever av de som både har evner og vilje til å ofre andre deler av livet at de skal "greie seg med samme lønna som oss andre". Hurraheioghopp for sosialiststaten....

Hva med ledere som sutrer over lav lønn?
Man skal også være glad for de som innser at egne evner ikke holder til å bli leder.

 

[topline]

Det er et problem når det er DINE penger ja.

Er det så fryktelig problematisk når det er andres penger? De som lar seg provosere er uten unntak uvillig eller mangler evnene for selv å bli leder. Men de krever av de som både har evner og vilje til å ofre andre deler av livet at de skal "greie seg med samme lønna som oss andre". Hurraheioghopp for sosialiststaten....

-k

Når bedrifter går med overskudd, når det genereres verdiskapning, når eierne kan ta ut utbytte, når aksjekursene stiger, - så er det blant annet pga den svetten som den vanlige lønnsmottaker har produsert i sin tjeneste for bedriften. Hadde det ikke vært for den jevne arbeider ville det ikke vært noen penger å hente ut for de på toppen.
Kaka - det er overskuddet.
At noen på toppen bevilger seg selv store tillegg, fallskjermer og diverse bonuser mens vanlige lønnsmottakere formanes til måtehold skaper selvsagt reaksjoner.

Så du må gjerne definere dette med "andres penger", men de pengene kommer fra et sted. Noen har jobbet og slitt for at eierne skal sitte på disse pengene.

Det er et gjensidig avhengighets forhold mellom kapital og arbeidskraft vet du.
Der hensyn og respekt bør gjelde begge veier...

 

[knutinh]

Det er et gjensidig avhengighets forhold mellom kapital og arbeidskraft vet du.
Der hensyn og respekt bør gjelde begge veier...

Det er der jeg faller av lasset.

For oss som ikke har nevneverdi kapital, har vi fått utlevert en stykk capita. Dette kan vi leie ut til de vi måtte ønske. Hvis mitt capita mot formodning skulle være verdifullt for andre så stiller jeg sterkt og kan stille større krav til gjenytelser - basert på avkastningen som kommer av min capita og eiernes kapital (bl.a.)

Jeg har ingen illusjoner om eiernes hensyn og respekt, jeg tror de utnytter mitt hode (og legeme) på samme måte som vi som jobber utnytter deres kapital. I den grad man behandler hverandre respektfullt kan det sannsynligvis forklares med egennytte. Den vanligste modellen er at eierne tar risikoen, mens arbeiderne jobber til fast pris. Det betyr at eierne kan miste alt eller vinne stort, mens arbeiderne er sikret lønna si og ingenting mer eller mindre (så lenge det er drift).

Noen finner det hensiktsmessig å la de ansatte ta del i risikoen ved forskjellige bonus/opsjonsordninger, men det er viktig å merke seg at man da i praksis får mindre lønn, mer risiko og dermed større mulighet til å vinne stort eller ikke gjøre det. Jeg er enig i denne måten å gjøre ting på da jeg tror det skaper eierskap, men det er opp til eiere og arbeidere om de ønsker en slik avtale.

I mine øyne må eierne gjerne være kirkegjengere, drittsekker, kompetente eller lasaroner. Jeg vil selvsagt ha større tillit til en bedrift som fremstår som proff og framtidsrettet enn noen som ikke gjør det. Men min "stemmeseddel" i så måte er hvor jeg velger å jobbe, ikke avisskriverier. Hvis eierne prioriterer å gi lederen 2 mill i lønn og meg minstelønn så kan jeg da ikke klage på det? Det står dem ganske så fritt å signalisere på den måten hvem som er viktig for dem og hvem som ikke er det. Men selvsagt får de ikke min lojalitet og jeg vil bytte hest ved første anledning?

Det er forøvrig interessant hvordan det gikk med den papirfabrikken....

-k