Telarc

[erato]

Jeg opplever meg ikke som veldig bombastisk og det er ikke vanskelig å trekke frem innspillinger av "standardrepertoiret" fra de senere år som har livets rett; du har selv trukket frem noen av de; men fakta er at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne noe nytt å si i slike verker; dette er selvsagt noe av den klassiske musikken store dilemma, og det blir ikke enklere av en stadig mere internasjonalisert bransje.

Og dilemmaet er selvsagt at uten oppegående utøvere med ferske innspillinger på markedet dør interessen. Det har skjedd en opprydding blant selskapene etter hvert; bare se på fallet i nyproduksjonene hos DG; men fortsatt lages det dessverre mye likegyldig; en fullpris CD i dag (i hvert fall med allerede veldokumenterte verker) må være en begivenhet medd topp produksjon, fyldig dokumentasjon og genuint interessante utøvere for å forsvare sin posisjon; dessverre er det alt for sjeldent tilfelle.

Men listen over gode,nye produksjone jeg har hørt i det siste er lang; men ofte er det fordi det er nytt (nesten) repertoare. Pletnev i Tsjaikovskys op 72, Vivaldi operaer på Naive, Kagel på Winter&Winter for å nevne noe; her kommer det inn 20-25 Cder i måneden.

Og jeg kan ikke dy meg for å tenke at musikkverdenen hadde vært rikere dersom Petersenkvarttetten spillte inn Reger og Hagen  kvartetten Hindemith; det er noe vi trenger og så fikk jeg heller leve videre med Busch, Yale, Guarneri, Tokya, Talich, Prazach, Borodin; Hungarian, Italian osv osv osv i Beethoven.....

 

[awe]

Jeg opplever meg ikke som veldig bombastisk og det er ikke vanskelig å trekke frem innspillinger av "standardrepertoiret" fra de senere år som har livets rett; du har selv trukket frem noen av de; men fakta er at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne noe nytt å si i slike verker; dette er selvsagt noe av den klassiske musikken store dilemma, og det blir ikke enklere av en stadig mere internasjonalisert bransje.

Og dilemmaet er selvsagt at uten oppegående utøvere med ferske innspillinger på markedet dør interessen. Det har skjedd en opprydding blant selskapene etter hvert; bare se på fallet i nyproduksjonene hos DG; men fortsatt lages det dessverre mye likegyldig; en fullpris CD i dag (i hvert fall med allerede veldokumenterte verker) må være en begivenhet medd topp produksjon, fyldig dokumentasjon og genuint interessante utøvere for å forsvare sin posisjon; dessverre er det alt for sjeldent tilfelle.

Men listen over gode,nye produksjone jeg har hørt i det siste er lang; men ofte er det fordi det er nytt (nesten) repertoare. Pletnev i Tsjaikovskys op 72, Vivaldi operaer på Naive, Kagel på Winter&Winter for å nevne noe; her kommer det inn 20-25 Cder i måneden.

Og jeg kan ikke dy meg for å tenke at musikkverdenen hadde vært rikere dersom Petersenkvarttetten spillte inn Reger og Hagen  kvartetten Hindemith; det er noe vi trenger og så fikk jeg heller leve videre med Busch, Yale, Guarneri, Tokya, Talich, Prazach, Borodin; Hungarian, Italian osv osv osv i Beethoven.....

Javel.

 

[Bach_Man]

Hvis vi skulle slutte å gjøre innspillinger av Bach, Beethoven og Brahms med våre dagers beste orkestre, dirigenter og solister, ville bruddet være et faktum. Om man personlig liker det eller ikke er strengt tatt et annet spørsmål. Der vil oppfatningene variere sterkt, slik de alltid har gjort. Å ytre ønske om å oppkaste sin smak til allmenn norm, er historieløst.

Historieløst, og samtidig en rådende holdning blant de noen av de største komponistene og utøverne verden har sett, fra Mozart til Beethoven til Wagner, Debussy, Stravinsky og serialistene. Eller Boulez, som ville brenne operaen (men som nå har tatt til vettet og av alle ting dirigerer senromantiske orkesterverker på sine gamle dager).

