totte på konsert

[totte]

Mange på HFS har mye å bidra med om HiFi og slikt, og gjør nettopp det; bidrar. totte har hatt både høyst konkret nytte og mer dannende utbytte av innlegg fra fra medlemmer som Asbjørn og Bx og mange andre. Kan kanskje totte bidra på samme måte, spør kanskje om i det hele tatt noen? Nei, svarer nok de mange, ikke totte. De har nok rett.

Men som svenskene sier: "Alla er bra på nogot."

Hva kan så totte?

totte er vel først og fremst flink til å snakke lenge om ting få andre er interessert i, men som han selv er opptatt av. Så hva er totte opptatt av, hva liker totte?
totte liker å gå på konsert.

Dermed tenkte totte at han skulle skrive om nettopp det: å gå på konsert.

Formatet blir at totte går på konsert og fortrinnsvis dagen etter skriver om hvordan han opplevde det. For å forsøke å gjøre det mer relevant for ivrige lesere kommer totte til i det minste tidvis å linke til youtube o.l., anbefale plater fra konsertartistene(e), og, kanskje viktigst, liste opp hvor og når kommende "gigs" (uttrykk som brukes av de unge) vil finne sted.

totte vil også av og til forhåndsannonsere hva han skal på av "gigs" (se over), og som den bjellesauen han er vil nok dette trekke publikum.

Genre vil i hovedsak være folkemusikk og jazz fra hele verden, men en og annen gig (se over) vil nok vanskelig la seg plassere under nevnte headings.

 

[oddgeir]

Glimrende. Jeg ser frem til

The Totte Tales.

 

[totte]

Susanna Wallumrød synger Gunvor Hofmo, innledning av Jan Erik Vold

Hvor og når: Landmark, Bergen, 30 mars 2011

Hentet fra www.kunsthall.no:
Susanna Wallumrød
Susanna Wallumrød har etablert seg i elitesjiktet blant norske musikere med duoen Susanna & The Magical Orchestra (med Morten Qvenild) og som soloartist. Det har blitt totalt fem album i Susannas navn, tre med Susanna & The Magical Orchestra og to soloalbum (alle utgitt på Rune Grammofon). Hun har blitt lagt merke til i både inn og utland, fra strålende omtaler og konsertvirksomhet verden over, via musikk til suksess-serien Grey’s Anatomy, til samarbeid og turnévirksomhet sammen med amerikanske Bonnie ”Prince” Billy.

Susanna Wallumrød er kjent som en fantastisk tolker av sanger som kan synes vanskelig å fornye. Sammen med ”The Magical Orchestra” spilte hun inn nye versjoner av sanger som blant andre Dolly Partons Jolene og Leonard Cohens Hallelujah – noen av populærmusikklitteraturens mest tolkede låter – og samtidig mer utradisjonelle oversettelser av blant andre Kiss og AC/DC til sitt eget lavmælte uttrykk.

Susanna Wallumrøds interesse for Gunvor Hofmo bIe vekket i 1999 da hun fikk Gyldendal Norsk Forlags julebok Jeg glemmer ingen i gave. Boken innholdt femten ukjente Hofmo-dikt og vekket interessen for Hofmos tekster. Etter å ha lest Jan Erik Volds bok Mørkets sangerske noen år senere ble interessen forsterket, og gradvis ble den konkrete ideen om å sette musikk til tekstene til. I vår får vi høre resultatet. Sammen med musikerne Ståle Storløkken (Elephant9, Supersilent, Terje Rypdal), Hans Magnus Ryan (Motorpsycho), Jo Berger Myhre (Solveig Slettahjell, Splashgirl) og Erland Dahlen (Nils Petter Molvær, Madrugada, Xploding Plastics) har materialet blitt foreviget i studio. Nå står også landets scener og festivaler for tur og det er liten tvil om at kveldens Utmark-konsert på Landmarks intime scene, kan bli et av årets store konserthøydepunkt.

Jan Erik Vold
Til kveldens Utmark har vi også invitert Jan Erik Vold, som før konserten vil holde et foredrag og lese utvalgte tekster av Gunvor Hofmo. Vold har karakterisert Hofmo som en av Norges fremste lyrikere, og gav i 2000 ut en biografi om henne med tittelen Mørkets sangerske. Han har også vært redaktør for flere antalogier med dikt av Hofmo.

Gunvor Hofmo
Gunvor Hofmo utga sin første diktsamling “Jeg vil hjem til menneskene” i 1946. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, og en av etterkrigstidens sterke stemmer. Hofmos store evne til å sette ord på menneskers lengsler, tap og undring over både ondskapen og det vakre har fått fikk gjenklang i Susanna Wallumrøds verden gjennom melodier, klanger og hennes egen stemme.

