I oktober 2006 bestilte jeg teknisk litteratur fra USA. Pakken var merket "Tech Magazines USD 285", og ankom etter en drøy uke. Posten Norge AS som stod for fortollingen hadde av en eller annen grunn funnet det passende å kreve merverdiavgift av denne summen. Noe jeg selvfølgelig klaget på da litteratur skal være fritatt for MVA.
Damen på postens tollavdeling hadde ikke helt sansen for mine argumenter og mente at siden dette gjelder magasiner kan det like godt være snakk om blad fulle av bilder og da var de avgiftspliktige uansett. Jeg spurte henne om hvor høy denne prosentandelen av bilder måtte være før det var avgiftspliktig, noe hun mente var en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle. Da jeg fortalte henne at mine pornoblader var klassifisert som elektronisk utstyr og ikke som litteratur i det hele tatt, undret jeg på hvor mye/lite bilder det måtte til for å foreta denne klassifikasjonen. Det kom da frem at det var Tollregion Vest-Norge som hadde utført selve fortollingen og damen i telefonen mente at hvis noe var gjort feil, noe hun egentlig betvilte, så måtte denne eventuelt usannsynlige feilen væra gjort av TVN, som i alle fall ikke var en del av Posten Norge AS.
Jeg forstod at dette ikke var enkelt og kopierte opp alt jeg hadde av dokumenter i saken, pluss kopi av deler av et magasin for å sannsynliggjøre prosentandelen av bilder som tydeligvis var en viktig faktor. Dette fakset jeg over til et nummer damen i den andre enden hadde vært elskverdig nok til å oppgi. Deretter ble det tyst.
Helt frem til slutten av desember da jeg mottok et brev fra Posten Norge AS om at klagen min var videresendt til Tollregion Vest-Norge. Haken ved det hele var at dersom min klage ikke førte frem ville alle "prosessutgifter" falle på meg. I det øyeblikket angret jeg på at jeg hadde skrevet "..hvis Posten Norge er enig i min vurdering av saken bes beløpet tilbakebetalt..". Ordet prosessutgifter oser av jurister og advokater og i en slik sammenheng er det farlig å dra inn begrep som vurdering. Kalde fakta og ikke noe snikk snakk er desidert tryggest i en slik setting.
I februar var saken til behandling på inspektørnivå i Tollregion VN (hei på deg Ingebjørg) med følgende uttalelse:
Ut fra fremlagt dokumentasjon antar vi at varen kan klassifiseres som utenlandske fagskrift under varenummer 49.01.9905.
På bakgrunn av søknaden og de mottatte dokumenter samt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 63 finner vi å kunne samtykke i tilbakebetaling av merverdiavgift..
I etterkant av dette har jeg mottatt brev fra Posten Norge AS med omregningsbilag som bekrefter tilbakebetalingen og at Posten Norge AS beklager det som har skjedd.
Hva skal man si? Man kan bli litt forbauset over hvor mye tid og krefter som settes på en slik fillesak. Denne saken er typisk noe som kunne vært avgjort ved lokalt postkontor ved å åpne pakken, konstantere at innholdet var teknisk litteratur, evt kontakte Posten Norge sentralt, og få saken ut av verden der og da.
Jeg har ikke opplevd maken siden jeg klaget inn et parkeringsgebyr for snart 20 år siden. Den saken vandret fra lokalt politikammer til politimesteren i fylket, en tur innom teknisk avdeling i Statenes Biltilsynet før den ble mat for juristene i ett eller annet departement. Men det er tross alt mange år siden.
Jan E Veiset
Damen på postens tollavdeling hadde ikke helt sansen for mine argumenter og mente at siden dette gjelder magasiner kan det like godt være snakk om blad fulle av bilder og da var de avgiftspliktige uansett. Jeg spurte henne om hvor høy denne prosentandelen av bilder måtte være før det var avgiftspliktig, noe hun mente var en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle. Da jeg fortalte henne at mine pornoblader var klassifisert som elektronisk utstyr og ikke som litteratur i det hele tatt, undret jeg på hvor mye/lite bilder det måtte til for å foreta denne klassifikasjonen. Det kom da frem at det var Tollregion Vest-Norge som hadde utført selve fortollingen og damen i telefonen mente at hvis noe var gjort feil, noe hun egentlig betvilte, så måtte denne eventuelt usannsynlige feilen væra gjort av TVN, som i alle fall ikke var en del av Posten Norge AS.
Jeg forstod at dette ikke var enkelt og kopierte opp alt jeg hadde av dokumenter i saken, pluss kopi av deler av et magasin for å sannsynliggjøre prosentandelen av bilder som tydeligvis var en viktig faktor. Dette fakset jeg over til et nummer damen i den andre enden hadde vært elskverdig nok til å oppgi. Deretter ble det tyst.
Helt frem til slutten av desember da jeg mottok et brev fra Posten Norge AS om at klagen min var videresendt til Tollregion Vest-Norge. Haken ved det hele var at dersom min klage ikke førte frem ville alle "prosessutgifter" falle på meg. I det øyeblikket angret jeg på at jeg hadde skrevet "..hvis Posten Norge er enig i min vurdering av saken bes beløpet tilbakebetalt..". Ordet prosessutgifter oser av jurister og advokater og i en slik sammenheng er det farlig å dra inn begrep som vurdering. Kalde fakta og ikke noe snikk snakk er desidert tryggest i en slik setting.
I februar var saken til behandling på inspektørnivå i Tollregion VN (hei på deg Ingebjørg) med følgende uttalelse:
Ut fra fremlagt dokumentasjon antar vi at varen kan klassifiseres som utenlandske fagskrift under varenummer 49.01.9905.
På bakgrunn av søknaden og de mottatte dokumenter samt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 63 finner vi å kunne samtykke i tilbakebetaling av merverdiavgift..
I etterkant av dette har jeg mottatt brev fra Posten Norge AS med omregningsbilag som bekrefter tilbakebetalingen og at Posten Norge AS beklager det som har skjedd.
Hva skal man si? Man kan bli litt forbauset over hvor mye tid og krefter som settes på en slik fillesak. Denne saken er typisk noe som kunne vært avgjort ved lokalt postkontor ved å åpne pakken, konstantere at innholdet var teknisk litteratur, evt kontakte Posten Norge sentralt, og få saken ut av verden der og da.
Jeg har ikke opplevd maken siden jeg klaget inn et parkeringsgebyr for snart 20 år siden. Den saken vandret fra lokalt politikammer til politimesteren i fylket, en tur innom teknisk avdeling i Statenes Biltilsynet før den ble mat for juristene i ett eller annet departement. Men det er tross alt mange år siden.
Jan E Veiset
