hvis jeg når anstendig alder, lurer på om jeg blir foret med punkrock på geriatrisk avdeling?
morsom tanke.........
Edit: utover det, tråden er jo passe ko ko
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
morsom tanke.........
Edit: utover det, tråden er jo passe ko ko
Dette er vel mer et prosjekt enn et band, men flott musikk
R
Tim Buckley hører med her. Jeg vet noen har nevnt ham, men hensikten bør vel være å presentere musikken også.
Tim Buckley - Greetings From L.A. WE 7599 27261-2.
Tim Buckley var en amerikansk låtskriver og sanger, som beveget seg innen mange ulike genre- visesang, rock, jazz, funk.... Denne skiva er utgitt i 1972, og fikk gode kritikker, men kommersielt falt han igjennom. Han døde i 1975, av en overdose heroin- bare 28 år gammel. I ettertid er han kanskje mest kjent for denne;
Flott tråd, Larkus.
Denne står i platehyllen min, så de kom med mer enn en plate.
Kanskje ikke veldig viktig, men akkurat her mener jeg du tar du feil tkr.
Hovedgrunnen til at det ikke ble flere album med denne konstellasjonen av musikere var at Duane Allman kjørte seg ihjel på motorsykkel like etter at opptakene til plata var ferdige.
Jeg vil ikke kalle LAYLA albumet ei undervurdert plate. Det er mange som har sett kvaliteten i denne.Om denne er undervurdert sånn generelt vet jeg ikke, men den er i hvertfall ikke en voldsomt stor kommersiell suksess. Men den er i mine ører Eric Clapton's mest interessante utgivelse. Synd bandet aldri ble noe av.
Derek and the Dominos - Layla and Other Assorted Love Songs
Layla and Other Assorted Love Songs - Wikipedia, the free encyclopedia
Riktignok er det tittelmelodien som Clapton skrev til Patti Boyd, George Harrisons kone og Claptons elskerinne, som har bidratt sterkt til de høye salgstallene.
Likevel går dette for å være et høydepunkt i Claptobs karriere. Tungt heroinmisbruk var mye av grunnen til at det ikke kom flere album med denne konstellasjonen musikere. Hele plata erstort sett bra. Inneholder noen gode bluesklassikere/covere.
Fint du tar fram denne for de som kanskje bare kjenner låta LAYLA.
Mvh
mvh
Duane Allmann var aldri medlem av bandet, men ble kun invitert til å spille på plata da han var i studio for å bivåne innspillinga.
Clapton og Allman var gjensidige beundrere av hverandre.
Clapton ga han en gitar og ba ham bli med.
Allman fortsatte i The Allman Brothers Band til han kjørte i hjel seg som du korrekt sier.
Foruten deltagelse som gjesteartist på Layla and Other Assorted Lovesongs spilte han sammen med Derek end The Dominos to konserter på deres USA tour.
De spilte altså flere konserter uten Allman før han døde.
mvh
Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekka kilder, men dette er slik jeg husker historien ut fra det jeg har lest.
Selvsagt er det flisespikking, men nevneverdig etter mitt skjønn.
Et par har nevnt Beck, Bogert and Appice. Hva med bandet Bogert og Appice kom fra - Vanilla Fudge? De er vel litt for tidlige for denne tråden kanskje? Bandet ble oppløst i 1970, så de hører (kanskje) hjemme her?
Ser man på salgstall vil nok ganske mange være enig i at en rekke av de mer obskure bandene som er nevnt i denne tråden er undervurdert, altså at de fortjente langt høyere salgstall.
Mer vanskelig blir det når man skal vurdere band som solgte relativt godt. En Rolling Stones-fan vil kunne hevde at Stones er undervurdert fordi de solgte mindre enn The Beatles. Hva som er det korrekte samsvar mellom kvalitet og salgstall er en morsom, men temmelig umulig øvelse. Bodyguard-soundtracket er vel tidenes tredje/fjerde mest solgte album og man kan spørre seg om kvaliteten står i forhold...
I tillegg er det forskjell på band som var undervurdert i sin samtid og band som har fått en renessanse i ettertid. Gjør f.eks. renessansen Nick Drake, Cold Fact-albumet til Rodriguez, Bill Fay osv. at disse ikke lenger er undervurdert?