---
tottes betraktninger:

Jan Erik vold kom etter hvert på scenen og snakket lenger enn ventet om Gunvor Hofmos liv og dikting. Når man ser og hører Vold i små bruddstykker på TV eller radio så kan han fremstå som en sær og halvgammel mann som snakker rart og tar pauser på de underligste steder når han leser. Man må få tid til å komme i modus, for han er noe helt annet og hvert fall mye mer. Foredraget, eller hva man skal kalle det, var et betydelig lite høydepunkt. Volds høyst subjektive betraktninger ga ikke bare mening for ham selv, men for meg, og, vet jeg, mange andre fremmøtte også. Noe å strekke seg etter. Både Vold og Hofmo anbefales på, innrømmes det, tynt grunnlag.

Så var det konsert. Jeg hadde så vidt fått hørt platen på forhånd, og konserten var i hovedsak en live fremføring av platen. Konserten var fin, takket være kvaliteten på tekstene, melodiene og Susanna, samt at alle musikerne er solide nok. Det som trakk ned var først og fremst at Landmark er et vanskelig sted å kjøre lyd på, for å si det veldig forsiktig. Nummerne med el-bass ble ubehagelig bastunge og rumlende, og det var i begrenset grad lydmannens skyld. Lokalet er ca like bredt som høyt og beryktet for å buldre. Lydbildet var tidvis grøtete og vokal og særlig tekst ble tidvis litt borte. De mer lyriske låtene fungerte best. Det beste var veldig bra. Dette var tidlig i turneen og noe ekstranummer var ennå ikke innøvd. Jeg tror også at det er litt å gå på på samspillet generelt, men det satt helt greit. Denne anmeldelsen kan synes noe lunken, men det speiler heller at platen er veldig bra og at jeg tidligere har erfart at konserter med Susanna Wallumrød i ulike settinger gir betydelig mer enn studioinnspillingene, mens her var løftet mer beskjedent.

Ny konsert på Litteraturhuset i Oslo i morgen (1. april 2011) og på Blæst i Trondheim dagen etter (2. april 2011). Anbefales. Susanna Wallumrød anbefales for øvrig generelt, og også hennes bror (tror jeg han er), Christian.

 

[totte]

Neste: Farmers Market på John Dee i kveld (1. april 2011)

www.myspace.com/farmersmarkettheband

Mange kjenner nok til denne gjengen: Virtuos multiinstrumentalist og entertainer Stian Carstensen i front. Bulgarsk folkemusikk, Speed Balkan Boogie, Ode til trekkspillet, "All of me", Eurovisionlåter, taktarter med flere siffer, fart, dønn seriøst og tull og tøys. Ikke noe for enhver, men veldig mye for de fleste. Billetter igjen.

 

[nb]

Farmers Market tipper jeg er det bandet i Norge som har høyest andel musikere blant publikum når de opptrer. Anbefales for de som aldri har sett de live - jeg får dessverre ikke med meg konserten i kveld.

En liten pekepinn på hva de kan finne på - en høyst original versjon av Carolas "Främling"

 

[totte]

Farmers Market

Hvor og når: John Dee, Oslo, 1. april 2011

Tøft, fengende og festlig, som alltid. Siden det ikke var spørsmål (sic) begynte de bare å spille, og åpnet med en veldig fin låt jeg ikke har hørt før - ny? Medleyen til slutt var også ny. Fint set, og en kanonsamling av musikere. Trommespillet til Vespestad er en fryd å se og høre. Den mest anonyme av dem er helt klart Guttormsen med lukkede øyne og el-bass bakerst på scenen, men mye av fundamentet i de relativt komplekse greiene de driver med ligger der. Hatten av. Et nydelig, artig og høyst overraskende innslag var en ung australier ved navn David som som ble invitert opp på scenen for å synge litt med Carstensen: "Lascia ch'io pianga" fra Händels Rinaldo for dramatisk kontratenor og trekkspill.

Jeg mistenker at Farmers Market har hatt litt lite tid sammen i det siste. Gjennomgående er det fjellstøtt, men av og til hadde de noe smårusk i kommunikasjonen. Kun et lite inntrykk, ikke noe som la noen som helst demper. Der jeg sto helt foran var lyden hverfall sånn passe. Litt høyt, men det synes jeg nesten alltid.

 

[totte]

Neste: Geoff Berner på Hulen, Bergen, torsdag 7. april

Røff klezmer for trekkspill og vokal. Har sett og hørt ham på Verftet for flere år siden og ser frem til torsdagen.
Vil også spille på Chateau Neuff (Oslo) fredag 8. april og i Spektrum som oppvarmer for Kaizers lørdag 9.

Vel møtt.

http://geoffberner.com/

 

[CDWMcInSpots]

Men som svenskene sier: "Alla er bra på nogot."

Hva kan så totte?

totte kan skrive, har en fin, ofte kåserende, stil, og som regel en herlig underfundig humor.

Takk.

 

[totte]

Men som svenskene sier: "Alla er bra på nogot."

Hva kan så totte?

totte kan skrive, har en fin, ofte kåserende, stil, og som regel en herlig underfundig humor.