Har du forresten vurdert å søke jobb som festtaler for den store plateindustrien, awe? De trenger sikkert litt oppmuntring når de røde tallene skal presenteres. En setning som

"Musikkindustrien har klart å dokumentere denne utviklingen, slik at vi i dag kan forstå tidligere tider - og dermed oss selv - bedre. Men vi trenger kontinuitet for å bevare overblikket."

slår sikkert an. Men det fortjener kanskje å nevnes at det bare er deler av utviklingen som blir dokumentert, nemlig vinnernes utvikling.

 

[awe]

Historieløst, og samtidig en rådende holdning blant de noen av de største komponistene og utøverne verden har sett, fra Mozart til Beethoven til Wagner, Debussy, Stravinsky og serialistene. Eller Boulez, som ville brenne operaen (men som nå har tatt til vettet og av alle ting dirigerer senromantiske orkesterverker på sine gamle dager).

Har du forresten vurdert å søke jobb som festtaler for den store plateindustrien, awe? De trenger sikkert litt oppmuntring når de røde tallene skal presenteres. En setning som

"Musikkindustrien har klart å dokumentere denne utviklingen, slik at vi i dag kan forstå tidligere tider - og dermed oss selv - bedre. Men vi trenger kontinuitet for å bevare overblikket."

slår sikkert an. Men det fortjener kanskje å nevnes at det bare er deler av utviklingen som blir dokumentert, nemlig vinnernes utvikling.

Det er interessant og relevant å drøfte innspillingers kvalitet, aktualitet og plass i tolkningshistorien. I den sammenheng kan og bør lidenskapelig engasjement spille en rolle, så lenge det er rettet mot sak, synspunkt og argumentasjon.

Men flyttes fokus fra sak og over på person, slik det skjer her - i form av en ikke velment jobbanbefaling, beveger man seg bort fra det kreative og i retning av det destruktive. Da melder jeg heller avbud, med beklagelse.

 

[Vidar P]

Jammen har dere rettet skytset mot hverandres person gutter; når dere egentlig burde vært med meg og siktet inn på Telarcs nitriste katalog...

Mvh Vidar P

 

[Bach_Man]

Din glede og entusiasme er det liten tvil om, awe, men jeg ser ikke så meget drøfting i dine vakre setningskonstruksjoner. Snarere er utsagnene dine preget av en like sterk subjektivitet som mine og, virker det som, en urokkelig optimisme på vegne av den klassiske platebransjens status og fremtid. Og i fravær av slik drøfting må du gjerne melde avbud.

Det er et ektremt fåtall av lytterne som har dine kunnskaper og din sans for nyanser i klassiske innspillinger. Mitt eget tips er å se på Naxos og Brilliant Classics for spådommer om musikkbransjens fremtid, eller å se hvilke proporsjoner plateselskapene er representert med i Gramophones månedlige Editors Choice.

 

[Bach_Man]

Jammen har dere rettet skytset mot hverandres person gutter; når dere egentlig burde vært med meg og siktet inn på Telarcs nitriste katalog...

Mvh Vidar P

Kanskje går det da an å si at Telarc er et lite selskap som gjerne vil være DG, i en tidsalder der selv DG er i villrede om hva de skal finne på.

Edit: Det må jo ha vært ekstra bittert for Telarc å se at DG rappet Lang Lang så han kan spille inn noen flere av sine romantiske standardverker. Men personlig gjør det meg irritert at de signer en klovn som Lang Lang når det finnes så mange dyktige pianister på obskure selskaper.

 

[erato]

Lite å bli uvenner om. Det lages fortsatt viktige innspillinger av standardrepertoaret....men det vlir vanskeligere og vanskeligere å si noe som ikke har blitt sagt minst like godt før. Akkurat det som de "seriøse" komponistene også sliter med, og har slitt med de siste 50år, og som popbransjen med sin evinnelige recycling og sampling også sliter med.

Og mange nyinnspillinger av interesse er relatert til dokumentasjon av ny oppførelsespraksis av standardene, ref Norringtons og Gardiners Beethoven. Hvilket ikke forhindrer at jeg gjerne hadde sett at toppstjernene hadde fokusert mer av sin interesse på det repertoaret som ikke allerede er innspillt i hundrevis av versjoner; det er feks trist at den eneste høyklasse innspillingen av Blochs strykekvartetter, og i særdeleshet den monumentale nr 1; er Grillerkvartettens mono fra 50-tallet. Skulle gitt mye for en ny versjon med Hagen der i stedet for nok en Beethovenplate, selv om min beundring for Hagens Beethoven er stor.

