Trenger fysikkhjelp med en idé jeg har.

[Vidar Øierås]

Rett som det er får jeg litt pussige idéer. Satt og Youtubet litt og fant en eksentrisk girpumpe (Brukes gjerne som oljepumper). Disse pumpene har en litt genial måte å virke på. Nedenfor er en animasjon som viser hvordan en slik pumpe roterer. En eksentrisk 4-tannet rotor inni en innvendig 5-tannet ytre rotor.

Så vet jeg at ved å pumpe væske inn i f.eks høyre side, vil denne pumpa begynne å rotere mot-urs.
I animasjonen er denne pumpa (ikke brukt som pumpe) nemlig magnetisert utenfra av magneter som ikke roterer med girene. Det ytre giret (som er laget av jern) er magnetisert med S og N på hhv. høyre og venstre side, mens det eksentriske giret er magnetisert ovenfra med en S-pol. Tanken er å få et magnetisk frastøt på høyre side og magnetisk tiltrekning på venstre side. Så sier noe meg at kraft er lik motkraft. Så egentlig skal ikke denne greia begynne å rotere.

Så kjørte jeg en simulering på denne greia, og fant at dreiemomentet er omtrent den samme på begge girene, men hver sin vei. Dreiemomentet er så og si konstant jevnt hele tiden. Min første tanke var da at dette kunne jeg forvente. Men SÅ kommer problemet:
Det eksentriske giret som har samme dreiemoment som det ytre giret, roterer med 20% høyere turtall pga. girforholdet!
Hvis jeg har forstått riktig, så er energien som utvikles i en motor altså dreiemoment x turtall. Hvis det eksentriske giret roterer 20% raskere, men med samme dreiemoment som det ytre giret, vil ikke da det eksentriske giret "vinne" og dermed selvstarte en rotasjon - i dette tilfellet mot-urs?

Kanskje jeg ikke er den skarpeste osten på kjeksen når det kommer til fysikk og magnetisme og sånn, så jeg trenger en god forklaring på hvordan denne idéen vil fungere i praksis. Jeg vet jo egentlig at vi ikke kan skape energi ut av ingenting, men jeg ser ikke helt hvor problemet ligger.

Vidar

 

[Hay]

Hvis jeg forstår prinsippet riktig så er den indre rotoren magnetisert ovenfra (rett imot bildet)? I så fall tror jeg ikke dette prinsippet vil fungere ettersom polene er vendt 90 grader i forhold til hverandre, og dermed ikke få kraft nok til bevegelse.

 

[Vidar Øierås]

Hvis jeg forstår prinsippet riktig så er den indre rotoren magnetisert ovenfra (rett imot bildet)? I så fall tror jeg ikke dette prinsippet vil fungere ettersom polene er vendt 90 grader i forhold til hverandre, og dermed ikke få kraft nok til bevegelse.

Det kan kanskje hende, men magnetismen vil bøye av fra vertikal til horisontal ut til sidene for å returnere til motsatte pol på den magneten som magnetiserer rotoren. Har simulert ved å plassere fire magneter som peker utover mot "veggen" inni den ytre rotoren (Radial magnetisering). Det blir omtrent det samme, men med kraftigere magnetstyrke. Uansett hvordan jeg vrir og vender på simuleringen, omstendighetene, størrelser, etc. så er dreiemomentet den samme i begge rotorene. Det kan selvsagt være en "bug" i softwaren, men samme software er pinlig korrekt på alle andre simuleringer som er gjort.
Testet for sikkerhets skyld helt sirkulære rotorer, og med fortsatt eksentrisk rotor i midten, men det gir 0 dreiemoment - som forventet. Så tennene på girene har noe for seg for å ha en innfallsvinkel å dytte og trekke rotoren rundt på.
Jeg har faktisk sovet fryktelig dårlig i natt pga. dette ;D Det irriterer meg grenseløst å ikke finne ut årsaken til resultatene - for det ER umulig å skape energi ut av ingenting. Det er i alle fall en akseptert sannhet innen fysikken - eller kanskje det er en økonomisk akseptert sannhet? Mange oppfinnere har blitt drept fordi de har funnet en måte å skaffe billig energi på... :

Vidar

 

[coolbiz]

moment = kraft X arm, så noe synes å være feil med din antagelse om at de to momentene er like..

