N
nb
Gjest
Jepp, endringen i coreolis-kraften rett nord vs rett sør for ekvator er rimelig minimal for å si det slik.Ulf-B skrev:
På den andre siden er de meteorologiske virkningene ganske pålitelige mht høy- og lavtrykk ved «høye» breddegrader. Lavtrykk roterer mot klokka i nord og med klokka i sør, og omvent for høytrykk.nb skrev:
mvh
KJ
Det er riktig - og det har først og fremst sammenheng med at slike værsystemer har en lang levetid, slik at Coriolis får tid til å gjøre seg gjeldene - og at de dekker store geografiske områder, hvor Coriolis får anledning til å virke over hele området. Vannet i badekaret starter med veldig lokale turbulenskrefter som langt overstiger det Coriolis kan bidra med - og før Coriolis får tid til å gjøre seg gjeldende, har vannet rent ut.KJ skrev:
Tilbake til utgangspunktet et øyeblikk:
http://primaxstudio.com/stuff/scale_of_universe/
Dette er en morsom illustrasjon, men den er ikke helt korrekt. Det stemmer at det er ca 13,7 milliarder år siden "The Big Bang", men det betyr ikke at radien av det observerbare univers er 13,7 milliarder lysår! Det observerbare univers består av alt som befinner seg slik at lys og andre signaler derfra kan nå oss innenfor de årene som har gått siden Big Bang. Den lille vrien her er at universet utvider seg, slik at objekter som er innenfor horisonten på et gitt tidspunkt vil bevege seg utenfor etter hvert, og at lyset trenger litt tid på å nå frem til oss. Derfor kan vi se "tilbake i tid" og se objekter som nå befinner seg mer enn 14 milliarder lysår unna.
Det lengste vi kan se utover i rommet og bakover i tiden er lyset fra selve Big Bang, rettere sagt strålingsbakgrunnen fra den gangen universet ble transparent, noen hundre tusen år etter Big Bang. Den strålingen har vært underveis i litt mer enn 13 milliarder år, men de stedene den strålingen ble sendt ut fra, befinner seg nå omtrent 46 milliarder lysår unna. Hvis vi har ambisjoner om å observere nøytrinoer eller gravitasjonsbølger, kan vi se gjennom den strålingsgardinen og enda litt lengre tilbake. Derfor regnes radien på det observerbare univers som 46,6 milliarder lysår. (Se http://en.wikipedia.org/wiki/Observable_universe)
En annen, men fortsatt nokså stor sak er at de også har utelatt de største kjente strukturene i universet. Dette er filamenter, membraner og hulrom i et "skum" av galakser og galakseklynger. Disse strukturene har en skala i størrelsesorden 300-500 millioner lysår, mer enn dobbelt så stort som de galakseklyngene som nevnes som største struktur. (Se http://en.wikipedia.org/wiki/Galaxy_filament)
I motsatt ende nevnes strings og preoner, men det er en påfallende mangel på bevis for at slike faktisk eksisterer. Det er derimot mange grunner til å tro at preoner ikke finnes, og det har blitt gradvis mindre grunn til å tro det i løpet av de siste 20-30 årene. Dette må sies å være ganske små ting i forhold til den første giga-misforståelsen av dimensjonene på det de forsøker å illustrere. (Se http://en.wikipedia.org/wiki/Preon)
Når man først tar jobben med å lage en slik animasjon, kunne man da like gjerne gjort den korrekt. Likevel, kul sak, arkiveres under U for "underholdning".
http://primaxstudio.com/stuff/scale_of_universe/
Dette er en morsom illustrasjon, men den er ikke helt korrekt. Det stemmer at det er ca 13,7 milliarder år siden "The Big Bang", men det betyr ikke at radien av det observerbare univers er 13,7 milliarder lysår! Det observerbare univers består av alt som befinner seg slik at lys og andre signaler derfra kan nå oss innenfor de årene som har gått siden Big Bang. Den lille vrien her er at universet utvider seg, slik at objekter som er innenfor horisonten på et gitt tidspunkt vil bevege seg utenfor etter hvert, og at lyset trenger litt tid på å nå frem til oss. Derfor kan vi se "tilbake i tid" og se objekter som nå befinner seg mer enn 14 milliarder lysår unna.
