NÆRMERE…
Jeg har fulgt Toskens lyd i noen tid og hadde gleden av å være på en visitt i dag. Her har det skjedd flere ting siden jeg sist var her. Det var virkelig morsomt, i mangel av et bedre ord, å lytte til det jeg ble servert i dag.
Både toe-in, EQ, bass og posisjonering av høyttalere og sweetspot er endret siden sist. Dermed er det ikke så lett å isolere endringene i lyden til bare én ting, men det hele låt stramt, fast og sikkert.
Vi gikk gjennom den ene innspillingen etter den andre. Det som fort slår en, er at Toskens «nye» lyd bringer en nærmere. Med nærmere mener jeg ikke at det er som om musikerne står i rommet, at man er vitne til en konsert eller slikt. Den typen illusjoner ville det være rart om man klarer å tvinge ut av noen gamle taper eller filer som er kjørt gjennom en rekke behandlinger i studio, etter at den opprinnelige lyden fant veien gjennom en mikrofon. Men Toskens lyd bringer deg nå nærmere den jobben som ble gjort i studio for å lage en tolkning av det som skjedde under opptaket. Jeg har sjelden eller aldri opplevd å umiddelbart kunne ane hva som var produsentenes idé - eller fravær av idé - med opptaket. Og man avkler fort enkelte avspillinger som datidens mote, en form for mote som neppe kommer tilbake. Andre avspillinger fra samme tid høres til gjengjeld mye mer balansert ut. Når man så fort og enkelt kommer inn i de valgene som produsentene har gjort, blir det også mer interessant å vurdere artisteriet, kunsten, fra nye sider.
Vi hørte bl.a. på Brubeck-kvartettens «Time Out»-album og man kunne «se» for seg hvordan kvartetten var satt opp under opptaket. «Billie Jean» og «Like a Virgin» ble avkledd som ubalansert mote som ikke passer den fine musikken. Det er så man håper på at de opprinnelige opptakene og sporene rotes frem og at en mer moderne og balansert remastring en gang lanseres. A-ha fra omtrent samme tid hadde en langt mer balansert lyd som gjør at musikken ikke skjemmes på et fullrigget anlegg i 2021. Morten Lindbergs opptak er alltid fine, og de akustiske instrumentene på «Vinternatt» kommer her frem på riktig måte; størrelsen på instrumentene og klangen i dem føles naturlig. Billie Eilish representerer det nye på en fin måte, og man hører umiddelbart at produksjonen er enkel, men fin og virkningsfull. Siri Nilsens stemme høres helt naturlig ut; ingen tegn til sibilanter på «Alle snakker sant» uten at stemmen fremstår som ullen. Bassen på låter som «Doin’ it right» og «Takla Makan» har både nyanse og kraft.
Det beste kompliment man kan gi høyttalere, er - etter min oppfatning - at de ikke står i veien for opptaket. Toskens lyd er nå der at høyttalerne ikke lenger gjør noe vesen av seg. Det høres kanskje ikke ut som et kompliment, så la meg forklare. Høyttalerne er ikke lenger en faktor, en deltaker i lydformidlingen som trekker oppmerksomhet til seg selv, og man kan presse lyd ut av kildematerialet med den kraft man vil, samtidig som man kan justere litt på fargen underveis.
Det er ikke gitt at lyden hos Tosken passe alle enhver. Jeg tror man nå får et ganske godt inntrykk av direktelyden fra Evidence, samtidig som de fullskala høyttalerne får hjelp i de nederst oktavene opp til ca. 100 Hz. De som liker at lyden spiller på klangen i rommet, at lyden går langt ut på siden av høyttalerne og synes å leve sitt eget liv, blir kanskje skuffet. Men når man først har den teknologien som ofte kalles apekister, tror jeg Tosken har hentet ut det aller meste fra disse kistene. Skal man ha genuint annerledes lyd av god kvalitet, må man nok gå andre teknologiske veier som linjekilder, elektrostater og store horn som Everest.
Da jeg dro, var det fortsatt mye jeg skulle prøvd ut. For med denne lyden tror jeg man bør høre mange av sine gamle favoritter om igjen, i en enda renere form enn før. Jeg tror også at Toskens pickuper vil få et nytt liv med det nye oppsettet, for pickuper er en form for eq i platespilleriet, og det må være morsomt å kunne høre pickupers egenlyd så klart som jeg forestiller meg at man kan gjøre hos Tosken etter den siste store oppdateringen hans.
Jeg dro fra Tosken med en god lydopplevelse i minne og en håndfast gave i hånden.
Takk for lytten og at jeg fikk komme på besøk