En fin artikkel, det der. Takk for den, Valentino. Spennende å lese dette med tanke på hva han senere har spilt, og hvordan. Få pianister han forandret klangen så mye som Pollini i løpet av karrieren. Mye mindre perkusiv, langt mer cantabile og differensiert.
Takk for en fin link, Valentino.
Jeg merker meg bl.a. betraktningene om moderne piano med vekt på stort register, brillians og dynamikk, der vi kanskje taper noe i ´kjernen´ i forhold til eldre instrumenter. Ikke så ulikt det noen av oss kaver med i hifi lyd-reproduksjon.