|
Saken har da med pitdyben på CDKJ skrev:
Trekker du ut proppen i badekaret syd for ekvator, vil du oppleve at vannet dreier til venstre, så akkurat det eksemplet ...Espen R skrev:
Det er også et spørsmål om det spørsmålet du stiller er meningsfullt ... The resturant at the end of the Universe.Snickers-is skrev:
Så enkelt kan det sies ;Dvredensgnag skrev:
GPS-systemet tar for øvrig hensyn til relativitetsteorien, siden en klokke på jorden og i satelittene ikke går like fort pga større hastighet på satelittene men samtidig svakere gravitasjon siden de er lengre unna masse (jorden). Hadde ikke ingeniørene tenkt på dette, ville misvisingen øke med ca 10 kilometer pr dag(!). Tidsforskjellen på klokkene er 38 mikrosekunder (klokkene i statelittene går raskere). Klokkene i satelittene går 7 mikrosekunder senere pga hastigheten men får 45 mikrosekunder raskere pga at gravitasjonsfeltet er svakere.ØivindJ skrev:
Men poenget i dette programmet var at du egentlig ikke trenger avanserte tekniske instrumenter for å se og skjønne symetrien i universet, det er nok å bare observere ditt eget nærmiljø. Instrumentene bare bekrefter det filosofene alltid har visst.vredensgnag skrev:
Filosofihistorien er vel først og fremst full av folk som har bommet kapitalt på hvordan naturen er satt sammen...Espen R skrev:
Innsikten om hvordan verden henger sammen kommer fra naturvitenskapen. Det har vært masse artige teorier opp gjennom tidene, men fellesnevneren for de er at de i svært begrenset til ingen grad har vært korrekte (i alle fall så langt jeg har kjennskap til).Espen R skrev:
Finnes det også fjernlyshastighet?vredensgnag skrev:
Men vær klar over at mange av de offisielle vitenskapelige sannheter ala 2010 vil måtte omskrives om noen år. Jo større perspektiver som åpner seg for oss, desto større perspektiver vil åpne seg. Den ytterste virkelighet om hvordan ting henger sammen er nok hinsides av hva vi i dag evner å skjønne.nb skrev:
Men Espen har slik sett et poeng. Euclid og Pythagoras kunne utlede mye fra å observere det nære. Og flere har funnet vesentlige vitenskapelige læresetninger i en bregneskog.Espen R skrev:
Halogenfart. Kunne nok stått nærlysets-hastighetBarbaresco skrev:
Bruken av uttrykket "vitenskaplige sannheter" vitner kun om at man har liten forståelse av hva vitenskap er.Espen R skrev:
Hmm, jeg tror ikke dette er helt riktig. Den lokale klokken går med en takt som avhenger av både gravitasjon og hastighet. Dette er høyst målbart og sammenlignbart "etter landing". For eksempel vil en cesiumklokke som har blitt transportert over Atlanteren med rutefly og tilbake igjen ha et målbart tidsavvik fra en klokke som har stått bom stille. Klokken som har vært på flytur vil netto gå litt fortere, ettersom effekten av svakere gravitasjonsfelt i høyden er sterkere enn effekten av økt hastighet. Dette har vært forsøkt, og resultatet stemte med teorien. En ustabil elementærpartikkel som slynges ut fra en supernova med nær lysets hastighet vil ha en lengre halveringstid enn tilsvarende partikler i ro, noe som også kan observeres direkte. Effekten har blitt målt ved så lave hastigheter som 10 m/s. Det er ingen resynkronisering av klokker i forbindelse med nedbremsing, det anviste klokkeslettet på en transportert klokke kommer an på historikken. Akselerasjon og retardasjon forteller bare hvilken som har vært i bevegelse og hvilken som har stått stille.vredensgnag skrev:
At vitenskapen nå ser dypere ut i universet vil ha den effekt at massene her på jorden løftes opp fra det dype religiøse mørket. Og det er jo en forutsetning for at arten på sikt kan overleve.vredensgnag skrev:Men Espen har slik sett et poeng. Euclid og Pythagoras kunne utlede mye fra å observere det nære. Og flere har funnet vesentlige vitenskapelige læresetninger i en bregneskog.Espen R skrev:
Men det er mye fri fantasi innen filosofi av slaget som ikke tåler møtet med virkeligheten, og der menneskets evne til å gradvis se lenger ut og lenger inn har utgjort en kritisk prøve for vår evne til å se rette sammenhenger. Den prøven består vi mennesker på utrolig vis ved hjelp av fornuftsbasert empiri ... på mange vis kan man begynne å tro at vi forstår hurtigere enn det var meningen at sammenhengene skulle avdekkes. Forståelseshorisonten går i nærlyshastighet for tiden, for å si det slik.