Problemet ligger trolig ikke hos kvartetten (de er bare et eksempel her) som spiller mye spennende (har hørt de spille Lutoslawski live), men hos deres plateselskap som helst vil ha en ny Beethovenplate.

Og ja; Telarckatalogen er trist; standardverker i relativt likegyldige versjoner stort sett; men se opp for deres Hindemith Requiem When Lilacs last in dooryard bloomed, med Robert Shaw og Atlanta-symfonien, til Whitmans tekst til minne om Lincoln og skrevet til Roosevelts begravelse, denne fabelaktige innspillingen av dette monumentale mesterverket er nesten nok til å tilgi de resten av katalogen - og mangelen på innspillinger av dette i de store selskapenes kataloger er nok er eksempel på deres manglende mot som desverre er i ferd med å gjøre de overflødige. Såvidt jeg husker er det kun CBS sin versjon av Hindemith sin egen fremførelse som også finnes - eller rettere har fantes - den er selvsagt ute av katalogen for lengst; slike skatter burde det være en kulturhistorisk forpliktelse holde i katalogen. Også her går de små; Hyperion, BIS, Chandos, foran ved i særdeles liten grad å slette i katalogene sine; de store dropper gjerne ting etter 6 -12mnd om de ikke har toppet listene.

Om DG gikk på rygg i dag ville det i være et langt mindre tap for musikkverdenen enn om det langt mindre BIS (feks) tippet over. Deres nye serie av Sorabjietyder (for å ta ett eksempel) virker alenendessverre like interessant som DGs annonserte releaser neste halvår ......Backkatalogen til DG -som er en umistelig skatt selvsagt - ville vel også i en slik situasjon blitt kjøpt opp og gjort tilgjengelig.

Dessverre virker det som big business = risikoaversjon; dog litt urettferdig å henge ut DG som fortsat har sin 20/21 serie av samtidsmusikk og som opp gjennom årenen har gjort mye - feks gjennom Archivserien - for gammel musikk, Stockhausen osv. Men de tidenen svinner ser det ut og nisjeselskapene overtar.

 

[Bach_Man]

Ja, DG har nok sine stunder. Archiv har som du sier gjort mye bra, selv om det var nokså irriterende at de kastet ut Gardiner sin kantateserie. Kanskje var det til det beste, på eget selskap får jo platene en mer omsorgsfull behandling enn det DG var villig til å gi.

Bis er et meget interessant selskap med en imponerende bred katalog. Hvordan de får det til å gå rundt økonomisk med komponister som Leifs eller Hvoslef og dristige satsinger som Bachs samlede kantater med japansk orkester, er meg et mysterium.

Awe vil kanskje være interessert i at jeg har ser meg nødt til å moderere min spissformulerte avvisning av post 80-tallsproduksjoner til noe som ligger nærmere eratos synspunkt. Det som smeltet hjertet mitt i denne omgang var at jeg kom til å sette på noen av Murray Perahia og ASMF sine nylige Bach-innspillinger på Sony. Dette er jo egentlig ikke helt "riktig" Bach, altfor legato og pianistisk, men hvilken vellyd det likevel er, så lett og klart. Et klart fremskritt i forhold til Glenn Gould sine klassiske innspillinger fra 50- og 60-tallet.

 

[awe]

Først en takk til meddebbatantene Vidar P, erato og ikke minst Bach_Man som har vekket meg opp fra vankelmod og intellektuell slumring.

Tid er noe av det viktigste vi har her på jordskorpen. Tid er mulighet. For min del går fritiden med til å spille selv, lytte til musikk som virkelig opptar meg og til å lese, i tillegg til menneskelige og sosiale relasjoner. I vinter har det også blitt brukt noe tid på et visst diskusjonsforum. Det har dessverre utløst en viss dagdriversk og unnfallende flukt fra de prioriterte og etablerte aktivitetene. Når sant skal sies, har jeg knepet meg selv i å gå stadig svangrere med tråder og anbefalinger for hifisentralen.