En god pekepinn på undervurderte album/artister er pris på originalutgivelsene på vinyl. Band som solgte lite og som i ettertid har fått kult- og klassikerstatus går gjerne for høye priser. Her er noen favoritter:
Andwella's Dream (senere Andwella) Love & Poerty fra 1969:
Galliard - New Dawn fra 1970:
Ramases - Space Hymns fra 1971:
Julian Jay Savarin - Waiters On The Dance fra 1971:
Sist redigert:Må si at sånne tråder er nyttige, men samtidig gjør de meg særdeles skeptisk til hifi-sentralen som forum. Poenget med en sånn tråd må jo være at folk kan oppdage perler fra 70-tallet som de ikke visste om, eller har latt gå i glemmeboken. Istedenfor blir halve tråden full av definisjonskrangling og bedreviting... Kan ikke dere dette gjelder heller komme dere over på kabeldiskusjonene så vet vi hvor vi har dere! Sukk
Nå finnes det allerede tråder for glemte band man burde huske. Dette er en tråd om undervurderte band.
- Ble medlem
- 27.09.2009
- Innlegg
- 1.858
- Antall liker
- 309
Punkrock er muligens bedre enn det å bli fòret med bedervet sondemat:
Pasient ble gitt bedervet sondemat - døde
Pasient ble gitt bedervet sondemat - døde
Du kunne ikke illustrert poenget mitt bedre..., Takk
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
En slik tråd blir vanskelig uansett. Jeg opplever at 70% av det som presenteres i tråden var anerkjent og populært blant mange av de jeg kjente i overgang fra syttitall til åttitall, og 50% er langtfra blitt undervurdert, hverken av kritikere eller det platekjøpende publikum i sin samtid. Mye av det er også mer kjent blant dagens platekjøpere enn det forslagsstiller gir uttrykk for. Hvorfor skulle ellers hele katalogen deres komme ut på ny påkostet men utskjelte remastringer utover totusentallet? Nevner ingen navn.
Men det er også mange som er undervurdert som nevnes. Selv om de i min gruppe av venner var høyt oppskattet var nok Pere Ubu i alle fall underskattet av det store No Wave-publikumet. Det var band som Talking Heads som tok deres rampelys, og kanskje de rett og slett var for sære til å få noen særlig plass i rampelyset? På veggen i man caven min henger en innrammet originalflyer fra klubben Heaven i London der Pere Ubu holdt konsert sammen med Vic Godard & Subway Sect og Furious Pig.
Et band som var undervurdert og etterhvert splittet opp for å forme nettopp Pere Ubu og Dead Boys var Rockets From The Toumb. Det verserte noen singler og bootlegs, men fram til samlealbumet The Day the Earth Met the Rocket From the Tombs kom i 2002 var storparten ukjent for de fleste. Her er den første versjonen av en låt som kort tid senere skulle bli kjent som en av Pere Ubus første udødelige klassikere, 30 Seconds Over Tokyo.
Jeg vil påstå at det er et bidrag som får minst 70% av tråden til å framstå som Abba Gold. På mer enn en måte...
Jeg synes du illustrerer ditt eget poeng usedvanlig godt. Ikke kast stein i glasshus.
Ingen tråder blir verdifulle dersom ingen holder seg til emnet.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Ingen vits i å lage noe større poeng av dette. Jeg er enig med deg i endel av dine kommentarer om at akkurat det og det i alle fall ikke var undervurdert, men bryr meg ikke om å gni det inn i folket. For meg er har for eksempel Wishbone Ash aldri vært undervurdert. Da hadde det ikke kommet ut på remastret CD med masse ekstramateriale, og jeg husker godt oppmerksomheten de fikk blant de jeg kjente i alle fall. Men kom du fra Ytre Barteland og ikke hadde tilgang til NME eller Rolling Stone Magazine kan det hende at det opplevdes slikt.
Og der er vi kanskje også inne på noe. Edgar Broughton Band kan ha vært undervurdert internasjonalt, men i Norge kan de faktisk ha stått i fare for å bli overvurdert. Det skyldes jo at de i en periode var et Bergensband, og dermed en av "våre" med internasjonalt sus over. Flere av mine venner har vært i studio og blitt produsert av Steve Broughton i den perioden de bodde på Fjellsiden. Og i min samling er alle de fem første platene pluss en live og en Best Of på plass, så de har absolutt en stor plass i mitt hjerte.LLarkus
Gjest
Kanskje trådtittelen burde være:
"Store, men dessverre mer eller mindre glemte band fra 1970-tallet"
Det jeg har fått ut av tråden så langt er noen tips til ting jeg kan sjekke ut, som jeg ikke har hørt eller veldig lenge siden jeg har hørt. Det er poenget, ikke kritisere hverandres definisjoner av hva som er hva. Mener selv Modern Talking er et undervurdert 70-talls band, håper dere andre forbigår det i stillhet...
