En spennende ting med tidlig-musikk er hvor løst i formen det er (var). Improvisasjon later til å ha hatt en langt større plass enn den fikk i fremførelsen av "klassisk" musikk gjennom storparten av det 20. århundre. Det hadde selvfølgelig sammenheng med at alt var ikke skrevet ned i detalj bestandig, så man hadde ikke noe valg det måtte improviseres.
Hvis man skal fremføre dette på et autentisk vis, skal man da improvisere på samme måte som datidens musikere gjorde, eller skal man i deres ånd legge all sin moderne musikkerfaring i musikken? Rolf Lislevand mener det siste og utbroderer dette i et interview med Ballade:
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2004090112245751678644.
Smakspolitiet (Musikk Antique i NRK f.eks) liker ikke slikt og vil ha seg det frabedt fordi det smaker for mye av 20./21. århundre. Men er det ikke nettopp noe slikt musikerne gjorde også på den tiden? De må da ha hentet impulser fra kollegaer og steder de hadde vært og innarbeidet dette i sine tolkninger. Det var moderne på deres tid. Det var jo faktisk deres samtidsmusikk.
Jordi Savall og Rolf Lislevand blir stundom mislikt av enkelte fordi man mener de tar seg "friheter".
Som på mange områder av livet må man ikke nødvendigvis velge "enten eller", man kan ta en Ole Brum og si "Ja takk, begge deler". Det ene behøver ikke å komme i veien for det andre.
Mange elskere av klassisk musikk har jo et varmt og inderlig forhold til god jazz og god rock. Ingen motsetning her, snarere en komplettering.
Er man først i det sporet er det nemlig flere enn herrene Jordi og Rolf (blir det Jørgen og Rolf på norsk, tro?) som skaper magi og moro. Jeg vil gjerne slå et slag for en dame fra Graz i Østerrike. Hun heter Christina Pluhar, har bosatt seg i Frankrike og leder en musikkgruppe som kaller seg l'Arpeggiata. Hun har studert bl.a. ved Schola Cantorum Basiliensis med Hopkinson Smith!
l'Arpeggiata spiller tidlig-musikk (de har bl. a. utgitt en av de første operaer som ble skrevet - Emilio de' Cavalieri "Rappressentatione di Anima, et di Corpo") og de liker godt å blande nye tanker med gammel musikk. Det siste kan man oppleve på skiva ALLIMPROVVISO, der jazzimprovisasjoner (jazzklarinett) ypper seg mot tidligmusikk, og på skiva "Los Impossibles" der bl.a. King's Singers medvirker sammen med en vaskeekte flamenco-gitarist av den gamle puristiske skolen. Ekte vare uten preg av å være "sportsgitarist i venstre fil på motorveien" som f.eks. Paco de Lucia av og til kan minne om (dårlig innflytelse fra Al DiMeola?).
Platemerkene er Naive og Alpha (som Harmonia Mundi er med og distribuerer), i hvertfall for de nyeste utgivelsene. Søker man på YouTube så finner man en del videosnutter av gruppa. Ta en titt og en lytt. Skivene kan bestilles på nettet gjennom Naxos Norge som har agenturet her i landet.
Siden dette er en tråd i et HiFi-forum, kan jeg ikke dy meg for å påpeke at l'Arpeggiata fra et HiFi-pornografisk synspunkt også er interessant. Man har lagt stor vekt på selve opptakets elektroakustiske kvaliteter. Det er et flott og svært naturlig lydbilde med fornem dybde og svært god klang med en dyp, solid bunn og en tørr, men detaljert og luftig topp. Godt jobba! Man har eksempelvis benyttet studiomikrofoner fra danske Brüel & Kjær, noe som sterkt medvirker til høy grad av naturlighet i klangen. Anbefales!