 

[norcad]

Perpetuum mobile!

http://www.google.com/url?sa=t&source=web&cd=5&ved=0CDMQtwIwBA&url=http%3A%2F%2Fvideo.google.com%2Fvideoplay%3Fdocid%3D553061720631716456&ei=7D_mTLaIOMqfOrHp8OYL&usg=AFQjCNHX7I9dzbi4Gtvi7d0zycO0iOz-1g

 

[Oblivion]

Jeg har faktisk sovet fryktelig dårlig i natt pga. dette ;D Det irriterer meg grenseløst å ikke finne ut årsaken til resultatene - for det ER umulig å skape energi ut av ingenting. Det er i alle fall en akseptert sannhet innen fysikken - eller kanskje det er en økonomisk akseptert sannhet? Mange oppfinnere har blitt drept fordi de har funnet en måte å skaffe billig energi på... :

Vidar

Der ER umulig å skape energi ut av "ingenting"...
Men definisjonen av "ingenting" er stadig i forandring - så hvem vet...

Det er vel ca. 100 år siden Tesla fant en måte å skape energi ut av "ingenting",
men dette har forblitt en godt skjult hemmelighet for almenheten...

Dagens sivile forskere og ingeniører er på "sporet" og kan utnytte jordmagnetismen til fremdrift på skip.
Foreløpig greier de vel å oppnå en hastighet på ca. 4 knop.

Vi får håpe du ikke har funnet opp en perpetuum mobile og dermed slipper å bekymre deg for de tenkte konsekvensene ;D

 

[Vidar Øierås]

moment = kraft X arm, så noe synes å være feil med din antagelse om at de to momentene er like..

Et konkret eksempel fra én av simuleringene:

Tok en mer gjennomgående test i går kveld. Det ser ut som dreiemomentet i den eksentriske rotoren er omtrent 9 prosent høyere enn den ytre rotoren. Dette strider helt klart mot det jeg har lært om utveksling hvis vi skal bevare energioverføringen 1 til 1. På en modell med 5cm diameters ytre rotor, ga i snitt 1.41Nm, mens den eksentriske og mindre rotoren ga i snitt 1.54Nm. Dette er for det første 9% forskjell - feil vei! Det burde være omvendt. Så regnet jeg ut kraften ved de to rotorenes fysiske radius. De er på den ytre- og eksentriske rotoren på hhv. 56,4N og 77N. Det er en forskjell på 20,6N, som da blir til overs! Jeg skjønner ikke dette!

Vidar

 

[Snickers-is]

Jeg tror du har en svakhet i simmuleringen din. Hvordan er den utført (i hvilket program)?

Hva i modellen er det som tilsier at kraften mot venstre er større øverst på det lille gearet enn nederst? Fra den permanente magneten utenfor modellen skulle man kunne tegne en vektor direkte mot sentrum av det lille gearet. Fra hver av de to vektorene (fra hver sin pol) vil det virke krefter 90 grader på vektoren, og de vil være like store i begge retninger, både på nordpolsiden og på sydpolsiden.

 

[Snickers-is]

Nå tror jeg at jeg ser hva som er feil. Får du noen hastighet ut av simmuleringen din? Jeg tror du har et teoretisk dreimoment ved 0rpm, noe som ikke gir noen effekt.

 

[Vidar Øierås]

Nå tror jeg at jeg ser hva som er feil. Får du noen hastighet ut av simmuleringen din? Jeg tror du har et teoretisk dreimoment ved 0rpm, noe som ikke gir noen effekt.

Det kan være et viktig poeng. Dette med dreiemoment i elektromotorer handler vel også om samme ting. Den kan holdes stille, men du har fortsatt dreiemomentet. Jeg tenker i alle fall slik at et gitt stillestående dreiemoment er potensiell energi. Løses den ut så konverteres den gradvis til kinetisk energi, på samme måte som gravitasjonen som påvirker et objekt. Objektet har også potensiell energi inntil det begynner å falle ned, men ingen energi så lenge den står stille.

