Forskjellen er at signalet er veldig, veldig svakt sammenlignet med vanlig linjesignal. En MM pickup har output på 2-3 millivolt, mens en MC kan være 0,2-0,5 millivolt. Til sammenligning er output fra en CD-spiller gjerne 2-3 volt.
Konsekvensen av det er at signalet lett påvirkes av innstrålt støy. Radiostøy kan utgjøre en ekstra belastning på step-up og RIAA-trinn og produsere hørbare artifakter, selv om det ikke i utgangspunktet er hørbart. I tillegg kan de elektriske egenskapene ved kabelen påvirke frekvensgangen. De fleste RIAA-trinn håndterer signalet som et spenningssignal. Da vil høy kapasitans i kabelen føre til en avrulling på toppen. Dette er i prinsippet samme krav som til en LAN-kabel for høy overføringshastighet - god skjerming, lav kapasitans. Enkelte RIAA-trinn håndterer derimot signalet som et balansert strømsignal (XLR-plugger). Da bør induktansen være lavest mulig for å unngå påvirkning av signalet.
Stort sett bruker man vel standardkabelen, dvs den som fulgte med platespiller/arm, siden det ikke er noe stort utvalg i alternative kabler og kravene er såpass spesielle at konstruktøren er nødt til å tenke gjennom både skjerming og øvrige elektriske egenskaper fra start for å få signalet helskinnet frem. Det er dermed en viss nedside på bruk av uegnet kabel, samtidig som valg av pickup, oppsett av denne, RIAA-trinn, bias osv gir rike muligheter til å tweake lyden på mer effektivt vis. Mener jeg. (De to kablene du viser er sikkert veldig bra. Likevel ville jeg lagt de pengene i en bedre pickup i stedet. Sjekk
Rudi's pickup-liste for tips.)