Ut å jazze

roesok

Overivrig entusiast
Ble medlem
04.12.2009
Innlegg
1.113
Antall liker
74
Det er tid for nok en jazzfestival i Molde. Og da skal vi ut å jazze. Dette merkelige uttrykket hører vi mer og mer. Men hva i all verden betyr det? På jazzkonsert? Kanskje det og, men i stor grad handler det nok om alt annet enn jazzmusikken og hva den står for. For når byens besteborgere skal ut å jazze så skal vi være litt cool og laidback. Noen utspjåka klær må hentes fram fra innerst i skapet, solbrillene må på og herrene stiller med rufsete tredagers skjegg. Og kanskje for første og eneste gang våge seg til med en utepils eller tre. Rusle en tur gjennom Storgata, kanskje treffe noen kjente og si: ”Jasså, du er ute og jazzer du også?” Dette er tid for å se og bli sett.

Og de lokale butikkene benytter naturlig nok mulighet til å rette på en ellers laber sommeromsetning. Nå er det ”Jazz tilbud” og ”Jazz salg” over alt. Og så må vi se innom bodene med de samme utdaterte T-skjortemotivene som har hengt der år etter år, kjøpe et sært smykke, høre på panfløytemusikantene, se på de afrikanske trefigurene og trommene og kanskje stikke innom en healer.

Og så har vi kanskje fått eller kjøpt en billett til en jazzkonsert med artister vi aldri har hørt om, og neppe vil like? Om konserten var bra? Nja, når avisene neste dag gir terningkast fem eller seks så var det sikkert kjempebra, men vi skjønte ikke bæra.. Men vi har da vært på en jazzkonsert. Viktig å få fortalt om det. Men saxsoloene til Christer Sjøgren og Vikingarne liker vi mye bedre. Det er jazz som swinger det!

.....................

I en tid da jazzfestivalen mer og mer har blitt en musikkfestival og kjøpefest, så kan det være nyttig med en liten påminnelse om jazzens røtter og hva dette egentlig handler om med dette flotte diktet til Hans Børli:

Gamle, milde Satchmo -
ansikt som hjulspor på sletten, som muld og morild.
Sår på leppene. Blod på munnstykket av messing.
Alltid raser solstormen i dine lungers kløftede tre,
Alltid flyr en ravn på duevinger
fra din søndersungne strupe.
Nowbody knows.........

Ser du alle de hvite hendene, Satchmo? De klapper.
Hender som slo, hender som hengte
hender som splittet et mildt, groende mørke
med hatets brennende kors. Nå klapper de.
Og du spiller, gamle.
Og synger Uncle Satchmo`s Lullaby.
Svetten pipler, brystet hiver.
En sol sitter fast i trompetens skinnende svelg.
Som gråten i en strupe.
..... the trouble I`ve seen.

Hvor ditt arrete smil gjør meg skamfull
over mitt eget stengte ansikt,
mitt knefall for skyggene. Jeg spør deg:
Hvor hentet du kraften til ditt opprør uten hat?
Din skinnende tone av lys som gjennomstråler negernatta? Svar meg, hvor stor sorg skal til.....
hvor stor sorg skal til for å nære en ren glede?
Og trompeten svarer langt borte fra, en røk av sølv:
- Mississippi........
 
Topp Bunn