Magnetisme er også potensiell energi.

Uansett, har du gitt meg en viss mulighet til å sove bedre til natta )))

 

[Snickers-is]

Hmm, la oss si du har to teoretisk ideelle bokser. Du plasserer dem inntil hverandre, så tett at det ligger et trykk mellom dem. Dette er da en kraft men ingen energi. Jeg tror du har noe av samme situasjon.

 

[Asbjørn]

Det er vel ca. 100 år siden Tesla fant en måte å skape energi ut av "ingenting",
men dette har forblitt en godt skjult hemmelighet for almenheten...

Dagens sivile forskere og ingeniører er på "sporet" og kan utnytte jordmagnetismen til fremdrift på skip.
Foreløpig greier de vel å oppnå en hastighet på ca. 4 knop.

Tesla arbeidet med å høste energi fra jordens magnetfelt, blant mye annet han holdt på med. Det er ikke mer fra "ingenting" enn innhøsting av energi fra andre naturlige energikilder, som f eks vindkraft, solenergi eller geotermisk energi. Problemet er den lave energitettheten i magnetfeltet, som gjør at en "innhøster" må bli ganske digre og dyre greier. Det gjør noe med lønnsomheten i prosjektet. I tillegg var Tesla selve prototypen på "mad scientist", noe som ikke akkurat styrket de kommersielle mulighetene.

Jeg har ikke hørt om noe slikt som fremdriftsmaskineri på skip. Det forundrer meg litt om det fungerer. Har du en link eller annen referanse?

Edit: For en liten smaksprøve på geniet i aksjon, les denne:
Tesla predicts ships powered by shore beams

In his room at the Hotel New Yorker, dressed in a blue bathrobe, blue socks and red slippers, Dr. Tesla expounded the principles of his fabulous method of power transmission - a method which he has been developing at irregular intervals from as far back as 1897. The virtues of stratosphere transmission, he said, lay not only in its potential increase of a vessel's speed but also in its power to eliminate the dangers of nocturnal navigation.

In short, high-tension currents of electricity passing through the stratosphere would light the sky and to a degree turn night into day. With power plants stationed at intermediate posts such as upon the Azores and Bermuda, vessels could cross the Atlantic, propelled and safeguarded at the same time by electricity generated ashore. There would no longer be danger of boiler explosions nor hazards of collisions at sea. Even on moonless, cloudy nights, there still would gleam overhead the faint rays of surging electrical currents, so strong that pilots would be able to distinguish objects miles away.
...

"I will confess that I was disappointed when I first made tests along this line on a large scale. They did not yield practical results. At the time I used about 8,000,000 to 12,000,000 volts of electricity. As a source of ionizing rays I employed a powerful arc reflected up into the sky. At the time I was trying only to connect a high tension current and the upper strata of the air, because my pet scheme for years has been to light the ocean at night.

Det gjaldt altså energioverføring fra en kraftstasjon på land til et skip ute på havet ved å skyte en elektrisk "stråle" gjennom stratosfæren, med flombelysning av hele Atlanterhavet som en ettertraktet bivirkning.

You just gotta love the guy.

 

[Delle]

Mange oppfinnere har blitt drept fordi de har funnet en måte å skaffe billig energi på... :
Vidar

Konklusjonen må bli at du får en billig livsforsikring ved å la være å løse dette problemet... ;D

Mvh

 

[Vidar Øierås]

@Delle Det er ingen vei utenom å prøve. Da får kona en haug med forsikringspenger, og hun blir kvitt et "problem". Såpass unner jeg da mitt elskede spetakkel

@Snickers Dette med boksene kan jeg ikke helt se sammenhengen med. Er de perfekte i overflaten, kan de faktisk komme så tett at du ikke får dem fra hverandre. Fenomenet kalles ett eller annet jeg ikke husker i farta. Det er noe med at gravitasjonen mellom dem på en eller annen måte "ønsker" å gjøre disse to boksene til hel ved.

Vidar

 

[Vidar Øierås]

Jeg tror du har en svakhet i simmuleringen din. Hvordan er den utført (i hvilket program)?

