1. Jeg ber herved ærbødigst om unnskyldning til alle som føler seg krenket av min utagerende diskusjonsform. Affa; ja du er inkludert. Dog vil jeg nevne spresielt til deg at du er den direkte årsak til mitt valg av virkemiddel. Jeg følte at noen burde balansere ut det jeg oppfatter som utslag av en meget bisarr sans for humor. Jeg lover å moderere min personkarakteristikker heretter
2. Jfr. pkt 1. Mine personkarakteristikker er ikke utslag kun av et utøyelig engasjement. Det er også et eksperiment som går i retning av å se hva som skjer når du bevisst fornærmer noen. Det blir krangel, ikke overraskende supplert av rimelig friske fraspark.
3. Se dette i sammenheng med den omdiskuterte sak. Det er faktisk fullt akseptabelt i et samfunn å intellektuelt begripe sammenhenger uten å akeptere de påfølgende virkemidler. Selv om "vi" ikke aksepterer hverken bakgrunnen for, eller utslagene av andres virkelighetsoppfatning, har vi intet valg annet enn å akseptere virkeligheten slik den faktisk ER. Det finnes en god del muslimer ute og hjemme som føler seg personelig trakassert, og det hjelper INGEN at "vi" blir forbanna på "dem" fordi "de" er forbanna på "oss". Klassisk konflikteskalering.
4. Det finnes faktisk / dessverre ingen vei ut av konfliktspiralen annet enn gjensidig forståelse og ydmykhet. Sentralens medlemmer har, om de ikke vil være rasister, i det minste utvist åpenbar mangel på ydmykhet (ja, det er faktisk en vanskelig eksersis for alt annet enn hunder

) og mellommeneskelig forståelse. Selvsagt aksepterer INGEN her trusler for å fjerne andres meninger. (Latterlig, som om andres meninger "dør" selv om de tvinges inn i mørket!) Men vi må uansett forholde oss til at et fåtall muslimer (ja, kristne eller andre vestlige også, for den del) tidvis finner det opportunt å bruke trusler for å hevde sin mening. "Vi" må ALDRI gi opp vår rett til å si, skrive og tegne hva vi måtte ønske, og vi må faktisk tro så sterkt på denne rett, at vi "misjonerer" denne rett også for våre meningsmotstandere. Til slutt vil "VI" vinne.
5. Generalisering er og blir en uting. Det er alltid de få som ødelegger for de mange. Dveling, ydmykhet og kunnskapsoppbygging vil alltid gjøre situasjonen mer nyansert. Og nyansering er virklelig noe dennne debatten trenger. Jeg vil få gjenta argumentet om at vi ikke ønsker oss et samfunn som føler trang til stadig å fornærme meningsmotstandere for nærmest å sjekke at trykkefriheten fortsatt fungerer.
6. Tenk før dere stigmatiserer grupper. Jeg vil også få gjenta at jeg aldri har akseptert, og aldri vil akseptere å bli satt i bås utelukkende fordi jeg kommer fra et land med kristen formålsparagraf der vi har hatt en prest som statsminister. Ergo vil jeg heller ikke akseptere at mine meddebattanter setter folk i bås fordi de er i krig eller har ledere og helter med forkvaklet virkelighetsbeskrivelse. Kompliserende faktorer, definitivt, men stigmatisering er uansett farlig, og bidrar kun til å øke graden av konflikt. Vi nærmest pådytter våre fordommer på meningsmotstanderne, og risikerer faktisk på denne måten å få rett. Menneskets psykologi er nemlig et labilt system med underlige reaksjonsmønstre.
7. Kan vi være så snille å forsøke ydmykhet som diskusjonsform...?
Honkey