Jeg egner meg ikke som forumsdebattant. Den springende, flyktige, stadig skiftende tematikken og tonen som er typisk for denne sjangeren virker forvirrende og desorienterende på meg. Denne tråden viser det. At jeg klarer å vikle meg inn i slikt, får jeg ta helt og holdent på egen kappe. Unødvendig og tøvete. Før jeg visste ordet av det, var jeg alles skurk (Sic transit gloria mundi) og hadde ikke fulgt med i timen. Til og med språket fikk på pukkelen. Også det medgir jeg uten forbehold: De siste månedene har jeg lest om igjen de fleste av Kierkegaards hovedverker, noe som ganske sikkert har påvirket syntaksen og fått passere uten videre sensur i denne spontane og raske settingen.

Grei skuring alt sammen. Det er på tide å rydde opp i aktiva og passiva. Takk også for de hyggelige stundene og nyttige innspill. Og nå til nye eventyr.

 

[kbwh]

Stikk innom av og til, awe.
Dette stedet vil være langt mindre interressant å frekventere om du ikke gjør det.

 

[Bach_Man]

Det var ikke snaut! Du lodder nok dypere enn de fleste i dine spirituelle foretagender, awe, og om dette forumet ikke passer inn i din intellektuelle profil, så kan du i alle fall trøste deg med et ettermæle som en verdifull bidragsyter, om du enn ikke selv har oppfatter det slik. Jeg har i alle fall lært mye av innleggene dine og har måttet jobbe hardt med å produsere motinnlegg. Lykke til videre!

Hilsen Bach_man (som nettopp har lyttet til Scharwenkas 4. klaverkonsert og mener at den ikke står tilbake for Brahms.)

 

[erato]

Skurk nei? Bare litt varierende ståsteder; å få røsket opp i og tenkt gjennom egne oppfatninger er bare lurt for oss alle og jeg har fulgt både awes og Bach_Mans utlegnigner med interesse og vært litt enig og litt uenig med begge. Bare sunt det; så fikk jeg tenkt litt også.

Men må være litt forsiktig med tonen på slike fora og helst ha litt tykkere hud enn vanlig; det får man tåle. Det skrevne blir ikke så fort borte som det sagte.

Men om det er vettug tid å bruke så mye tid på dette; se det er en annen sak. Men jeg vil savne dine utlegninger awe uansett eget ståsted.

En liten vits til slutt tilegnet alle oss med tastaturdysfunksjonalitet: har dere hørt om hun med den sjeldne sykdommen hoftedysleksi? Hun kunne verken lese eller skreve.

 

[erato]

og PS: Hvorfor er vi her på dette forumet og på tråder som denne?

Målet er ikke at alle skal være "enige" med meg feks - jeg er med her fordi jeg ønsker å dele min glede over all denne fantastiske musikken og kanskje hjelpe noen flere til den samme gleden. Jeg har torss alt 30 års lytteerfaring å øse av.

Jeg har glede over god popmusikk også; men der er det ingen mangel på fokus og hjelpere......både dårlige og gode.

 

[erato]

Hilsen Bach_man (som nettopp har lyttet til Scharwenkas 4. klaverkonsert og mener at den ikke står tilbake for Brahms.)

Scharwenkas 4 ja. Hough på Hyperion? Sistesatsen er en kaskade av strålende og glad musisering og en av de virkelig store virtuose klaverkonsertsatser. Svinger som bare juling. Brahms blir så forskjellig at det blir litt som å sammenligne epler og pærer Bach_man; begge er gode men har man lyst på det ene så er ikke det andre nødvendigvis en god erstatning.

Husk 5 sorter om dagen er godt for deg.

 

[kbwh]

Vi er her for å lære, lære bort, kverulere, bli kverulert med, tøyse, drive dank, diskutere osv. ad lib to fade eller game over!

 

[Bach_Man]

Om man forventer å stå uimotsagt er nok internettfora noe man bør holde seg unna. Til det er formen altfor demokratisk. Selv i en "høflig" sjanger som klassisk musikk kan meningene være sterke, som man ser på f.eks. www.good-music-guide.com/forum , og personangrep forekommer nok også. Personlig har jeg ikke noe problem med dette, det er et tegn på engasjement og liv rundt hobbyen, men i en slik setting må man nok også tåle endel støy.

 

[Bach_Man]

Scharwenkas 4 ja. Hough på Hyperion?

Jepp. Brahms er nok ikke helt det samme nei, men jeg brukte ham mest som innbegrepet på mainstream romantisk konsert.

 

[kbwh]

Prøv gjerne René Jacobs sin Figaro om du ikke har den.