Hva i modellen er det som tilsier at kraften mot venstre er større øverst på det lille gearet enn nederst? Fra den permanente magneten utenfor modellen skulle man kunne tegne en vektor direkte mot sentrum av det lille gearet. Fra hver av de to vektorene (fra hver sin pol) vil det virke krefter 90 grader på vektoren, og de vil være like store i begge retninger, både på nordpolsiden og på sydpolsiden.

Simuleringen er statisk. Slik jeg ser for meg, så vil de magnetiske feltlinjene hovedsakelig følge materialet i den ytre rotoren øvers og nederst, og ikke forhindre den eksentriske rotoren i å passere fra N til S. Men når en tann på det eksentriske hjulet har kommet et stykke, vil de feltlinjene som som tar "luftlinjen" sørge for å skyve fra seg den eksentriske rotoren, ved å øke avstanden mellom dem. Den øker avstanden helt til denne tanna er på topp. Derfra trekkes den mot den andre polen ved å redusere avstanden til N polen på vei ned mot bunn.

Videre vil den eksentriske rotoren ha en N pol i midten ift ytterkanten. Denne eksentriske N polen sammen med ytterkantens S pol er mer nøytral ift. begge polene som kommer fra sidene, fordi den tanna som er helt i bunn blander seg inn med både N og S polen, og som en del av materiale som leder magnetfeltet fra N til S polen, og dermed vil den tvinges hverken med- eller moturs der nede. I toppen derimot er det annerledes. For der styres retningen av tanna mot venstre av polene på sidene fordi mesteparten av den eksentriske S pol ligger i veien for magnetfeltet mellom N og S på magnetene på hver side og tvinges moturs. Det er min teori i alle fall på hva som tilsier at kraften mot venstre er større øverst på det lille giret enn nederst.

Det er vrient å "se" alt som skjer her, så helt garantert er det en masse som blir oversett.

Vidar

 

[vredensgnag]

Det er vel ca. 100 år siden Tesla fant en måte å skape energi ut av "ingenting",
men dette har forblitt en godt skjult hemmelighet for almenheten...

Ja, for er det noe vi ser med stor hyppighet, så er det at man skjuler slikt... sukk.

 

[Vidar Øierås]

Legger ved et bilde fra simuleringsprogrammet FEMM 4, som viser feltlinjene som krysser begge de roterende tannhjulene. Kanskje dere gutta ser noe jeg ikke ser, noe som endelig kan bekrefte hvor mine antagelser tar feil
Blått/rødt er magneter... Det andre er ferromagnetisk materiale og luft.

 

[Ulf-B]

Hvis du har to statiske magnetfelt som samspiller, vil systemet låse seg i en eller annen posisjon. Det enkleste eksemplet er to kompassnåler som påvirker hverandre. De vil prøve å bite hverandre i halen - og står deretter altså bom fast. Eneste måten å skape rotasjon ved hjelp av magnetfelt er å endre magnetfeltene. Det enkleste er når man plutselig forandrer strømretningen i en spole - da vil poler som tiltrakk hverandre, plutselig frastøte hverandre - og man får bevegelse. Men når man gjør det, tilfører man energi. Ikke noe hokus pokus sånn sett. Med forbehold om at jeg har misforstått hele opplegget her.

 

[Vidar Øierås]

Hvis du har to statiske magnetfelt som samspiller, vil systemet låse seg i en eller annen posisjon. Det enkleste eksemplet er to kompassnåler som påvirker hverandre. De vil prøve å bite hverandre i halen - og står deretter altså bom fast. Eneste måten å skape rotasjon ved hjelp av magnetfelt er å endre magnetfeltene. Det enkleste er når man plutselig forandrer strømretningen i en spole - da vil poler som tiltrakk hverandre, plutselig frastøte hverandre - og man får bevegelse. Men når man gjør det, tilfører man energi. Ikke noe hokus pokus sånn sett. Med forbehold om at jeg har misforstått hele opplegget her.