Takk.

Dessuten setter han, som mange andre, pris på en omgang skryt, så takk for det.

 

[totte]

Teaser:

 

[Musikkmannen]

Teaser:

Grrr!

 

[CDWMcInSpots]

totte liker å gå på konsert.

Det synes åpenbart at totte også liker å lytte til fonogrammer (samlebegrep som benyttes av godt voksne, særlig innen musikkindustrien og jusen, for lydopptak, særlig på lydbærende medier der lyden er spilt inn, lagret og kan avspilles mekanisk, men også på elektroniske og digitale medier).

CDWMcInSpots tror at totte med fordel, for oss, dvs. CDWMcInSpots og andre medlemmer av Hifisentralen, kan skrive om nettop det: fonogrammer (se over) totte har lyttet til. totte er som allerede nevnt (se svar #7), høyst skrivefør. CDWMcInSpots mener, etter en tids observasjon av totte, å ha god grunn til å tro at dette kan bli både opplysende, berikende og fornøyelig.

CDWMcInSpots foreslår derfor og herved at totte starter den kompletterende tråden:

totte lytter til fonogrammer​

 

[totte]

Det blir nok ikke en egen fonogramtråd med det første, men kanskje heller sporadiske anbefalinger av fonogrammer i tilknytning til konsertomtalene.
---
Geoff Berner m. support

Hvor og når: Hulen, Bergen, 7. april 2011

totte kjørte fra Nordhordland og var på plass i brukbar tid før konsertstart. 1. gang på Hulen for totte, og det er jo et spesielt sted: en hule under Nygårdsparken som fungerer som bomberom, men betydelig hyppigere som studentdrevet klubb og konsertsted. Scenen ligger som en diger nisje midt i hulen, og er ganske intim. totte kjøpte coca-cola som ble skjenket i plastglass for at han ikke skulle bruke flasken som kastevåpen, hvilket sikkert bidro til en trygg kveld. Berner er en hyggelig og omgjengelig type også utenfor scenen, som etter å ha signert plater for totte også konverserte en del med ham, og det synes totte alltid er veldig kjekt*.

Så begynte showet rett etter 22:30, men ikke med Berner. Support var en ung herre ved navn Christian (?),"Kleppestøs 4. største popstjerne", som han omtalte seg som**. En slags visepop med inspirasjon fra både her og der, og det var mye bra i både melodier og tekst og vittighetene fra scenen, men ganske ujevnt og uslepent. En passende åpning. Etter en god halvtimes tid, siste nummer med Berner og Brigitte Dajczer (fiolinist, mer kommer under), var denne delen over og det ble en litt lang pause.
Så kom Brigitte Dajczer (”Briga”) igjen, med fiolin. Hun spiller mye sigøynermusik/balkanmusikk, normalt med 4-mannsband i ryggen, og det fungerer nok bedre. Solo manglet det pace og fenget ikke veldig, selv om damen er flink nok.
Ny pause.
Så begynte endelig Berner, og det var nesten midnatt. Hulen er tydeligvis av og for studenter som bor i byen, ikke for middelaldrende menn som har en drøy times kjøretur i regnet foran seg når konserten er slutt, og som skal på kontoret morgenen etter. Dette er vel ingen hemmelighet, så man får bare akseptere det.
Flere av låtene avbrytes nå og da av Berner selv, som kommer med små forklaringer som ender i lengre digresjoner. Han prater også mye med publikum mellom låtene. Tekstene og konverseringen hans er full av vidd og brodd, og at han slekter på Jerry Seinfeld, Woody Allen og Larry David merker man godt (Ikke nær familie, dog, men jøde). Som musiker har han suveren ”time”, både vokalt og med trekspillet. Noen trekkspillvirtuos er han dog ikke. Som han sa til Briga: ”It’s really hard for you to play down to my level, I understand that”. Sammen med Berner fungerte Briga veldig fint, både feleakkompagnementet og sang/kor. Siste nummeret var en ballade fra førsteplaten, en vakker sak om ”functional depression”; ”Light enough to travel”.

De som skal på Kaizers i morgen vil få høre denne:

Mer klezmer neste uke.


*Høydepunktet fra memoarboken "totte prater med musikere" (aldri publisert) er fra da totte i pausen mellom settene på en konsert med folkemusikktrioen "Frifot" snakket med triomedlem Ale Møller om ganske så østlige harmoniseringer i låten "Vildfågel", og Møller spurte totte: "Er du spelmann sjælv?" Veldig, veldig gjevt.

**Etter spillejobb i byen, å ha fått være backstage med internasjonalt anerkjente musikere, og å ha stått i blitzregnet på scenen (nok mest interne fotografer fra Hulen) så mente han at han nå nok var Kleppestøs 3. største popstjerne.

 

[totte]

Neste: Kroke & Tindra, Riksscenen, Schous kulturbryggeri, Oslo, 13. april

Dette er et av vårens høydepunkter. Kroke live har jeg gått glipp av igjen og igjen, og Tindra har jeg heller ikke hørt før (men Irene Tillung (trekkspill) har jeg hørt med Pernille Frøholm og Jorun Marie Kvernberg (fele) har jeg hørt bl.a. med resten av Majorstunoen.) Kroke som jeg kjenner dem fra plate lager og spiller sin egen, moderne, jødiske tradisjonsmusikk. Klezmer for den moderne herre. Tindra lager og spiller veldig vakker musikk, basert på norsk folkemusikk.
Kroke & Tindra hadde en konsert sammen i fjor som fikk mer enn vanlig, generøs mengde skryt.

Løp&kjøp billett

 

[totte]

Et lite live-opptak av Koroke:

 

[totte]

Kroke & Tindra

Hvor og når: Riksscenen, Schous kulturbryggeri, Oslo, 13. april

Veldig fin konsert var det. Tomasz Kukurba på bratsj var strålende. Forhåndsslipp av liveplaten som ble tatt opp på Førdefestivalen i fjor.

Jeg benytter anledningen til å anbefale Riksscenen. Et flott og nytt anlegg med et strålende program og alt for lite publikum. Makan.

 

[totte]

Neste: Miki N'Doye med blant andre Jø og Ba fra JøKleBa på Cafeteatret, Hollendergata 8 Oslo (Grønland), 20. april

http://www.samspillweb.no/index.php...ndoye&catid=49:artistprofil&Itemid=66&lang=nb

Fra Samspillweb.no:
Miki N'Doye, perkusjonist og vokalist kom til Norge fra Gambia i 1976 og har vært her siden den gang. Han var sentral i miljøet rundt Club7 med blant andre bandene Tamma og E'olen og har gjennom 80- og 90-tallet vært en viktig medspiller for mange norske musikere.

N'Doye har tatt med seg afrikansk musikk til norsk jazz og utvidet horisonten både mot verdensmusikk og mot samtidsmusikk.

I 2002 kom "Joko" , det første soloalbumet fra N'Doye. Med seg hadde han et knippe av de fremste norske musikerne og to afrikanske. Albumet er på mange måter en dokumentasjon på N'Doyes rolle i norsk musikkliv, -de afrikanske rytmene møter norsk jazz, i en spennende sjangerfri miks.

I år kom album nummer to, "Tuki". Med "Tuki" har N'Doye tatt en ny retning. Med utgangspunkt i det afrikanske strenginstrumentet kalimba, har han lagd nye låter, mer meditative og innadvendte enn den heftige og utadvendte "Joko". Mottagelsen fra musikkpressen har vært strålende. "Tuki" inneholder en blanding av N'Doyes egne låter og gambiske folketoner. N'Doye tar lytteren med på en stemningsfull reise i uoppdagede musikalske landskap. Musikken er virkningsfull, med sterke melodier, særegne klanger og spennende instrumentering.

N'Doyes afrikanske røtter er nærværende i alle låtene, ispedd jazz og musikalske uttrykk nær samtidsmusikk.

Diskografi
"Joko" 2002 on Act Records
"Dunya" 2006 ECM Records

Miki Ndoye Band
Miki N'Doye - kalimba, percussion, sang
Jon Balke - keyboards
Per Jørgensen - trumpet
Olav Torget - gitar, ngoni
Helge Norbakken - perkusjon

 

[Valentino]

Ah, en Tråd. Jeg fant en Tråd! og takker totte ydmykest.

 

[totte]

Man er velkommen.

En plate av N'doye på Spotify:
(Skal finne ut om det finnes en bedre måte å legge ut spotifylinker på)

spotify:track:6oMqb21ZhWFRnpG70x0nOy

http://open.spotify.com/track/6oMqb21ZhWFRnpG70x0nOy

 

[totte]

Huff, lovlig sen denne gangen.

Miki N'Doye med band

Hvor og når: Cafeteatret, Hollendergata 8 Oslo (Grønland), 20. april

Første gang på Cafeteateret - fint sted.
Balke og Jørgensen kom ikke (uten at det ble kommentert fra scenen) og det var litt synd. De to hadde virkelig gjort dette til et spenstig prosjekt, og jeg kunne "høre for meg" at det hadde vært en kanonmatch. Uten disse to måtte Torget gjøre mye alene sammen med de 3 perkusjonistene, og det gjorde han fint, men det er en grense for alt.
Fin konsert, høyst perkusiv, litt rufs i samspillet. Relativt fåtallig, men svæært godt publikum, hovedsakelig bestående av afrikanere. Artig med publikum som ikke bare kan klappe i takt, men også med komplementære synkoper.

Olav Torget - gitar, ngoni og Helge Norbakken - perkusjon, samt en perkusjonist til, som jeg ikke fikk tak i navnet på.

 

[totte]

Cristina Branco

Hvor og når: Cosmopolite, Fredag 29. april

med
Ricardo Dias – piano and accordion
Bernardo Couto – Portuguese guitar
Carlos Manuel Proença – fado guitar
Bernardo Moreira – double bass

Fra Cosmopolites omtale (http://cosmopolite.no/program/cosmopolite/2011/april/cristina_branco):
"En fantastisk stemme som treffer deg i hjertet, strør salt i såret og gjør det godt igjen med helende balsam" Cristina Branco formidler de dype følelser, -portugisiske sanger om skjebnen.
Fado er en slags portugisisk motvekt til blues og har sine røtter blant 1800-tallets sjømannskneiper. Musikken er en kombinasjon av musikkstiler fra Portugals fortids kolonier, og har siden blitt blandet med lokal portugisisk folkemusikk, som er vevet sammen med ulike poetiske tradisjoner. Det går et sorgens strøk gjennom fadomusiken. Likevel er musikken oppløftende, ja man blir faktisk lykkelig! Det er en del av fadoens spesielle tiltrekningskraft

---

totte var virkelig i modus da han etter en 50 meters spasertur* kom rett før konsertstart og fikk den siste ledige stolen**, men han ble litt skuffet. Det positive først: Couto på portugisisk gitar var veldig god. Fin akkordbruk, flott definisjon, følsomt og veldig vakkert spilt. Christina Branco synger helt klart godt.
Men:
Bassisten og ikke minst pianisten var direkte kjedelige, og ga følelsen av bakgrunnsmusikk. Viktigere er at totte ikke synes melodiene var veldig gode. Dessuten er nok denne litt affekterte og inderlige stilen ikke helt tottes greie. Det ble dessverre ikke den helt store opplevelsen, bare helt greit. Det litt rare var at totte ofte er den mest ivrige publikumeren, hvertfall en av dem, men nå hadde han følelsen av å være den eneste litt avmålte, mens resten av salen (hellt full av godt voksne publikumere) var veldig begeistret***. Det var nok noen kvaliteter her som bare ikke bet på totte, en mismatch made in heaven, men det får man bare leve med.

*Nærheten til Cosmopolite ble tillagt noe vekt ved valg av leilighet.
**tottes konserttips: Gå alltid alene. Lett å få en god plass også når man ikke har tid eller lyst til å komme før dørene åpner. Ingen sutrefanter som synes stolene er harde, musikken for høy, de begynner for sent, kjedeliig, osv. Selskap er oppskrytt.
***svært, faktisk.

 

[totte]

Neste fredag, 13. mai, er vanskelig:

Tomasz Stanko:
http://cosmopolite.no/program/cosmopolite/2011/mai/tomasz_stanko_quintet

eller

Sver:
http://www.riksscenen.no/sver-feat-snakka-san.4904955-95415.html

Det blir nok Sver på meg.

 

[totte]

Sver

Hvor og når: Riksscenen, Oslo, fredag 13.mai


Oppsatt konsertstart klokken 20:00 på en godværsfredag i mai er vel ikke oppskriften for godt oppmøte, men kvart over var vi fortsatt bare ca 13 (!) oppmøtte. For dårlig, synes totte. Konsertstart ble utsatt ytterligere noen minutter, og i løpet av åpningsnummeret var vi kanskje oppe i 30.

Dette var første gang totte hørte Sver live, men 3 av musikerne har han hørt flere ganger tidligere på Columbi Egg (folkemsukklubben i Bergen): Anders Hall på fele og bratsj, Olav Luksengård Mjelva på fele og hardingfele og Jens Linell på perkusjon. At de virkelig kan spille var derfor ingen overraskelse. Musikken til Sver kan beskrives som rå og fengende rock for jotner, draugen, tusser og troll. En del musikere har med skiftende hell brukt elementer fra folkemusikken i moderne populærmusikk, eller lagd folkemusikkversjoner av moderne låter fra populærkulturen. Dette er noe helt annet: Groovy og rå dønn autentisk skandinavisk (mest norsk) folkemusikk som ikke spilles av noen andre. De allerede nevnte musikerne samt Vidar Berge (gitarer og mandola) og Leif Ingvar Ranøien (torader) er alle hel, hel ved. Ranøien ga noen opplevelser av at torader er det råeste som fins. Underveis i settet kom også klinelåten "Annbjørg". Nydelig.

Så kom den storvokste rapperen Snakkasan från Værmland på scenen for andre halvdel av konserten. Sver og Snakkasan fungerte bra sammen og dette var tøft, men totte synes teknikerne la alt for mye klang på stemmen hans, hvilket førte til at han druknet både sin egen tekst og felene. Tørrere lyd på vokalen hadde gjort denne delen klart bedre.

