|
Ai ai, den må jeg skaffe meg
)
),så må vel få den brent over på cd etterhvert og gi den et par runder til.Enig i det, johna. "I Surrender" er virkelig essensen av David Sylvian. Ikke minst synger han utrolig bra, - og av alt er det i grunn stemmen han og måten han synger på som definerer han mer enn noe annet. Slik minner han i litt om Garba; musikken evner å ta opp i seg utrolig mange forskjellige elementer, men selve stemmen...både den fysiske stemmen og i form av hans musikalske integritet....binder det hele sammen til noe som alltid er umiskjennelig Sylvian. Derfor kan det lett virke litt stillstående og likt alt han gjør, men etterhvert sniker det seg inn på deg og du oppdager hvor mangfasettert musikken virkelig er.
Hva med å gå tilbake til røttene? Hvis man liker Sylvian, er de tre siste Japan-utgivelsene obligatoriske:Har fått øya opp for David Sylvian i det siste. Kjøpte cdene "Everything And Nothing" og "Gone To Earth", sistnevnte har kun et par bra låter. Men "Everything" er meget bra synes jeg. Kunne tenke meg et par anbefalinger av litt nyere ting hvis noen har? Godlyd er det jo også i cdene.
Jeg mener å huske at en hovedgrunn til at Sylvian forlot Japan var at han ikke ønsket popstjerne-livet og den overfladiske kulturen rundt, og hvordan dette påvirket hans musikk på en negativ måte.
Dette viser bare hvor skuffende lite orientert jeg er om hva som skjer. Mange bra navn tilnkyttet Punkt, ser det ut til, men dessverre for langt unna for meg.