Det du skriver her, er helt i tråd med mine erfaringer hittil, og du har nok ikke misforstått. Alle typer elektromotorer fungerer på den måten du beskriver med skiftende plaritet.
Det har riktig nok så langt vært én ting som har satt griller i hodet, og det er denne idéen da som "dessverre" dukket opp som et resultat av en inspirasjon jeg fikk etter å ha studert oljepumper - av typen som vises i animasjonen innledningsvis. Tenkte nemlig slik at hvis vi erstatter overtrykk og undertrykk med hhv. frastøtende og tiltrekkende magnetiske krefter, gjør det samme biffen, og får pumpa til å gå. Dermed var eksperimentene i gang.

Siden dreiemomentet peker konstant i hver sin retning, vil den eksentriske rotorens tenner stange imot samme side av tennene i den ytre rotoren til enhver tid, og de ville "sloss" om hvem som er sterkest - en slags "drakamp".

Så kom pølsa på grillen: Det er faktisk litt høyere dreiemoment (Nm) i den lille eksentriske rotoren, enn det er i den store - ca 7 -> 10% mer. Siden diameteren også er mindre på den eksentriske rotoren blir kraften ved dens radius mye sterkere enn den motkraften som representeres av radiusen på den ytre rotoren.

I utallige simuleringer jeg har foretatt av magnetmotorer, har alle hatt til felles at de simulerer et varierende dreiemoment som veksler likt mellom positiv og negativt dreiemoment, likt antall ganger hver i løpet av en runde. Summen av disse simuleringene er altså 0 dreiemoment - typisk eksempel er kompassnålene du nevner.
Det som er den helt store forskjellen i dette tilfellet nå, er at dreiemomentet IKKE endrer seg i det heletatt. Det er tilnærmet konstant. Og samtidig er den sterkere på den minste rotoren. Summen er altså ikke 0, og gir dermed potensielt sett et energioverskudd, som avhenger av turtall. Kanskje det er et resultat av at begge rotorene deler de samme magnetfelter, og at de derfor ikke følger normale regler for energioverføring i en girutveksling?

Normalt ville en girutveksling som er 4:5 gi eksempelvis et dreiemoment på hhv 5Nm og 4Nm, og et omdreiningertall som er hhv. 4 og 5. Det må være slik for å konservere energioverføring 1:1 hvis étt av hjulene drives. Det virker ikke som det er slik med denne bedritne idéen her - skal vel få søvnproblemer i natt også :

Vidar

 

[Ulf-B]

OK - da skjønner jeg. Det kan godt hende - som du sier - at dreiemomentet er størst i den lille eksentriske rotoren i startøyeblikket. I det du slipper det hele løs. Men det dreiemomentet vil bare virke til det ikke virker lenger. Det blir som om du legger et lett lodd og et tungt lodd på en skålvekt. Visst får du bevegelse - men det ender alltid opp med at det tunge loddet ender opp nederst, mens det lette loddet ender opp øverst. Og der stopper det. Skal du få ytterligere bevegelse, må du legge på nye lodd - eventuelt fjerne noe på den ene skålen - men det koster akkurat like mye energi som du kan få ut av den nye bevegelsen du skaper.

Samme med magnetfeltet. Den initielle potensielle energien som ligger der fordi magnetfeltene ikke har tilpasset seg hverandre 100%, skaper en kortsiktig bevegelse. Dette har ingenting med girutvekslinger å gjøre - dette er bare er en tilpasning til det mest energieffektive likevektspunktet. Når rotoren flytter på seg, endres også magnetfeltene - slik at det ikke lenger oppstår noe moment i likevektspunktet. Og når "maskinen" din først har havnet der - i likevektspunktet - er det bare én måte å komme videre på - og det er å tilføre energi. Ingen gratis lunsjer i energiens verden. Sorry - men dette er krystallklart - ingenting å ligge søvnløs for.

 

[Vidar Øierås]

Det du forklarer her Ulf-B er jo helt krystallklart. Og det kan til og med hende det er noe grums i simulatoren som ikke forstår akkurat denne ene greia - eller at det er jeg som ikke får 2 + 2 til å bli 4.
Et annet eksempel er et hjul med et tungt lodd ett sted på felgen. Er loddet på topp vil det en halv omdreining ha et dreiemoment mot bakken, men du må tilføre samme dreiemomentet x vei for å få den opp igjen. Og det er her hele sakens konflikt ligger, for det er IKKE endring i dreiemomentet i simuleringen slik som på vektskåla, eller hjulet med loddet på, men viser til og med over 20% forskjell i kraftoverføringen. Det er heller ikke mye slingringsmonn å gå på, så om den eksentriske rotoren stanger den ene eller andre veien, endrer det ikke det endelige resultatet i simuleringene. Den viser drøye 20% til overs uansett...