Det lengste vi kan se utover i rommet og bakover i tiden er lyset fra selve Big Bang, rettere sagt strålingsbakgrunnen fra den gangen universet ble transparent, noen hundre tusen år etter Big Bang. Den strålingen har vært underveis i litt mer enn 13 milliarder år, men de stedene den strålingen ble sendt ut fra, befinner seg nå omtrent 46 milliarder lysår unna. Hvis vi har ambisjoner om å observere nøytrinoer eller gravitasjonsbølger, kan vi se gjennom den strålingsgardinen og enda litt lengre tilbake. Derfor regnes radien på det observerbare univers som 46,6 milliarder lysår. (Se http://en.wikipedia.org/wiki/Observable_universe)
En annen, men fortsatt nokså stor sak er at de også har utelatt de største kjente strukturene i universet. Dette er filamenter, membraner og hulrom i et "skum" av galakser og galakseklynger. Disse strukturene har en skala i størrelsesorden 300-500 millioner lysår, mer enn dobbelt så stort som de galakseklyngene som nevnes som største struktur. (Se http://en.wikipedia.org/wiki/Galaxy_filament)
I motsatt ende nevnes strings og preoner, men det er en påfallende mangel på bevis for at slike faktisk eksisterer. Det er derimot mange grunner til å tro at preoner ikke finnes, og det har blitt gradvis mindre grunn til å tro det i løpet av de siste 20-30 årene. Dette må sies å være ganske små ting i forhold til den første giga-misforståelsen av dimensjonene på det de forsøker å illustrere. (Se http://en.wikipedia.org/wiki/Preon)
Når man først tar jobben med å lage en slik animasjon, kunne man da like gjerne gjort den korrekt. Likevel, kul sak, arkiveres under U for "underholdning".
V
vredensgnag
Gjest
Det var da f - la inn en morsom link til en diskusjon på The Guardian vedr. Coriolis-effekten. Hver gang dette kommer opp blir det samme diskusjon, så kan man velge standpunktet man liker best. Og dermed slipper vi å ta diskusjonen igjen her - enig med Asbjørn, tilbake til målestokken.
Prøver igjen: http://www.guardian.co.uk/notesandqueries/query/0,5753,-20326,00.html
Prøver igjen: http://www.guardian.co.uk/notesandqueries/query/0,5753,-20326,00.html
Ja, tilbake til universets utstrekning.
Jeg har alltid tenkt at ved Big-Bang var universets masse konsentrert i et bittelite punkt. Denne massen må jo nødvendivis være sentret i et gigantisk sort hull. Radien på dette sorte hullet - Schwarzschild-radien - fremkommer av en formel som jeg ikke får til å skrive inn her - men massen er helt avgjørende. Stor masse = stor radius.
Da tenker jeg videre at det er denne radien som definerer størrelsen på universet - i den forstand at det er så langt man kan komme. Hit men ikke lenger. Vi bor inni et kjempestort sort hull, og kan aldri komme utenfor den radien som er definert av massen ved Big-Bang. At massen som var i sentrum, eksploderte, gjør ikke Schwarzschild-radien verken større eller mindre - altså er størrelsen på universet sånn sett konstant.
Det er mulig at universet suger til seg masse fra sorte hull utenfor vårt sorte hull - og i så fall vil vårt univers utvide seg - men vi kan aldri komme utenfor den til enhver tid gjeldende Schwarzschild-radien. Skremmende - vi sitter inni et kjempedigert fengsel.
Jeg har alltid tenkt at ved Big-Bang var universets masse konsentrert i et bittelite punkt. Denne massen må jo nødvendivis være sentret i et gigantisk sort hull. Radien på dette sorte hullet - Schwarzschild-radien - fremkommer av en formel som jeg ikke får til å skrive inn her - men massen er helt avgjørende. Stor masse = stor radius.
Da tenker jeg videre at det er denne radien som definerer størrelsen på universet - i den forstand at det er så langt man kan komme. Hit men ikke lenger. Vi bor inni et kjempestort sort hull, og kan aldri komme utenfor den radien som er definert av massen ved Big-Bang. At massen som var i sentrum, eksploderte, gjør ikke Schwarzschild-radien verken større eller mindre - altså er størrelsen på universet sånn sett konstant.