Vitenskapen er mer utrolig enn den mest sanseløst syrede SciFi-fabulering, og kan by på de villeste opplevelser - helt uten hvit frakk, om ønskelig.
Dilatasjonen er en funksjon av økt masse pga økt hastighet - fenomenet er et faktum på hver plattform, i forhold til hverandre (satelitt og jorden). Men når disse plattformene sammenføres, så blir faktoren masse ens, og følgelig også tidsopplevelsen. Tidsopplevelsen er uens når faktoren masse (M) er ulik pga ulik fart (V).ØivindJ skrev:
Skulle ønske jeg delte din optimistiske oppfatning her. Vi har erstattet organisert religion med en mengde ukritisk sludder - anything goes. Og om noe, er selve kjernen i det vitenskapelige prosjektet under angrep, fra parter som har vikarierende motiver for å så tvil om vitenskapelig funderte teser.Espen R skrev:At vitenskapen nå ser dypere ut i universet vil ha den effekt at massene her på jorden løftes opp fra det dype religiøse mørket. Og det er jo en forutsetning for at arten på sikt kan overleve.vredensgnag skrev:Men Espen har slik sett et poeng. Euclid og Pythagoras kunne utlede mye fra å observere det nære. Og flere har funnet vesentlige vitenskapelige læresetninger i en bregneskog.Espen R skrev:
Men det er mye fri fantasi innen filosofi av slaget som ikke tåler møtet med virkeligheten, og der menneskets evne til å gradvis se lenger ut og lenger inn har utgjort en kritisk prøve for vår evne til å se rette sammenhenger. Den prøven består vi mennesker på utrolig vis ved hjelp av fornuftsbasert empiri ... på mange vis kan man begynne å tro at vi forstår hurtigere enn det var meningen at sammenhengene skulle avdekkes. Forståelseshorisonten går i nærlyshastighet for tiden, for å si det slik.
Vitenskapen er mer utrolig enn den mest sanseløst syrede SciFi-fabulering, og kan by på de villeste opplevelser - helt uten hvit frakk, om ønskelig.
Men avviket i tid for en gps-satellit i forhold til oss her på jorden økte pr. dag.vredensgnag skrev:
Fortsatt uenig i dette. Anta at du har to cesiumklokker og setter den ene på toget slik at den beveger seg bortover jordens overflate, altså med konstant gravitasjonsfelt. Send den på en rundtur f eks via Oslo, Göteborg og Stockholm. Noen ganger beveger den seg ganske fort, andre ganger akselerer eller retarderer den, noen ganger står den helt stille, alt sammen relativt (!) til den klokken som fortsatt befinner seg på Oslo S. Når klokken på toget beveger seg, vil den oppleve en liten tidsdilasjon, altså at klokken går litt saktere enn om den sto stille. Det er hastigheten akkurat da som avgjør, ikke den deriverte av hastigheten (akselerasjon/retardasjon).vredensgnag skrev:
Jeg tror du tar 180 grader feil her. Klimaendringer som menneskeskapte er nettopp et angrep på den empiribaserte vitenskap. Det er intet mindre enn en hypotese og en dårlig fundamentert en. Dette er åpenbart hvis du komfererer den vitenskapelige literaturen istedet for tabloidpressa.vredensgnag skrev:
http://www.fourmilab.ch/etexts/einstein/specrel/www/From this there ensues the following peculiar consequence. If at the points A and B of K there are stationary clocks which, viewed in the stationary system, are synchronous; and if the clock at A is moved with the velocity v along the line AB to B, then on its arrival at B the two clocks no longer synchronize, but the clock moved from A to B lags behind the other which has remained at B by(up to magnitudes of fourth and higher order), t being the time occupied in the journey from A to B.
It is at once apparent that this result still holds good if the clock moves from A to B in any polygonal line, and also when the points A and B coincide.
If we assume that the result proved for a polygonal line is also valid for a continuously curved line, we arrive at this result: If one of two synchronous clocks at A is moved in a closed curve with constant velocity until it returns to A, the journey lasting t seconds, then by the clock which has remained at rest the travelled clock on its arrival at A will besecond slow. Thence we conclude that a balance-clock at the equator must go more slowly, by a very small amount, than a precisely similar clock situated at one of the poles under otherwise identical conditions.
Sorry, det er nok bare en myte.vredensgnag skrev:
