Termer innen klassisk musikk

[buster]

Tenkte det er verdifullt med en tråd hvor en kan spørre om begreper og ordbruk som brukes ved beskrivelse av klassisk musikk. Selv har jeg hørt på klassisk i mange år, men tør innrømme at mange av begrepene som brukes forstår jeg ikke . Med fare for å bli oppfattet som naiv begynner jeg med å spørre om hva "scherzo" betyr?
Mvh
Bjørn

 

[Vidar P]

Det er lurt å merke seg musikalske termer, og jeg er enig i at ikke alle er med oss fra morsmelken av. Så vi må lære de. Noen av oss har gått skole innen musikk, andre har vært ivrige på eget initiativ, men vi kan alle benytte oppslagsverk og nettressurser nå til dags. Selv har jeg hatt mye glede av norsk musikkleksikon osv flere tiår før det ble gode oppslagsverk på nett.

Her er f.eks wikipedia, en mulighet til å finne ut hva en scherzo er;

Norsk;

http://no.wikipedia.org/wiki/Scherzo

Engelsk (mer omfattende beskrivelse);

http://en.wikipedia.org/wiki/Scherzo

Mvh Vidar P

 

[erato]

Tenkte det er verdifullt med en tråd hvor en kan spørre om begreper og ordbruk som brukes ved beskrivelse av klassisk musikk. Selv har jeg hørt på klassisk i mange år, men tør innrømme at mange av begrepene som brukes forstår jeg ikke . Med fare for å bli oppfattet som naiv begynner jeg med å spørre om hva "scherzo" betyr?
Mvh
Bjørn

Bokstavelig talt spøk. En lett og rask sats som i en typisk og tradisjonelt 4-satsig verk skal fungere som et kortere hvileskjær mellom den langsomme og alvorlige andresaten og sistesatsen som på en dramatisk måte skal oppsummere og konkludere verket. Scherzoen erstattet gradvis klassisismens menuett som var en litt lett, 3 delt dansesats (først menuetten, så en langsommere trio, så en variert repetisjon av menuetten igjen) som hadde mye av den samme funksjonen som hvileskjær. Men scherzoen ga de banebrytende komponistene fra romantikken mere spillerom enn den formmessig mere bundne menuetten og overtok derfor etter hvert.

 

[buster]

Dette er jo bare helt topp . Da vet jeg det! Tar en til i kveld; hva betyr begrepet "coda (eller koda)??
Mvh
Bjørn

 

[erato]

Coda er vel en avsluttende repetisjon av elementer fra åpningen av en sats, som for å sette et endelig punktum (tror jeg).

 

[erato]

Teknisk sett er kodamerket et lite merke (en halvsirkel med prikk i om jeg husker rett) som plasseres et stykke inn i åpningen av en sats. Ved slutten av satsen skriver komponisten da D.C. (dall coda) som da betyr at åpningen skal repeteres frem til kodamerket. Men etter hvert har meningen (etter hvert som komponistene gikk bort fra direkte repetisjon av åpningen) blitt en avsluttende oppsummering av elementer fra innledningen for liksom å sette et punktum, eller en avsluttende konklusjon om du vil, på hele satsen.

 

[Bach_Man]

Det slår meg at dette kan bli en verdifull referansetråd for begynnere hvis vi etterhvert får med alle de viktigste termene som vi gjerne slenger rundt oss med. Hadde kanskje ikke vært så dumt å få skrevet ned sonatesatsens oppbygning, det er vel kanskje den viktigste strukturen som opptrer i klassisk musikk. Mange stykker faller bedre på plass når lytteren vet hva som er i vente. Skulle gjerne gjort det selv, men jeg er nok ikke like velformulert og -informert som f.eks. erato eller Vidare P.

 

[buster]

Stor takk til erato for uttømmende (og forståelig) forklaring. Ser ellers at jeg har behov for et oppslagsverk. Mener å ha sett noen slike anbefalt i andre tråder, men tar gjerne i mot forslag her. Jeg har en ting til som jeg lurer litt på; hva er en cadenza. H ar en ide om at det er en slags "solo" som varierer i form fra artist til artist i store orkesterverk f.eks Beethovens fiolinkonsert. Ser av og til man sier; han bruker sine egne cadenzer eller komponistens. Er dette riktig?
Mvh
Bjørn

 

[erato]

Stor takk til erato for uttømmende (og forståelig) forklaring. Ser ellers at jeg har behov for et oppslagsverk. Mener å ha sett noen slike anbefalt i andre tråder, men tar gjerne i mot forslag her. Jeg har en ting til som jeg lurer litt på; hva er en cadenza. H ar en ide om at det er en slags "solo" som varierer i form fra artist til artist i store orkesterverk f.eks Beethovens fiolinkonsert. Ser av og til man sier; han bruker sine egne cadenzer eller komponistens. Er dette riktig?
Mvh
Bjørn

Ja. Et uakkompagnert soloparti i en konsert hvor solisten får utfolde seg. Vanligvis skrevet ut av komponisten, men opprinnelig ment for at utøveren kunne improvisere. Etter at improvisasjonskunsten forfalt er det vanlig at man spiller utskrevne kadenser, vanligvis komponistens (de finnes vanligvis men ikke alltid), men av og til andres kadenser. Profilerte utøvere skrev i eldre tider ofte ut (og publiserte) egne kadenser som da andre utøvere overtok og brukte.

 

[Bach_Man]

Cadenza, eller kadens på norsk (uttales vel "kadangs" på fransk vis) er et soloparti man som regel finner mot slutten av førstesatsen i en konsert, men et kan opptre andre steder også. I den klassiske epoken og tidligere pleide komponisten å la dette stykket stå åpent i partituret for at solisten kunne brilliere med sitt eget, ofte improviserte materiale. Når det finnes kadenser av Mozart til mange av pianokonsertene skyldes dette at Mozart ofte selv var solist, og skrev ned kadensen på noter. Senere ble det mer vanlig at komponisten skrev inn kadensen i partituret.

Dessverre er tradisjonen med egne kadenser gått tapt i moderne fremføringspraksis, men den strakk seg vel et stykke inn i det 20 århundre. Men man kan vel kanskje argumentere med at moderne utøvere ikke befinner seg i en tidsriktig musikktradisjon, slik at egenkomponerte kadenser ikke faller aturlig inn i stykkets idiom. Ikke at det har hindret enkelte våghalser å sette modernistiske kadenser inn i Mozart sine konserter.

EDIT: erato slo meg, men jeg lar innlegget stå.