Det er mulig at universet suger til seg masse fra sorte hull utenfor vårt sorte hull - og i så fall vil vårt univers utvide seg - men vi kan aldri komme utenfor den til enhver tid gjeldende Schwarzschild-radien. Skremmende - vi sitter inni et kjempedigert fengsel.
Enda skumlere, etter hvert som tiden går vil mer og mer av universet seile ut forbi horisonten. Ekspansjonen akselererer, slik at våre fjerne etterkommere ikke vil være i stand til å se så langt som vi gjør. Etterhvert vil filamenter og galakseklynger forsvinne over horisonten, slik at "vi" til slutt bare vil se vår egen, nokså utbrente galakse omgitt av tomrom og mørke. Deretter brenner de siste stjernene ut, de hvite dvergene de etterlater seg kjølner og blir svarte, og de svarte hullene fordamper i små poff av Hawking-stråling.
Da blir det mørkt, da. Men det er en stund til, så vi rekker å høre på en del musikk i mellomtiden.
Da blir det mørkt, da. Men det er en stund til, så vi rekker å høre på en del musikk i mellomtiden.
Hm.. Jeg lurer på hva som skjer når all massen som haster av gårde begynner å stange mot universets Schwarzschild-radius? Massen kan ikke komme ut - vi er inni et sort hull, må vite - og ikke kan den bli "hengende" der. Da gjenstår bare at den detter innover igjen.Asbjørn skrev:
Sønnen min nevnte noe om at universet - som ethvert mindre sort hull - kunne fordampe, det også. Men det forutsetter at det er noe utenfor som kan sende inn antipartikler, uten samtidig å sende inn "ekte" masse.
Snurrige greier, dette. Til å bli tankesvimmel av......
V
vredensgnag
Gjest
Si ikke det. Du skal se en av disse HiFi-utviklerne som driver og roter med Quantum-Tunneling plutselig hyperaksellererer prosessen ...Asbjørn skrev:
V
vredensgnag
Gjest
Innen kvanteteori er universell synkronisitet mellom partikler nærmest gitt, om teorien skal ha gyldighet.
Er selv ikke så veldig bekymret for "å slippe ut" eller ikke. Tidsrammen er så hinsides vår fatteevne at det blir ikke en gang en akademisk øvelse å spekulere over det, trur eg.
En tankeøvelse på nivå med en Zen-koan. Universet ekspanderer - hva om alt ekspanderer likt, inkl. alle proporsjoner mellom partikler/atomer/molekyler/osv.
Kunne vi da vært bevisste denne ekspansjonen? Kan den konstateres - når vi selv vokser proporsjonalt likt med alt omkring oss?
;D
Er selv ikke så veldig bekymret for "å slippe ut" eller ikke. Tidsrammen er så hinsides vår fatteevne at det blir ikke en gang en akademisk øvelse å spekulere over det, trur eg.
En tankeøvelse på nivå med en Zen-koan. Universet ekspanderer - hva om alt ekspanderer likt, inkl. alle proporsjoner mellom partikler/atomer/molekyler/osv.
Kunne vi da vært bevisste denne ekspansjonen? Kan den konstateres - når vi selv vokser proporsjonalt likt med alt omkring oss?
;D
Kanskje hele universet vårt rommes i det som bare er som et lite elektron å regne, om man hadde kunnet betrakte det fra et annet ståsted? At vårt univers er ett av elektronene i et megagigantisk superatom.vredensgnag skrev:
Nei - best å sette på litt musikk nå....
