Så la meg spe på med en som er så
out at han snart bør bli
in igjen:
Doug Sahm og bandet
Sir Douglas Quintet med assorterte sideprosjekter som
Texas Tornados osv. Den beste konserten jeg noensinne har vært på var med SDQ i Trondheim vinteren 1984 (?). Etter konserten prøvde jeg å intervjue mannen for en nærradiostasjon, uten å vite at å intervjue Doug Sahm var Rolling Stone's nybegynnerspøk av typen "hent fire meter grønn overledning". Alment ansett som umulig. Hvilket det også var.
Fascinerende type. Spilte på radioshow som vidunderbarn, backet Hank Williams på hans siste konsert i 1952 som 11-åring, ble tilbudt fast gig på Grand Ole Opry som 13-åring (men fikk ikke lov av sin mor), lokal rock'n'roll-helt i Texas på sent 1950-tall, rebranded som noenslags British Invasion i '65 (
Sir Douglas Quintet, geddit?), rømte til Frisco som hippie i '68 etter funn av uautoriserte røykesaker i bagasjen, ble Bob Dylans favorittartist, spilte med Creedence og Grateful Dead på '70-tallet, fikk en usannsynlig skandinavisk renessanse i '83 og flyttet til Stockholm. Springsteen spilte i Stockholm, hørte at Sahm var i publikum og ville møte ham, men vår mann stakk ut for å ta en røyk i stedet. Flyttet plutselig til Canada etter et lite uhell i Sverige, så tilbake til Texas og døde uventet i New Mexico i 1999. Jeg savner gærningen.
Start gjerne her:
The San Antonio Hipster - Doug Sahm | Songs, Reviews, Credits | AllMusic
Denne er ikke like typisk, men likevel min favoritt. Rytmeseksjonen fra Creedence backer:
Anyone who finds hippies irritating might want to throw this record across the room -- and that's a good review right there, since it has been long established via intense scientific study that music which somehow motivates people to throw records across the room is usually quite good.
Groover's Paradise - Doug Sahm | Songs, Reviews, Credits | AllMusic
Den som eventuelt tror at SDQ bare var noe harry dansebandgreier fra 80-tallet har litt hjemmelekse å gjøre. It's faor out, maaan!