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Godt spørsmål, for dette med hva som er undervurdert eller ikke ser det ikke ut for at folket kan enes om. Men hvis tråden skifter tittel faller i alle fall mitt forslag over her ut, for de var heller små og totalt glemt i sin samtid og mer husket og verdsatt i dag.Eller for å være enda mere rund i kanten; "Hva lyttet du på av 70-tallsmusikk?" Så kan man legge til noe om når og hvorfor og mimre litt i samme slengen! Jeg lyttet stort sett til kjente band, egentlig tror jeg det _bare_ var kjente band, men jeg syntes jo at favorittbandet mitt Thin Lizzy var undervurdert fordi det ble nesten aldri spilt på radio. NRK var jo ikke spesielt flinke til å spille musikk som ikke var med i "norsktoppen" den gang, og nærradio fantes ikke heller. Det særeste jeg spilte var kanskje Journey, Kansas og Steely Dan (ikke undervurderte), da veldig få av mine kamerater hadde noen interesse av disse bandene.
Ok, et konkret band fra meg i denne tråden. Alle kan leke googlemeister å vrenge av seg halvobskuriteter i wannaberus, spiller akkurat nå et band som ofte svinger innom snurra. Kjent, for all del, ingen Beatles, eller Rolling Stones, ei heller Death, men likevel. Fra Muswell Hill, London, UK. 60 og 70-tallets band, som mirakulast nesten alltid har evnet og ha i det minste ei låt det svinger av på skivene sine også i moderne tid. Ikke for den bluferdige, brødrene Davies er noe av det nærmeste vi kommer urpunk i Europa. Banalt kvasse i teksten, sharpe på gitaren, tøffe som fy, ofte pakket inn i en sky av drama og britisk cabaret.
Burde være kjent for gubbjævler, typ wankers på forumet, undervurdert, sikkert med solide pund sterlings på bok, the Kinks snorter Clapton-Laylas til frokost, anytime!
takk for meg
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.153
- Antall liker
- 9.481
Det spørs også hvem som undervurderer. Musikkpolitiet undervurderte Rod Stewart selv om han har mange gode låter utenom hitlistene. Mine venner undervurderte mine tidlige Chicagoskiver.
Rod Stewart kan være bra det, problemet kommer når folk ikke har skjønt når de burde stoppe.
Det man ser fra enkelte i denne tråden, er trangen til å heve seg over andre. Bla. har to kommet med antydninger om googling. Ikke uventet fra den kanten. De klarer heller ikke poste uten å komme intelligente ting som koko. Heller ikke uventet. Kanskje komme med noe ordentlig i stedet, uten å slenge dritt.
Tråden er veldig bra, Larkus. Den vekker minner om band man har glemt og man blir tipset om band man ikke har hørt før.
Sorry Eros, men selv jeg har ett par Kinks plater stående. Bandet må derfor vurderes som allemannseie og sannsynligvis noe overvurdert møl for middelklassen
Har de bidratt med noe til utviklingen av populærmusikken?
At jeg ikke liker Rod Stewart eller Chicago betyr ikke at de er undervurdert.
De solgte album i bøtter og spann da, og de selger bøtter og spann i dag.
Akkurat like undervurdert som Black Sabbath.
Det motsatte gjelder f.eks. Pere Ubu, som ble hatet av musikkpolitiet, og nesten ikke solgte noe som helst.
De er restituert hos musikkpolitiet - men selger fortsatt nesten ingenting.
Og; de har hatt en stor betydning for utviklingen av den moderne musikken - og det hadde de i den tiden Rolling Stone
mente følgende om deres to første album: ''Antirock for antirockers''
Rocket From The Crypt kunne vel ikke være undervurdert om de ikke ga ut noe materiale som kunne vurderes?
Nå er de vel relativt realistisk vurdert?
Om dette er tråden for 'Artister jeg liker som andre burde digge' skyter jeg over mål,
men poenget blir det samme.
Har jeg noe nytt å melde.....vel - det måtte vel være at jeg syns Lyle Lovett er undervurdert av det platekjøpende publikum.
Hans melodier har kvaliteter som burde sikre salg i Springsteen-klassen. Blir de litt for gode eller er det bare markedsføring?
Scott Walker derimot er ikke undervurdert, de som interesserer seg for slikt vet om og anerkjenner hans betydning.
