Da får vel jeg også først innrømme at jeg ikke var klar over at meningsrelativisme eksisterte som etablert begrep.
Det jeg mente med bruken av denne konstruksjonen var en fullstendig ureflektert holdning til at "den ene mening er den annen verd". Jeg tør våge å påstå at Carl Ivar var den første til å importere og benytte dette vulgæramerikanske retoriske grep da han i en fjernsynsduell for noen år siden, konfrontert med data fra SSB som slo bena under hans argumentasjonsrekke, snurt repliserte noe slikt som "jo, men det er bare SSBs data, vi har våre egne og de sier noe annet".
Så vidt jeg forstår kan man like gjerne snu dette på hodet:
Venstre-sida opererer med flere sett moralske standarder hvor drap på sivile er uholdbart fra en vestlig statsleder, mens det tilsynelatende i større grad kan unnskyldes fra muslimske diktatorer.
Eller:
Det er uholdbart at norske jenter nektes friheten til å ta abort når de måtte ønske det, mens det ikke er nødvendig å kritisere ikke-vestlige innvandrere for kjønnslemlesting av sine jenter.
Jeg vet at komponenten kommer til å omfavne meg over dette
Ellers så er vel noe av kjerne i relativsme som tankegang (eller rettere sagt den relativismen jeg tenker på) at man må sette handlinger inn i en sosial/samfunns-kontekst før man kan avgjøre om den er etisk. Av dette følger at det ikke eksisterer noen globale retningslinjer for hva som er rett og galt.
Dersom det er vanlig med menneskeofring i en jungel-stamme så er det altså ikke "galt" av dem å fortsette med det, og vi kan ikke kritisere dem for det.
Er ikke-relativistisk orientert menneske vil kanskje si at dette er feil, at drap av mennesker er uetisk uansett kultur. Disse vil kanskje hevde at vi må lære disse menneskene våre kulturbegreper siden de er bedre.
Så vil kanskje relativisten påstå at det var nettopp dette de spanske conquistadorene gjorde, og misjonærer gjør fram til i dag, med endel negative konsekvenser for de de skulle "frelse".
Det er veldig vanskelig å være en objektiv part (dvs upartisk) når man skal avgjøre hva som er etisk rett og galt, og man ender fort opp med å tvinge den svake part til å følge sine retningslinjer, uten at dette nødvendigvis gjør livet bedre hverken for deg eller dem.
-k
