Jeg prøver etter beste evne å holde meg unna diskusjoner, da det fort «tar av» og jeg blir fort for engasjert. Koser meg heller med disse personlige trådene, da går det gjerne mer rolig for seg
Ja det tar litt lett av på slike tråder,men litt moro lell
Men det er jammen mange som er litt hårsåre når det kommer til egne merker
mvh
He he, vi har begge vært innom disse trådene i dag. Siden jeg ikke har fått øst ut noe som helst over telefonen i dag (hvor i h... er den jævla saken?) så har jeg hatt endel å melde i dagens store diskusjoner. Ut fra det jeg har opplevd i dag, med godt humør og ingen irritasjon for en gangs skyld, så vil jeg stille to spørsmål til mine litt mer romslige venner i hurrahølete og omkringliggende galehus:
- Hvor alvorlig er det mulig å ta hobbyen vår på en skala fra 1 til 10? Foreløpig konklusjon fra min side er et sted mellom 13 og 15.
- Hvor personlig forhold kan folk ha til eget utstyr, og er det mulig å ha et romantisk evt. seksuelt forhold til sitt stereoanlegg? Et team av psykologer, psykiatere og jurister er satt på saken. De skal vurdere om en seksuell lavalder for hifi må inn i straffeloven.
Jeg har personlig hatt mindre alvorlige forhold med en rekke kvinner enn det mange hififreaks har med sin hobby. Kanskje jeg er dypt sjalu over hvor blind kjærlighet kan være og egentlig ønsker å krype til køys med mine vakre rørforsterkere? Bassporten til MonoPulse har forresten sånn passe diameter, hmmm....
En ting er sikkert, tvisyn er ikke noe som er verdsatt. Fravær av humor er påkrevd, for den farlige humoren kan slumpe til å lage vitser om eksistensielle problemer som "alle vet" er viktigere enn både sultende barn i Afrika og krigen i Syria. Man kommenterer spissformulerte tåpeligheter fra internasjonale guruer med vittighet og det blir tolket som personangrep på faktiske deltakere på diskusjonen. Alt tolkes personlig som om man fullt ut identifiserer seg selv med teknologi og personer man ikke kjenner engang. Jeg tror jeg skal være forsiktig med å uttrykke at jeg misliker Ivor Tiefenbrun i fare for at eiere av Linn tror det er dem jeg kaller tullinger.
Selv har jeg planer om å slutte å høre på musikk som ikke enten er direktegravert vinyl eller opptak på HDD for CD og nedlasting. For hvis jeg hører for mye på musikk som opprinnelig er tatt opp på magnetbånd så vil jeg tydeligvis ende som nazist, siden det var på oppdrag for naziregimet at tyske teknikere fant opp teknologien på trettitallet. Og da har jeg ikke kommet til musikken engang. Geirr Tveits vakre musikk med inspirasjon fra norsk natur må jeg slutte å høre på, det vil jo også kunne gjøre meg til nazist. Jeg bør vel også være forsiktig med favoritter som Robert Wyatt, for da vil jeg selvfølgelig ende opp med å bli trotskist.
Eller skal jeg gi faen i hele greia og spre om meg med humor, selvironi og dumheter som stempler meg for all evighet? Tror svaret er klart, jeg er helt klart for dum til å gjøre noe annet enn å være den klovnen jeg faktisk er.