Skal slutte å spamme tråden nå.KKåre R. Opsahl
Gjest
hvis denne tråden skulle hatt noe verdi burde man diskutert postingene. Hvorfor er f.eks "Slade" undervurdert. kan det være manglende salg? eller for mye salg osv. nå ramses det opp en haug av mer eller mindre over og undervurderte band i en merkelig saus IMO
Det er et par stykker som ikke kan skrive i en tråd der både de og jeg involverer oss i, uten å måtte komme med slengere. Den ene går jeg ut i fra at du snappet opp hvem var. Den andre kom også med beskyldninger om googling i et tilsvar på en av mine poster. Slikt er svært lite matnyttig imo. Noe mer enn det trengs ikke å rippes opp i. Tråden bør komme back on track.
Når det er sagt, og som Goggen skrev; googling gjør at man finner masse musikk som er verdt å skaffe seg.
Føyer meg inn i rekken av gratulanter, sammen med Eros. Du vinner, the wörld is yours (En motörhead tittel, men det visste du helt sikkert fra før av).
Har aldri hatt noe behov for å heve meg over noe som helst, vel, kanskje med unntak fra, ja du vet nok hvem.
Finner det bare tilnærmet urkomisk at du nå, etter x antall år, "kommer dragende" med artister og plater du tidligere nærmest latterliggjorde andre for å spille.
Blue ash??? Give me a break. Og "googling"? It hurts because it's true...
Snakker om at andre ikke har noe ordentlig å komme med...Snakk om å møte seg sjøl i døra da? Hva faèn tror du var grunnen til at lyttetrådene ble delt in the first place? HÆH? Hver jævla gang noen prøvde å si noe "ordentlig" og saklig om en skive som ble spilt, så kom det ene dårlige forsøket på latterliggjøring etter det andre, primært fra, ja du vet igjen hvem. Da var det jo det klassiske "besserwisser" kortet som ble dratt fram gang etter gang. Til det kjedsommelige, og i lengden ganske slitsomme. I ettertid ble jo den opprinnelige tråden tilnærmet en kopi av den nye hva form og farge angår, men det får så være. Vi andre er jo tross alt sånne guffne kjipe besserwissere, sinte og sure hele tida.
Har overhodet ikke noe interesse eller behov for noe pm heller, sjøl om du kanskje hadde foretrukket det. Du har mer eller mindre ene og alene tatt fullstendig lufta ut av veldig mange flotte folk her inne, du vet veldig godt hvem jeg sikter til, og nå kan du føre på enda et par navn på lista di.
Så igjen, gratulerer så meget. Skal slutte å plage deg nå, så kan heller folk få leve godt med at Dr. Feelgood har originalen til I can tell. Du vet jo tross alt best. Alltid.
Og med det tar man ferie på ubestemt tid. Synd. For det er jævli mange flotte folk her inne.
God jul og godt nyttår!Sist redigert:
Takk. Det var jo klargjørende. Matnyttig?
Feiret forøvrig 4-årsdagen for denne PMen i går. Ganske morsom faktisk.
"Foreslår du pakker sammen det altfor tøffe trynet ditt!
Det kler deg jævlig dårlig!"
Dermed poster jeg et forslag til av undevurderte 70talls band. Hyggelig at de faktisk i nyere tid har fått oppmerksomhet og spiller for et publikum. Større publikum blir litt feil, kaller det publikum jeg. Har postet de noen ganger før da.
.....øredøvende...
Modern Talking var helt klart best på 70-tallet. ;-)
.....øredøvende...
Aner ikke hvor mye Roy Harper solgte, men synes mange av utgivelsene hans holder høyt nivå. John Peel ønsket vel denne låta fra HQ som sin begravelsessang:
Synes også denne skiva, Stormcock, er en av de bedre (OBS! kjøpt ved hjelp av nettet på qxl):
JJim.I.Hendriksen
Gjest
Hats off to (Roy) Harper.
Av en eller annen grunn er fredagskveldene de mest underholdende her på sentralenEn litt annen tilnærming til det undervurderte er band som har deler av diskografien sin glemt eller lite spilt.
De fleste kjenner nok til Hall & Oates gjennom hit'ene de hadde på 80-tallet. Jeg liker godt 80-talls Hall & Oates, men liker nok enda bedre det de ga ut på 70-tallet. Denne skiva fra 1973 er en perle, synes jeg:
Jethro Tull er undervurderte.
Mange vil nok stille seg undrene til denne påstanden, men jeg vil hevde at selv om bandet nok er anerkjent er de ikke anerkjent nok. Dette er noe med det ypperste britene har gitt oss etter Beatles. Spennvidden er formidabel; fra blues, via rock, folk, folk-rock, pop og ren prog. Alt gjort med finesse og originalitet... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…