Det gjør det ikke. Ikke du heller. Eventuell ekspansjon du måtte konstatere rundt midjen skyldes helt andre forhold. Objekter som er gravitasjonsmessig bundet ekspanderer ikke. Derfor kan du stå der på din lille øy med stjernekikkerten din og legge merke til at fjerne galakser ser ut til å akselerere bort fra deg, mens småting som du selv, jordens bane rundt solen, og galaksen du bor i forblir like store, ihvertfall av denne effekten (det er andre ting som påvirker, akkurat som med midjen din).vredensgnag skrev:
Tja, vi er innenfor en slags Schwarzschild-radius for det observerbare universet, noen titalls milliarder lysår, men det er likevel ikke et sort hull. Schwarzschild-radiusen er ikke det sorte hullet, men bare en grense i rommet rundt. For å komme ut av den sonen må du over lysets hastighet, og det går bare ikke, men forøvrig er det ikke noe spesielt med det kuleskallet.Ulf-B skrev:
Et sort hull er en singularitet i relativitetsteorien, et sted hvor gravitasjonen blir uendelig sterk og materie fordufter inn til et punkt i sentrum. Nå er det enkelte ting som tyder på at det ikke er helt sånn, dvs at "singulariteten" likevel har en eller annen utstrekning, men for å forstå det fullt ut, må vi først forene kvantefysikk og relativitetsteori, dvs utvikle den berømte "Theory of Everything". Stalltipset er at materiens bølgelengde fører til en eller annen form for diffraksjon som sprer singulariteten over et veldig lite område, men altså ikke en ekte singularitet i et matematisk punkt. Vi er ikke helt der ennå. (Hvor er Einstein når vi trenger ham?)
Er ikke den Schwarzschild-radiusen omtrent det samme som jeg beskrev litt lenger oppe, at fjerne objekter etterhvert forsvinner utenfor horisonten, og at lys eller andre signaler derfra ikke vil kunne komme frem til oss lenger?
Jo - du har nok rett i dette med singulariteter. Det som jeg alltid har gått rundt og tenkt på siden jeg lærte om sorte hull for 40 år siden, er at i Big-Bang-øyeblikket må jo denne konsentrerte massen/energien representere en av de største singulariteter man kan tenke seg. Som er - eller kan hende VAR - sentrum i et gigantisk sort hull. Langt der ute er det - eller VAR det - en usynlig grense som vi ikke kunne overskride uten å kunne bryte universets absolutte fartsgrense - lysets hastighet.Asbjørn skrev:
Bare et tenkt kuleskall, men et kuleskall som sier "hit, men ikke lenger". Ingenting som var innenfor i starten kan komme utenfor.
Ingen praktisk betydning - for oss - men for eventuelle intelligente vesener utenfor dette tenkte kuleskallet er det litt ergerlig å tenke på at de aldri vil kunne få noen informasjon om oss og om hva som har foregått i vårt lille univers.
Nå er det heldigvis slik at jeg skal spise myyyye juleribbe før jeg begynner å oppnå nok masse til å få gravitasjon (av betydning) ;DAsbjørn skrev:
"Du er ikke feit før du har tilegnet deg et par satelitter?" ;D ;D ;D
Johan-Kr
Jammen, det er nok noe sånt det er.Ulf-B skrev:
Det er bare snakk om hvilket perspektiv du velger å anta. Det finnes nok ikke noe "størst", like lite som det finnes noe "minst".Ser du steinen som noe fast og uforanderlig, ser du den bare fra ett bestemt perspektiv. I et annet perspektiv er den noe som er i konstant endring og som forandrer form og er i konstant bevegelse.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.883
In 2005, Katie Melua was criticised by writer and scientist Simon Singh for inaccurate lyrics referring to the size of the observable universe ("We are 12 billion light-years from the edge. That's a guess no-one can ever say it's true"). Melua and Singh met, and Melua re-recorded a tongue-in-cheek version of the song that had been written by Singh:
"We are 13.7 billion light-years from the edge of the observable universe; that's a good estimate with well-defined error bars/and with the available information, I predict that I will always be with you".
Later Melua revealed that she 'should have known better' as she used to be a member of the Astronomy club at school.
"We are 13.7 billion light-years from the edge of the observable universe; that's a good estimate with well-defined error bars/and with the available information, I predict that I will always be with you".
Later Melua revealed that she 'should have known better' as she used to be a member of the Astronomy club at school.
vredensgnag skrev:
Hva hvis den ene tvillingen røyker og drikker mens den andre spiser frukt og grønt og trimmer regelmessig? På jorden har det betydning for aldringsprosessen.
Og er det gitt at tvillinger vil eldes likt også på jorden selv om de spiser likt, trimmer likt og røyker like mye?
Gjør man ikke forutsetninger teoretisk som i praksis ikke holder stikk?
Prinsipielt er vel ikke denne diskusjonen vesentlig forskjellig fra de gamle grekernes tankespill i sine symposium.
V
vredensgnag
Gjest
Det er derfor det kalles tankeeksperiment.frans skrev:
Man kan trekke din utledning videre til alle områder der man gjør komparative studier i et forsøk på å isolere effekten av en variabel.
Man kan dikte opp en mengde unntakstilfeller, problemet er at da mister eksempelet sin komparative kraft som pekepinn mot en "sannhet." Her har du hengt deg opp i at de er tvillinger, og at de gjerne må kunne utvikle seg forskjellig.
Men man kunne like gjerne sagt "to født på samme tidspunkt," men siden man innen matematikk liker tydelighet, og fjerner det unødvendige, har man kalt paradokset "Tvilling-paradokset" for at det skal være lettere å fatte utgangspunktet.
Det du gjør er å kludre til hele eksempelet, og det må man gjerne gjøre, selv om det ikke tilfører stort i forhold til hva som skal utledes, nemlig innvirkningen av inertiavarians på tidsforløpet ved hastighetsforskjell i to referanser.
- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.371
- Antall liker
- 990
Haahaa, dagens latterbombe ;D ;Dfrans skrev:
Se så. I går slapp nyheten om at vitenskapen nok en gang må revurdere gamle sannheter om hvordan ting henger sammen. Dette gjelder nyheten om at bakterier kan leve på giftig arsenikk. Noe som nå omdefinerer betingelsene for liv og gir helt nye og større perspektiver.Espen R skrev:
.http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3931972.ece
V
vredensgnag
Gjest
Vitenskapen gjør ikke annet enn å revurdere gamle sannheter, Espen R. Det er første ledd i dens formålssetning. Du synes å ha misforstått og tror den er dogmebevarende. Da tar du helt feil, det domenet tilhører mystisismen, religiøsitet og skrømtfans.
Her har man funnet en bakterie som bytter ut fosfat med arsen, mens den fortsatt anvender de øvrige fem etablerte byggestenene for liv.
Men dette åpner en mulighet for at andre levende organismer er i stand til å gjøre tilsvarende substitueringer - og øker dermed sannsynligheten for at det kan være liv der alle byggestenene vi har observert ikke er til stede.
Det var vitenskapen som oppdaget dette, og som straks kunngjorde det - fremfor å skjule det som "skadelig for dens autoritet."
Her har man funnet en bakterie som bytter ut fosfat med arsen, mens den fortsatt anvender de øvrige fem etablerte byggestenene for liv.
Men dette åpner en mulighet for at andre levende organismer er i stand til å gjøre tilsvarende substitueringer - og øker dermed sannsynligheten for at det kan være liv der alle byggestenene vi har observert ikke er til stede.
Det var vitenskapen som oppdaget dette, og som straks kunngjorde det - fremfor å skjule det som "skadelig for dens autoritet."
Gift er bare spørsmål om mengde. T.o.m. vanlig koksalt er dødelig i ikke altfor store doser - noen få hundre gram på styrten skal etter sigende være nok til å ta livet av en voksen person.Espen R skrev:
Man kjenner en rekke anaerobe bakterier som trives i oksygenfrie miljøer. Ja - ikke bare trives - de kreperer når de kommer i kontakt med oksygen. Andre bakterier lever i undersjøiske svovelskyer - fråtser i et stoff som er giftig for oss.
Alle slike oppdagelser gir nye perspektiver - og jeg er ganske sikker på at leter man iherdig nok på slike ekstremsteder, vil man finne ytterligere eksempler på vellykket tilpasning.
Da misforstår du meg.vredensgnag skrev:
Det jeg "angriper" er dogmetenkningen i diskusjonene/debattene her på HFS. Fordi man hele tiden støtter seg på vitenskapelige sannheter ala 2010, i debattene.