Hva med hans nye La clemenza di tito (sjekk hos MDT)? Jeg har ikke operaen fra før. Kan du anbefale meg å kjøpe den, gitt dine erfaringer med hans tidligere Mozartoperautgivelser?

 

[Bach_Man]

Tja, jeg har ikke hørt hans Tito, men Rene Jacobs gjør vel aldri noe dårlig. Jeg ser at han spiller med Freiburger Barockorkester her, som gjorde de supre Haydn-innspillingene som sanket priser i fjor.

Så det blir i grunnen et spørsmål om man liker Jacobs sin stil: Raske tempi, periodeorkestre, fremtredende blåsere, sans for orkesterdramatikk. Et friskt pust kan du i alle fall regne med at det er. Dessuten kan man plusse på Harmonia Mundi sine utmerkete produksjonskvaliteter, så jeg er sikker på at dette er en lekker pakke.

 

[erato]

Er generelt Jacobs fan (veldig - og har svært mye av hans katalog i hyllene) men kjenner ikke hans Mozart og heller ikke denne operaen; har merket meg denne innspillingen og dens hyggelige pris men fåglarna vet om jeg noenmsinne kommer så langt; det er mye som kjemper om oppmerksomhetemn og - nå får jeg vel pepper - jeg er ingen stor Wolfgang fan. Får mer ut av Haydn og tidlig Beethoven i denne perioden.

 

[kjoenik]

Først en takk til meddebbatantene Vidar P, erato og ikke minst Bach_Man som har vekket meg opp fra vankelmod og intellektuell slumring.

Tid er noe av det viktigste vi har her på jordskorpen. Tid er mulighet. For min del går fritiden med til å spille selv, lytte til musikk som virkelig opptar meg og til å lese, i tillegg til menneskelige og sosiale relasjoner. I vinter har det også blitt brukt noe tid på et visst diskusjonsforum. Det har dessverre utløst en viss dagdriversk og unnfallende flukt fra de prioriterte og etablerte aktivitetene. Når sant skal sies, har jeg knepet meg selv i å gå stadig svangrere med tråder og anbefalinger for hifisentralen.

Jeg egner meg ikke som forumsdebattant. Den springende, flyktige, stadig skiftende tematikken og tonen som er typisk for denne sjangeren virker forvirrende og desorienterende på meg. Denne tråden viser det. At jeg klarer å vikle meg inn i slikt, får jeg ta helt og holdent på egen kappe. Unødvendig og tøvete. Før jeg visste ordet av det, var jeg alles skurk (Sic transit gloria mundi) og hadde ikke fulgt med i timen. Til og med språket fikk på pukkelen. Også det medgir jeg uten forbehold: De siste månedene har jeg lest om igjen de fleste av Kierkegaards hovedverker, noe som ganske sikkert har påvirket syntaksen og fått passere uten videre sensur i denne spontane og raske settingen.

Grei skuring alt sammen. Det er på tide å rydde opp i aktiva og passiva. Takk også for de hyggelige stundene og nyttige innspill. Og nå til nye eventyr.

Ikke forlat oss AWE, alvorlig! Slike tråder som dette er relativt sjeldne her inne, og det er synd, da man faktisk får brukt mer enn de tre hjernecellene som trengs for å skimme bruktbørsen.
Det viktigst her på forumet er kanskje å tolke det som skrives i beste, og ikke i værste, mening.
Det virker som om folk glemmer dette til stadighet.
Men gode diskusjoner må vi ha!

 

[kbwh]

Erato, her har du en pose pepper. Håper kvaliteten er god nok til Peugeoten (vi eleverte klassisknytere har jo alle en slik).

Dersom vi alle skulle like de samme komponister, verker og innspillinger ville her være like kjedelig som en islandsk versjon av "Typisk Norsk".  

Takk for svar/innspill om Tito og Jacobs,  Bach_Man og erato (som får En musikalsk spøk i straffelekse. Den liker jeg ikke særlig godt selv).

 

[erato]

Pepperen er mottatt - som forventet. Strykekvartettene og kvintettene er store da. Og klaverkonsertene. Og Don Giovanni. Så helt blokkert er det ikke. Og musikalisches Spass er - som man kan forvente fra Mozart - en relativt vulgær og lite elevert spøk. Og det er Renault!

 

[kbwh]

Har du Renault pepperkvern?!