Publikummet var som nevnt fåtallig, men veldig godt, og besto i overraskende stor grad av unge damer. Den store salen på Riksscene er stor (for anledningen ikke innredet som amfi, men med småbord og danseplass foran scenen), og hadde det vært 200 entusiaster der hadde denne konsertopplevelsen vært rå.

totte gjentar oppfordringen om å komme seg på Riksscenen. Flott anlegg, flott program, plass til fler.

http://www.riksscenen.no/

 

[totte]

Geoff Berner

Hvor og når: Big Dipper, Oslo, lørdag 21. mai

Minikonsert (4 låter fra den nye platen) i butikken klokken 14:00. Helt OK opptreden, men forståelig nok ikke det samme som sist totte hørte ham for noen uker siden på Hulen i Bergen. totte fikk kjøpt og signert sisteplaten på vinyl og ga Geoff pennen sin etterpå*, som han forhåpentligvis fikk nytte av på konserten på Mir senere på kvelden.

*Da totte kjøpte CDen på forrige konsert hadde Berner så vidt totte husker heller ikke da noen penn klar for signering, så nå har han en egen. Hvis han ikke har mistet den allerede. Han er nok den typen.

 

[totte]

Neste: Unni Løvlid & Eva Quartet,
Ole Bull Scene, Bergen, torsdag 26. mai klokken 22:00
http://www.fib.no/no/Produkt/?TLp=469563

OG

Emmanuel Vigelands mausoleum, lørdag 28 mai klokken 1700 og 1800
http://du-store-verden.no/index.php?topic=02/dsv2011/ULEQ

For de av oss som synes kveding og bulgarsk kormusikk er det helt store er dette en anledning av de sjeldne. Eva Quartet er 4 solister fra damekoret til den bulgarske rikskringkastingen (Le Mystère des Voix Bulgares). Unni Løvlid er en av våre mer spennende kvedere/samtidssangerinner (eller hva man skal kalle hene).

totte skal både på Bergenskonserten (i kveld!) og på den første i Vigelandsmausoleet. Mens Ole Bulls Scene er en ganske vanlig, ganske stor scene er Vigelandsmausoleet noe helt annet: et tønneformet hvelv dekket av fresker, med en etterklangstid på angivelig 20 sekunder og med plass til 30 publikummere.
http://www.emanuelvigeland.museum.no/museet.htm
Det besynderlige er at det fortsatt er billetter igjen. Løp og kjøp: http://www.billettservice.no/search...header_search&language=no&keyword=eva+quartet

totte gleder seg voldsomt.

 

[totte]

Noen klipp av Eva Quartet:

 

[totte]

totte synes han var godt i gang, men ramlet litt ut. Han tar dog opp tråden til glede for en nok begrenset krets lesere.

På tross av at intensjonen var rapport kort tid etter konsert tar totte en liten gjennomgang av noen høydepunkter fra i forsommer og ting fra i tidlig høst, samt det som har skjedd de siste par ukene.

Unni Løvlid & Eva Quartet
Ole Bull Scene, Bergen, torsdag 26. mai
og
Emmanuel Vigelands mausoleum, Oslo, lørdag 28 mai

Det er jo en stund siden, men jeg husker i det minste at jeg likte det veldig godt.

Ole Bull-scenekonserten var veldig fin. Duoen draup på glass (var visstnok med i "Norske talenter") var med på mye av opptredenen, og det var et artig bekjentskap.

Konserten i Mausoleet var noe for seg selv: Mørk og sval og ulikt alt annet av scener. Etterklangstiden testet jeg lit ut selv før konsertstart og den tar aldri slutt. Unni Løvlid åpnet så vidt jeg husker alene, og det er første gang jeg har hørt flerstemt sang fremført på samme måte som når man slår en akkord på gitar: man slår på strengene etter hverandre og lar dem klinge etterpå. Etterpå kom bulgarerne inn så i tillegg til den omtalte sekvensielle harmoniseringen ble det både vanlige (dog østlige og kanskje ikke så vanlige allikevel) harmoniseringer og noe overtonesang. Rikt lydbilde, får man si. De som ikke kjenner bulgarsk vokalmusikk og er litt nysgjerrige bør gi det et forsøk. Jeg synes det har noe vakkert og rått over seg som ingenting annet har.

 

[CDWMcInSpots]

totte synes han var godt i gang, men ramlet litt ut. Han tar dog opp tråden til glede for en nok begrenset krets lesere.
[...]

Lest 642 ganger jfr. trådens topp.

Jeg har faktisk lurt på hvor det ble av deg, og om noe (alvorlig) hadde skjedd.