Legger meg nå - i god tro om at det er en bug i softwaren, og ikke noe galt med meg ;D God natt!

 

[Ulf-B]

20% til overs uansett - det er der feilen ligger. Når rotoren beveger seg, vil magnetfeltene endre seg. På ett eller annet punkt i bevegelsen vil dreiemomentet reduseres til null. Gitt at rotoren har et visst treghetsmoment og det ikke er friksjon, vil rotoren naturligvis svinge forbi likevektspunktet - men vi da møte et negativt dreiemoment som reverserer bevegelsen. Dette endrer magnetfeltene enda en gang - o.s.v. o.s.v. - hvilket er en energiforbrukende prosess, som til slutt ender opp med at alt står i ro.

 

[Vidar Øierås]

20% til overs uansett - det er der feilen ligger. Når rotoren beveger seg, vil magnetfeltene endre seg. På ett eller annet punkt i bevegelsen vil dreiemomentet reduseres til null. Gitt at rotoren har et visst treghetsmoment og det ikke er friksjon, vil rotoren naturligvis svinge forbi likevektspunktet - men vi da møte et negativt dreiemoment som reverserer bevegelsen. Dette endrer magnetfeltene enda en gang - o.s.v. o.s.v. - hvilket er en energiforbrukende prosess, som til slutt ender opp med at alt står i ro.

Jeg har oppdaget i helgen to ting ved simuleringen som skurrer:
1. Dreiemomentet har hele tiden vært den samme uansett rotasjon, altså ikke vekslende fra positiv til negativ som du sier, og alltid vært 20% for mye hele runden. Altså har simuleringen ikke vist at det er et likevektspunkt, og at magnetfeltet ikke har endret seg (Det er et uniformt magnetfelt som har samme pol i samme retning til enhver tid)

2. Jeg oppdaget at den ytre rotoren hadde ved en feiltagelse blitt erstattet med en permanentmagnets egenskaper, mens jeg for hver grad dreining i simuleringen har polretningen på den ytre rotoren vært den samme. Etter at materialet ble erstattet med jern var polretningen fortsatt samme vei, men feltet i den ytre rotoren endret seg drastisk, og dreiemomentet ble kansellert - altså likevekt og 0 kraft i hele omdreiningen.

Da var det ikke så rart at dette i utgangspunktet så litt pussig ut ;D

MEN så ble det lys i den andre enden av tunellen (med mindre det ikke er lyset fra et nytt tog jeg ser). Hvis jeg nå vikler en statorspole rundt den ytre rotoren, så den blir en elektromagnet som bevarer magnetismen i samme retning uavhengig av rotasjon, er først og frems sp.målet om den da igjen oppfører seg som en permanent magnet med de feltlinjene jeg i utgangspunktet hadde, og gjenoppretter ubalansen i dreiemomentet. I lang tid har jeg forsket på å konstruere en DC motor som ikke bruker børster (kommetatorer) - altså en ren DC 1-fase børsteløs motor. Da kan jo også kalkylen som bevarer termodynamikkens lover gå opp, ved å tilføre den energien som trengs for å få denne ubalansen i dreiemomentet.

Vidar

Vidar

 

[Ulf-B]

Børsteløse likestrømsmotorer finnes allerede. De forutsetter at man styrer magnetfeltene ved hjelp av elektronikk - slik at man får et ikke-statisk magnetfelt. Et statisk magnetfelt vil ikke ha noen mulighet til å skape en vedvarende roterende bevegelse.

Jeg googlet litt:

Børsteløs motor

En børsteløs motor er på en måte en omvendt tradisjonell likestrømsmotor. Viklingene sitter fast og er montert rundt ankeret, mens ankeret er en permanentmagnet som roterer.