Mozarts pianokonsert med blåserkomp KV 452 har jeg bare i et monoopptak fra 1952. Tror jeg får denne nye platen i dag.
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product/CD/CDA67277.htm

 

[Bach_Man]

Hva Mozart kunne produsert om han hadde fått noen år til må vel være et av de store ubesvarte spørsmålene i vestlig kultur. For det første hadde vel Requiemet blitt helt hinsides vakkert...

Mozart gjennomgikk jo en betydelig modning mot slutten. Om man hører finalen på symfoni 41 eller pianokonsert 27, så er det åpenbart at ting er på gang.

På den annen side ville vel muligens Beethovens utvikling blitt annerledes med Mozart i live.

 

[erato]

Peugeot pepperkvern ja - men kona har Renault Sånn var det.

Interessant betraktninger over Mozart Bach_man. Det var ikke bare det at han brente ut i en kreativ eksplosjon da; og at om helsa hadde holdt så hadde han ikke skrevet så bra musikk?

Jeg tror bestemt at kvaliteten på feks Schuberts og Beethovens sene verker hadde mye med helsa å gjøre, at Beethovens helseplager og døvhet feks var avgjørende for at de sene kvartettene høres ut som de gjør, og at Schuberts syfilis som tok livet av han til slutt var sterkt medvirkende til den voldsomme strømmen av intens muusikk som strømmet ut av han det siste leveåret, de sene kvartettene, kvintetten, sangsyklusene; har det i det hele tatt fantes en noe mer spektakulær og intens skapelsesprosess i hele musikkhistorien enn Schuberts siste leveår?

 

[Bach_Man]

Det er godt mulig at du har rett. Det virker i alle fall som om han legger mer av sin sjel inn i de siste verkene. Tidligere var han jo hovedsaklig en komponist av popmusikk, men alltid med den velkjente Mozart-vrien som skiller ham ut. Det virker i alle fall som om hans personlige anliggender ikke påvirket musikken i nevneverdig grad. Det jeg ser på slutten er imidlertid en eksperimentering og et begynnende brudd med de strenge formene, som f.eks. i den hybriden som utgjør finalen på symfoni 41.

Vi kan vel i alle fall være sikker på at han ikke hadde Beethovens sterke personlighet. Utfallene hans var mer et utslag av barnslighet enn av en sterk individualitet, komposisjonene et resultat av overlegen forståelse av musikalske former. Wolfie ville nok gjort alt for penger (og forsåvidt også Beethoven), og han var jo også på vei inn i en fast kapellmesterstilling i det han døde. Muligens ville han blitt innhentet av vellevnet. Kanskje han ville rukket å bli en gretten gammel konservativ mann, en Saint-Saens eller en Leopold Mozart, som ville kritisere Beethoven og den moderne musikken... "På sporet" var jo inne på de tankene da de anmedte Mackeras sin "Tito", som er en bakstreversk opera seria.

Sammenligner vi med Beethoven, så var jo syk og nedfor i årevis. Den sene perioden varte jo i et helt tiår, så han hadde god tid til å pumpe ut verker. Kanskje en tilsvarende langtidssykdom ville gjort underverker for Wolfgang Amadeus også?

Akkurat nå kommer jeg også på at etter mange år med show og fjas fattet både Mozart og Beethoven interesse for den verdige barokke fugeformen mot slutten. Beethoven fikk i realisert seg der, Mozart tror jeg hadde mer å gi...

Som du sier er stakkars Schubert et vidunder, og han må vel også være en av de mest produktive komponister verden har kjent. Det er også en komponist som antagelig hadde mer å gi. Langvarige helseproblemer a la Beethoven ville ha vært uvurderlig, om vi skal se kynisk på det.

 

[kbwh]

Noen som vet om butikker i Oslo som fører Telarc sine utgivelser?

...var starten på denne tråden.
Erato og Bach_Man; det er en fryd å lese innleggene deres.

Jeg har hatt en av mine artigste musikkopplevelser med Schubert. Det var på Underwater Pub i Oslo. "-Til musikken!" var sangerens enkle introduksjon. Jeg hadde gåsehud til langt utpå morgenkvisten.
Nå vet ikke jeg hvor i Schuberts æuvre "An die musik" ligger, men hver gang jeg hører den reiser underarmshårene seg igjen.

 

[Fluefiskeren]

...og jeg takker for mange fine og relevante svar. Konklusjonen må ihvertfall bli at det er mange andre selskap som fører utgivelser med minst like fin lyd som Telarc sine.