 

[totte]

Så ble det stille her, og det er få andre å skylde på. Litt dumt, for det har vært mye fint å rapportere fra. Man får prøve igjen og håpe det holder. totte går en drøy måned tilbake for å komme litt i gang igjen.
---

DDE

Hvor og når: "Kraftspela" i Matre, Masfjorden, fredag 17. august

totte bor delvis i Masfjorden og denne gangen var han der under helgefestivalen "Kraftspela".

totte hadde aldri sett DDE før og var litt entusiastisk. Riktig nok synes han at bortimot alt* han har hørt derfra er helt meningsløst**, men han har hørt rykter om at live så skaper Brøndboene og de andre et slikt helvetes liv og sånn fest at det er en fryd. Trøkk og energi er det det handler om, har totte hørt. Totte danser ikke og er skeptisk til utagerende moro, men aksepterer at slikt er ordentlige kvaliteter for et live-band. Og skal man kunne glede seg over det som tilbys så må man sette seg i modus, og det hadde totte gjort. Han holdt også humøret oppe gjennom konserten*** og sang med, "E6", "Det går likar no" og "Rompa mi":

totte var altså bevisst ukritisk gjennom konserten, men noen inntrykk seg da allikevel inn: Dette var overraskende slapt. Hadde man sendt de 1000 tilreisende strilene hjem hadde det ikke hatt stort å si for bandet på scenen - ingen energioverføring, og i det hele tatt lite energi og dedikasjon i spillingen i det hele tatt. Alt var så påfallende innøvd, som introen skreddersydd for besøkende i Matre og da gitaristene og bassisten gikk rundt på rekke og pekte på publikum med gitarhalsene i takt. Et rent industriprodukt uten trøkk. Avslutningen var bukking til en innspilling av "Pomp and circumstance". totte sang "mother of the free" og så bortetter, men skjønte aldri hva dette skulle være godt for. totte går nok ikke på DDE-konsert igjen.

totte hadde billett til lørdagskonsertene med Sie gubba og Stage Dolls også, men var trøtt og sliten, og dessuten regnet det ute, så han ble inne den kvelden og spilte platene sine og drakk en colabrus.

* Unntaket er vinsjan på kaia, som er en fin låt som riktig nok kunne vært tatt noe ned arrangementsmessig.
** Og da mener totte helt meninsgløst, men ikke støtende, som Celine Dion****.
*** på tross av regnvær
**** Hun er i en klasse for seg.

 

[totte]

Esbjørn Hazelius Band

Hvor og når: Nothuset i Sandnes, Masfjorden, søndag 19. august
Esbjørn Hazelius - sang, cittern, gitar og fele
Göran Wennerbrandt – weissenborn, dobro, lapsteel, mandolin og sang
Jonas Åkerlund – fele, oktav-fele, munnspel og sang
Olle Eriksson – kontrabass, cittern og sang

Dette var mer hjemmebane for totte. Han var uthvilt og fin på søndag morgen og prøvesyklet ut til kabelfergeleiet på den andre siden av fjorden for Sandnes og tilbake* før han kjørte ut til konserten på kvelden. Det var annonsert omvisning i nothuset før konserten, og totte så frem til å bli vist og fortalt om båter/ferger/pramer og fiskeredskaper fra de lokale brukene i fjorden. totte regnet vel med at det ville komme fler på selve konserten enn på omvisningen, og totte fikk rett. Han var den eneste fremmøtte i tillegg til omviserne, men det ble en fin omvisning for den lille trioen frem til konsertstart.

Det arrangeres en hel sommerserie med konserter i Nothuset. Siden Nothuset kun har et snaut lag med kledning som man kan se gjennom så begrenser det seg til sommeren. Det var dekket med stoler og servering av kringle og kaffe. totte var som han vanligvis er tro mot sitt beste konserttips** og fikk en ledig stol midt på første rad, som er det han liker best, også på de fleste forsterkede konserter. Lokalet var vel mer eller mindre fult - kanskje 50 stykker (?) og det er bra.

Esbjørn Hazelius har jeg sett før, men da sammen med nøkkelharpespilleren Johan Edin***. Han var veldig bra da og var det denne gangen med band også. De spiller jo en del ulike instrumenter totte liker veldig godt og det i seg selv er verdt en del. Lyden ble kjørt av PA production (tror jeg) og den var veldig bra, rett og slett. Musikken hans som kommer fra svensk folkemusikk- og visetradisjon har han i stor grad skrevet selv, selv om han også bruker tekster fra fra andre. Det lett å høre innflytelsen fra den andre siden av nordsjøen****.
Her er en snutt fra konserten:

For å vise litt av spenet i reportoire tar jeg med denne som er fra en annen konsert (Trøst ble spilt også i Nothuset).

Til sist var det som vanlig ekstranummer. Dette tok de helt uplugget og det var høydepunkttet og det som sitter best - "Sista valsen". Jeg finner ingen gode Youtube-videoer av denne så jeg legger ut en dårlig fra Katarina Kyrka:

For å oppsumere så hadde totte denne gangen den halvskjeldne følelsen av å ha kommet rett. Det hadde nok resten av publikum og helt klart hele bandet også. Og det er ganske flott.