Det blir litt som på samme måte som når man diskuterer "rett" og "galt" uten å vite at rett og galt kun er to filosofiske motesetninger innenfor et menneskelig verdisystem som ikke har noen verdens ting med den endelige virkeligheten å gjøre. De er bare verdier som endrer seg fra en tid til en annen, er i konstant endring. Men vi insisterer gjerne i dag på at dette er uforanderlige verdier som utgjør kjernen i integriteten i samfunnet vårt.
På samme måte i diskusjonene om vitenskapelige sannheter, så argumenterer man med at disse sannheter som man har erkjent i 2010, at dette på en måte er endelige sannheter.
P
Parelius
Gjest
Man bør selvfølgelig støtte seg på vitenskapelige sannheter a la 2051!Espen R skrev:
Du angriper ikke; du vil ha frikort for dine argumenter fundamentert i uvitenheten.
Jeg vil gjerne nyansere de nyansene litt. I noen tilfeller er det mulig å si at "ting er slik, men ikke sånn". For tiden er det et dogme at 2+2=4, og jeg har vanskelig for å se at dette skulle være i spesielt mye endring i overskuelig fremtid. En del ting vet vi med så stor grad av sikkerhet at det skal mye til for å rokke ved det.Espen R skrev:
For meg virker det fornuftig å kreve mer overbevisende bevis jo mer usannsynlig påstanden synes å være. Det er en del ting vi vet at vi ikke vet, eksempelvis hva mørk energi er for noe, og da kan selv vage antydninger være nok til å bikke oppfatningen den ene eller andre veien. Derimot har vi ganske god forståelse av hvordan tid og rom er skrudd sammen i størsteparten av universet gjennom relativitetsteorien. Vi vet også ganske godt hvordan ting fungerer på veldig liten skala gjennom kvantefysikken. Disse teoriene er testet gang på gang innenfor respektive gyldighetsområder, og det har ikke vært spesielt store overraskelser på snart 100 år. Det kan likevel hende at "vi" tar feil, men det trengs ekstremt sterke bevis for å kunne påberope seg noe sånt som teleportasjon eller tidsreiser på makroskopisk skala. Det strider helt enkelt mot alt vi mener å vite om hvordan dette universet er skrudd sammen.
Så finnes det noen tilfeller, når det er ekstremt sterke gravitasjonsfelt innenfor et veldig lite område, hvor begge disse to teoriene må gjelde, men hvor de ikke passer sammen. Derfor har vi altså ingen god forståelse av hva som egentlig foregår innerst i et svart hull. Men det betyr ikke at i morgen blir 2+2=5, eller at det begynner å regne grønne frosker på Nordpolen, eller at mennesker kan teleporteres og reise i tid gjennom kosmiske portaler. Det er helt enkelt tankespinn og tullprat.
P
Parelius
Gjest
Det var ikke slik ment - min og din -, men det vitenskapen ennå ikke vet. Det er hullet og trumfkortet.Espen R skrev:
V
vredensgnag
Gjest
"Mine spinnville innfall har full gyldighet, fordi vitenskapen har innrømmet at den ikke vet alt."
Asbjørn, du har jo flere ganger skrevet denne setningen: "Det er forskjell på åpent sinn og høl i hue".Asbjørn skrev:
Jeg tipper du definitivt plasserer disse påstandene om at denne inderen Prahlad Jani kun skal kunne leve på sollys og ikke mat og vann som oss andre dødelige, i boksen "høl i hue". Fordi dette strider mot alt som biologi-vitenskapen står for.
Etter denne 90-minutters dokumentaren om Prahlad Jani som kom i September ønsker forskerteam fra europa og USA å forske på Jani. Og Jani stiller seg til disposisjon.
Fortsatt 100% sikker på at dette hører under kategorien "høl i hue"?
http://www.in.com/news/entertainmen...bd64a855cf806fa9ecff9dd67ea82272f255-rhp.html
Det ihvertfall jeg sikker på!Espen R skrev:
Det som kommer til å skje er at man skal bevise dette, og da kommer denne inderen til å dø av dehydrering. Og de som tror på dette kommer til å si at det var jammen synd at han døde før man rakk å bevise at han kunne leve uten mat og vann...
