Støtter Labbis her. Har sett et par eksempler på at dette ikke går så bra på apparater som har vært til rep hos meg. Årsaken til problemene er at disse modifikasjonene lett skaper ustabiliteter med selvsving som resultat. Det er ofte langt utenfor hørbare frekvenser, men er godt egnet til å knekke både diskanter og forsterkerutganger.
Nivåer og impedanser er heller ikke uten videre riktige mot et sluttrinn uten å innføre ekstra forsterkertrinn.
Støy som Labbis beskriver er ofte et resultat av selvsving.
Hadde også en TPA 3002 inne for 2 uker siden. Den ble varm som en bakerovn. Årsaken var en Tandberg "ekspert" som hadde modda endel for å gi "bedre lyd". Modden besto av polyesterkondensatorer på 27nF som var koblet over alle elektrolyttene i forsterkeren (dette er en mye foreslått mod på mange forum). Resultatet var selvsving på mange megahertz og heftig varmgang.
Skriver dette fordi det er et sprang imellom en teoretisk (blokkskjematisk) løsning og en som virker bra i en praktisk konstruksjon. Har selv hatt ett bein i begge leire i ca 40 år.
Hvis noen liker å eksprimentere med slike ting-noe jeg forstår er spennende, så bør det absolutt ikke gjøres på utstyr en har tanker om å bevare.
Å anbefale slike mods til andre uten å samtidig redegøre for riskene er rett og slett dårlig kameratskap.