* passe langt - 6,5 mil. Når man er en voksen herre, eller gubbe om man vil, uten racerbakgrunn og skal sykle på vestlandsasfalt kommer både geometrien og elastomerene på Specialized Roubaixen godt med, men det er vel OT.
** Gå alltid alene.
*** som i tillegg til vanlig nøkkelharpe også spiller verdens eneste betydelig større cellostemte nøkkelharpe. Han fant ut at det var mindre krevende å kontruere en slik enn å lære å spille cello. Flink til å bygge er han også - jeg har sett og hørt instrumentet på kloss hold.
**** Det gjelder også veldig mye eldre nordisk folkemusikk, og folk fra f.eks. Skotland/Nord-England og Danmark kan godt gjøre hevd på samme låt.

 

[totte]

totte var en uke på jobb i Praha i begynnelsen av september og etter et lite nettsøk fant han jazzklubben Agharta som ligger like torget i Gamlebyen. Han var der først på søndag kveld og likte den så godt at han kom tilbake hver kveld frem til onsdag. Navnet er som flere sikkert gjetter hentet fra Miles' album og klubben åpnet rett etter at Miles døde. Drinkene i baren har alle Miles-navn, og totte prøvde en "Blue in green". Klubben ligger i kjelleren og man kommer først ned i baren før man går inn i konserthulen:

Som man skjønner av bildet av dette hvelvede murrommet er det ikke et akustisk utmerket konsertlokale, og det buldrer litt ogkan bli noe grøtete, men ikke i slik grad at totte mistet humøret av det. Klubben virker gjennomgående brukbart besøkt, i stor grad av (mange yngre) innfødte samt enkelte besøkende. Det spilles 3 sett hver kveld, fra 21 til midnatt.

Til konsertene:
Hvor er allerede redegjort for, men for all del: Agharta jazzklubb, Praha
Club Info

søndag 2. september - Vit Svec Trio
V?t ?vec Trio
Klassisk triobesetning. Vit Svec er bandlederen på kontrabass. Jiri Ruzicka på klaver og Jan Linhart på trommer. En fin trio som jeg likte godt. Melodisk jazz som ikke går helt egne veier, hvilket er helt fint. Svecs spill minner litt om Niels Henning Ørsted Pedersens.

mandag 3. september - Limited Edition
Limited Edition | Gratis musikk, turnédatoer, bilder, videoer
Trio + trompet, trombone og tenorsax. Flinke musikere, blant andre Vic Svec fra kvelden før, men her som sidemann. Blandet reportoire av egne og andres matriale fra ca 60-tallet og ut. Helt fin konsert, men ikke et høydepunkt for totte

tirsdag 4. september - Ondrej Kabrna Trio
Ondřej Kabrna > Home
Ondrej Kabrna - klaver, Jakub Antl - elektrisk 5-strengs bass, Lukas Pavlik-trommer. Dette var ukens høydepunkt for totte. Intens og dedikert trio som spiller stort sett eget (Kabrna og Antl) materiale. Tungt influert av gamle og nålevende storheter (Evans, Jarrett). Denne konserten hadde allt DDE-konserten manglet.

onsdag 5. september - Jiri Stivin med band
Ji?? Stiv?n
Jiri Stivin er en godt voksen herre som har holdt på en 40 års tid med allt mulig: jazz, folkemusikk, klassisk, undervisning, formidling etc. Han spiller alt mulig av fløyter og sekkepiper og en del annet. På denne konserten gikk det i hans egen utgave av tradisjonsforankret moderne jazz og det var riktig bra. Dessverre var totte nå så trøtt at han måtte gå på hotellet å legge seg etter annet sett.

Oppsummering: Liker man klubbjazz og jazzklubber og er i Praha er det vel verdt å besøke Agharta. Jeg kommer sikkert tilbake, til både byen og klubben.

Som en kuriositet for dem som ikke har vært i Praha i den senere tid kan totte nevne det håpløse innsalget av strippebarer og bordeller man utsettes for på vei hjem fra byen. Hundrevis (sic) av afrikanere står oppover avenyen og forsøker å overtale totte og andre til å få seg litt "cheep shagging", eller å møte damer som vil "suck your cock half price". Det er vanskelig å skjønne at dette skal få den som sier nei i utgangspunktet til å ombestemme seg, men de må jo ha i det minste en viss suksess med det, all den tid de holder på. Jaja.

 

[totte]

Jeg skal prøve å få ut omtalen av Annbjørg Lien og Roger Tallroth i morgen, men først vil jeg nevne at In The Country spiller på Herr Nilssen i morgen kveld. In the Country er trioen til Morten Qvenild som mange nok kjenner som det magiske orkesteret i "Susanna and the Magical Orchestra". Nok min favorittmusiker.

 

[CDWMcInSpots]

Et gledelig gjensyn

Et gledelig gjensyn som på nytt er inkludert i CDWMcInSpots' etterhvert rett lange trådabonnementsliste. Abonnement måtte fornyes etter overgang fra HFS2 til HFS3, og noen tråder ble dessverre oversett.

Det kan dog virke som om totte foreløbig ikke har kommet helt i gjenge siden man kan observere inntil flere "jeg" der man forventer "totte", "han", el.l.