Hatten av for innovasjon og morsomme membranløsninger! Men trærne vokser ikke inn i himmelen, og her er det vel inngått nokså store kompromisser (som vanlig ved høyttalere basert på dynamiske elementer). Å kombinere en metallmembran som har en voldsomm oppbryting/resonans in nærheten av 6kHz med 1.ordens delefilter er nok det mest iøynefallende. Man har sef prøvd å dempe klingeriet via samme delefilter, men for det første ryker enkelheten i dette (og dermed sannsynligvis også muligheten for å få en ren impulsgjengivelse) og for det andre vil resonansfenomenet bestå i membranen, selv om altså frekvensgangen er fikset på. (Det har noe med membranens evne til å stoppe etter en transient å gjøre). Og det spørs om dette sammen med den store overlappingen mellom de to elementene i det øvre området ikke vil gi mindre homogenitet (i prinsippet) enn f.eks store bånddiskanter, heil-elementer og denslags. Diskantkalotter som skjæres av med bare 6dB pr oktav vil det vel også være delte meninger om.
Ellers: Det skrytes mye av hvilken oppsiktsvekkende stivhet i forhold til vekt man har oppnådd i selve membranen til mellomtoneelementet, men allikevel har man ikke greid å komme over nokså ordinære 90dB i følsomhet for høyttaleren som helhet. Membranarealet er temmelig lite (fordi man ikke kan gå for langt ut fra svingspolen uten at det oppstår fleksninger) og i sitt nedre område blir den svært avhengig av hjelp fra bassselementet som av en eller annen grunn er plassert veldig langt unna. Hvordfor slave-elementet (som jo bare svinger med ved lave frekvenser) er laget i kakeform-design, kan man bare spekulere om, men markedsavdelingen har sannsynligvis vært involvert. De samme står nok også for endel av svadaen i presentasjonen: Hvorfor skulle for eksempel en kalott av aluminium på toppen av kabinettet ha dempende virkning på vibrasjoner. Vibrasjoner kommer fra større kabinett-sider og fra selve elementene og forplanter seg over hele kassa på en nokså uregelmessig måte. Litt aluminum på toppen kan ikke stoppe noe som helst. Hadde det vært massivt bly (eller gull) som hvilte på en luftpute, hadde saken stilt seg anderledes, naturligvis. Utformingen av toppen er ikke dum i seg selv, men man har saktens valgt aluminium for å slippe krevende materialer som tre, eller ufyselige, som plast.
Thiel slipper ikke fra seg en dårlig høyttaler, det er klart! Bare for min del ser jeg ikke noen grunn til å vente noen lydmessig revolusjon, ut fra det som er kommet frem hittil. (i så fall skal jeg spise nevnte hatt). No