 

[tom-a]

Først en takk til meddebbatantene Vidar P, erato og ikke minst Bach_Man som har vekket meg opp fra vankelmod og intellektuell slumring.

Tid er noe av det viktigste vi har her på jordskorpen. Tid er mulighet. For min del går fritiden med til å spille selv, lytte til musikk som virkelig opptar meg og til å lese, i tillegg til menneskelige og sosiale relasjoner. I vinter har det også blitt brukt noe tid på et visst diskusjonsforum. Det har dessverre utløst en viss dagdriversk og unnfallende flukt fra de prioriterte og etablerte aktivitetene. Når sant skal sies, har jeg knepet meg selv i å gå stadig svangrere med tråder og anbefalinger for hifisentralen.

Jeg egner meg ikke som forumsdebattant. Den springende, flyktige, stadig skiftende tematikken og tonen som er typisk for denne sjangeren virker forvirrende og desorienterende på meg. Denne tråden viser det. At jeg klarer å vikle meg inn i slikt, får jeg ta helt og holdent på egen kappe. Unødvendig og tøvete. Før jeg visste ordet av det, var jeg alles skurk (Sic transit gloria mundi) og hadde ikke fulgt med i timen. Til og med språket fikk på pukkelen. Også det medgir jeg uten forbehold: De siste månedene har jeg lest om igjen de fleste av Kierkegaards hovedverker, noe som ganske sikkert har påvirket syntaksen og fått passere uten videre sensur i denne spontane og raske settingen.

Grei skuring alt sammen. Det er på tide å rydde opp i aktiva og passiva. Takk også for de hyggelige stundene og nyttige innspill. Og nå til nye eventyr.

AWE – undertegnede leser dine innlegg, dine formuleringer, din presisjon og ditt helhetlige perspektiv med stor glede. Du må da ikke forlate stedet!

Debattiveren er, som du riktig skriver, stor. Ikkno’ knussel, like godt å ta med et helt plateselskap i ett og samme slag! Er tankene så enkle, eller setter man opp debatten? En oppvisning i politisk korrekthet og kollekt på det som angår klassisk musikk og plateindustrien? Den sanne og modne musikkelsker skal kjennetegnes ved dennes ene fokus på tolkning, samt på mer eller mindre ukjente komponister. Hvor mange av oss vil være med på denne leken og tankegangen? Intellektuell interessant øving? Neppe – og ikke kommuniserer det godt heller. Egentlig bare en spasertur ut på en sidevei, og der kan man sikkert leve lenge og lykkelig, men jeg vil tro det er et dårlig valg for allmennheten.

Hele utgangspunktet er da ganske tåpelig – god lyd kan gi stor opplevelse, på samme måte som god fortolkning. Å kutte ut de store selskapene, eller nye innspillinger av verk som allerede er i katalogen, høres litt hodeløst ut – skal vi si, utsagn som ikke er spesielt gjennomtenkt. Selv er jeg riktignok ikke like godt bevandret i klassisk musikk som andre her, men min evne til å glede meg over eller nyte musikk står jo ikke tilbake for noen andre av den grunn. Hvis man ikke innser at god lyd (ref nye innspillinger, og vel noen Telac innspillinger) har noe med saken å gjøre, har man misset ut noe. Nye musikere kan forutsetningsvis formidle noe nytt – tilføre nye nyanser som musikkelskeren faktisk synes betyr noe. Tenk etter! Dette med tolkning – heldig er den som har sine preferanser, et tegn på at man er inne i stoffet og egne opplevelser – slik som også andre må være på sine premisser. Noen ganger kan tolkning være helt dominant (og uavhengig av årstall for opptak), noen ganger er god lyd en ekstra bonus som gjør at man faktisk ledes inn i musikken.

AWE – og det må sies, din gjerning som forumdebattant er sterkt undervurdert av deg selv. Om enn ubehagelig å stå i debatten noen ganger, med ivrige tastere og synspunkter delvis inn fra kulden, bidrar du overfor oss som vanligvis kun leser. Men jeg er enig, for mye energi på overflate er dårlig bruk av tid. Men om stemningen skulle snu, og du er svanger med tråder og anbefalinger, tror jeg du har et stort forum som både leser og lytter!

Mvh, tom-a