Jepp. Jeg er fortsatt helt sikker på at det der er bare tull. De studiene som er fremlagt tidligere hadde så store metodehull at man kunne kjøre en lastebil gjennom dem. Eksempelvis at man ikke engang hadde veid fyren i starten og slutten på forsøket.Espen R skrev:
Likevel, om disse forskerteamene skulle komme frem til noe annet, vil jeg lese rapportene deres med interesse for å prøve å bedømme om bevisene som er fremlagt skulle være så sterke at de skulle rokke ved min overbevisning. For meg er det kjernen, at man faktisk kan være ganske sikker på at "slik er det" og fortsatt ha en formening om hva slags nye fakta som eventuelt skulle få en til å endre oppfatning.
I tilfellet Jani: Hvis et respektert forskerteam fra ett eller flere anerkjente universiteter holder fyren i glassbur en måneds tid med så mye sollys han bare måtte ønske, men garantert ingen tilgang til hverken mat eller vann, og løpende målinger av biologiske parametre under hele forsøket viser at blodsukkernivået hans holdt seg oppe, blodprosenten er konstant, ingen ting tyder på dehydrering, og han holder (eller øker!) vekt i løpet av forsøket, og denne studien blir akseptert for publikasjon i enten The Lancet eller New England Journal of Medicine, ja, da vil jeg også sette meg litt opp i stolen.
Inntil da anser jeg dette som bare tull, og vil tillate meg å antyde at å skulle tro på dette med bakgrunn i den informasjonen som foreligger nå forutsetter et så åpent sinn at hjernen står i akutt fare for å falle ut, ja.
Ok. For meg er denne saken "åpent sinn".Asbjørn skrev:
Det virker litt søkt at et 30-talls leger/forskere/pleiere ved denne institusjonen hvor Jani var testet skal være "beskyttere" av Jani, slik som kritikerne hevder, og latt ham drikke og spise. Hva har de å oppnå? status? penger?
Eller at Jani er en så skarp illusjonist at han klarer å lurer alle sammen. Dette virker også lite troverdig.
V
vredensgnag
Gjest
Morsomme, slike "jeg spiser ikke" typer.
Jani fikk besøk, hadde en krok han kunne gå til der cctv ikke så ham og var også jevnlig utenfor cellen, i tillegg til at han gurglet vann usedvanlig mye.
Han her er enda morsommere. Han ble avslørt på vei ut fra en McD, og da fant han på denne unnskyldningen.
On his website, Brooks states that his potential followers must first prepare by combining the junk food diet with the meditative incantation of five magic "fifth-dimensional" words which appear on his website.[24][25] In the "5D Q&A" section of his website Brooks explains that cows are fifth-dimensional (or higher) beings that help mankind achieve fifth-dimensional status by converting three-dimensional food to five-dimensional food (beef).[26] In the "Question and Answer" section of his website, Brooks explains that the "Double Quarter-Pounder with Cheese" meal from McDonald's possesses a special "base frequency" and that he thus recommends it as occasional food for beginning breatharians.[27] He then goes on to reveal that Diet Coke is "liquid light".[27] Prospective disciples are asked after some time following the junk food/magic word preparation to revisit his website in order to test if they can feel the magic.[25]
Jani fikk besøk, hadde en krok han kunne gå til der cctv ikke så ham og var også jevnlig utenfor cellen, i tillegg til at han gurglet vann usedvanlig mye.
Han her er enda morsommere. Han ble avslørt på vei ut fra en McD, og da fant han på denne unnskyldningen.
On his website, Brooks states that his potential followers must first prepare by combining the junk food diet with the meditative incantation of five magic "fifth-dimensional" words which appear on his website.[24][25] In the "5D Q&A" section of his website Brooks explains that cows are fifth-dimensional (or higher) beings that help mankind achieve fifth-dimensional status by converting three-dimensional food to five-dimensional food (beef).[26] In the "Question and Answer" section of his website, Brooks explains that the "Double Quarter-Pounder with Cheese" meal from McDonald's possesses a special "base frequency" and that he thus recommends it as occasional food for beginning breatharians.[27] He then goes on to reveal that Diet Coke is "liquid light".[27] Prospective disciples are asked after some time following the junk food/magic word preparation to revisit his website in order to test if they can feel the magic.[25]