Men man kan ikke bare koble til strømkilden rett til viklingene, da dreier ankeret ett hakk og blir stående. For at ankeret skal rotere må magnetfeltet endre seg, og viklingene må kobles til etter tur, avhengig av hvor fort vi ønsker at motoren skal rotere.

For å få til dette brukes elektronikk som svitsjer drivspenningen mellom strømkilde og de faste viklingene. Dermed får vi en magnetisk bølge rundt ankeret, og dette roterer tilsvarende.




Denne elektronikken har i senere tid blitt både mindre og billigere, og selv små transistorer kan svitsje høye strømmer. Motstanden i disse transistorene er mye mindre enn i børster og det blir verken gnister eller dannes belegg. En børsteløs motor er dermed praktisk talt uslitelig. Det er bare lagrene som er utsatt for en viss slitasje, men levetiden på disse er minst like lang som resten av konstruksjonen.

Noen børsteløse motorer har sensorer som melder tilbake til styreelektronikken hvor i rotasjonen ankeret er til en hver tid. Andre løsninger bruker induksjonstrømmen fra den viklingen som ikke får strøm til å bestemme posisjonen. Begge metoder har sine fordeler og ulemper.

En børsteløs motor lages gjerne helt tett, og kjølingen kommer fra eventuelle vifter og kjøleribber som sitter utenpå motoren. Virkningsgraden på en børsteløs motor er dessuten langt høyere, så varmeutviklingen er vesentlig lavere enn hos en tilsvarende tradisjonell likestrømsmotor.

 

[Vidar Øierås]

Som modellflykjører i en årrekke kjenner jeg børsteløse motorer veldig godt. Masse power, høy virkningsgrad, små og lette motorer. En 2kW motor veier ikke mer enn 200 - 250 gram. Disse er imidlertid 3-fase AC motorer med feedback - finnes også som "sensorless". Jeg vil ikke kjøre med avansert elektronikk som konverterer til 3-fase AC. Håpet mitt er å kunne kjøre børsteløs 1-fase med DC rett fra batteriet, og muligens bruke de som DC generatorer uten likeretting og annen elektronikk.

Vidar

 

[Ulf-B]

Du har en spenstig visjon, men uten en eller annen form for regulering av strømmen - og dermed av magnetfeltene - vil all rotasjon stoppe opp. En ren likestrøm vil skape et permanent magnetfelt som vil virke et kort, lykkelig øyeblikk - helt til alt stopper opp i likevektsposisjonen. Du må få til et opplegg med styrte likestrømspulser i kombinasjon med et oppsett av magnetspoler som skaper et magnetfelt som flytter seg i takt med rotasjonen, og som dermed kan skyve rotoren foran seg. Den eneste kjente måten å få til dette på er å svitsje strømmen. Enten elektronisk - børsteløst - eller ved hjelp av børster/kommutator.

 

[Vidar Øierås]

He he, visjoner skorter det ikke på Har vel brukt et ujkent antell timer på å "lure" fysikken oppigjennom tidene :-X

 

[Hay]

AC børsteløse motorer bruker gjerne en skyggepol-vikling som angir dreieretning på motoren. Denne er koblet via en kondensator som faseforskyver en av fasene til motoren. Hvis du får til noe lignende med dc-spenning så kanskje du har noe. Uten elektronikk tror jeg det kan bli vanskelig.

 

[Vidar Øierås]

AC børsteløse motorer bruker gjerne en skyggepol-vikling som angir dreieretning på motoren. Denne er koblet via en kondensator som faseforskyver en av fasene til motoren. Hvis du får til noe lignende med dc-spenning så kanskje du har noe. Uten elektronikk tror jeg det kan bli vanskelig.

Sant det, men vanskelig er ingen hindring - det er når det er umulig det begynner å bli utfordringer

 

[Hay]

AC børsteløse motorer bruker gjerne en skyggepol-vikling som angir dreieretning på motoren. Denne er koblet via en kondensator som faseforskyver en av fasene til motoren. Hvis du får til noe lignende med dc-spenning så kanskje du har noe. Uten elektronikk tror jeg det kan bli vanskelig.

Sant det, men vanskelig er ingen hindring - det er når det er umulig det begynner å bli utfordringer

Riktig innstilling!