Alt til hus og bolig Strømprisene?

[weld77]

gud så på sitt verk og sa: det fungerer.

Formålet med kraftmarkedet er å styre produksjonen og sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig produskjon til å møte etterspørselenn, noe det har vært også de siste par årene. At krafta har vært dyr, til tider svært dyr og etter de langt flestes mening altfor dyr endrer ikke på dette. Markedet har håndtert at tilgangen på russisk gass har blitt strupet, at halvparten av fransk kjernekraft har vært ute av drift, skiftende forhold i vær & vind og varierende produksjon fra fornybare kilder og et lass med andre ting. Prismekanismen har sørget for at etterspørselen har gått ned ganske mye og også for at produksjon som egentlig var stengt ned har blitt gjenåpnet og at ting som skulle stenges ned har fått forlenget levetid.

I tilegg, og det skal man ikke kimse av, har kraftmarkedet sagt klart og tydelig fra at politikere har dummet seg ganske kapitalt ut over lang tid, at det er nødvendig med betydelig fortgang i utbyggig av både produksjonskapasitet og overføringskapasitet samt mer rasjonell bruk av det stadig knappere godet elektrisk energi. Her på berget har nå også politikere forhåpentligvis skjønt at det ikke bare er å springe rundt og ville etablere kraftkrevende industri på ethvert nes i landet og elektrifisere alt mulig uten at det får konsekvenser. Jeg har fortsatt mine tvil om næringsminister Vestre har innesett dette, men det siger sikkert inn der også etter hvert. I Sverige for eksempel ser dette helt annerledes ut, der har det lenge vært en helt annen takt på utbyggingen av ny produksjon for å møte fremtidig økning i etterspørsel.

Fagetatene har messet om dette i noen år allerede og sett hvor det bærer men styre & stell her i landet har ikke bitt seg det spesielt i merke før nå nylig.

 

[yasman]

Som du sier er den begrensede krafttilgangen i hovedsak politikerskapt. Da er det frekt at de skal beholde superprofitten i statskassa! Overskuddet i statlige eide kraftselskap burde vært utbetalt til folket.

 

[Asbjørn]

Som du sier er den begrensede krafttilgangen i hovedsak politikerskapt. Da er det frekt at de skal beholde superprofitten i statskassa! Overskuddet i statlige eide kraftselskap burde vært utbetalt til folket.

Tja, hva med pengestrømmen fra olje og gass? Også fellesskapets naturressurser, i hovedsak eid av det offentlige, men vi aksepterer at pumpeprisene innenlands er neddynget av avgifter mens et berg av penger bygges opp på Oljefondets konto. Ingen krever å få subsidiert diesel og bensin til priser langt under verdensmarkedets, eller at rørene til kontinentet må stenges for å få ned prisene innenlands. Hvorfor er det annerledes med energiinntekter fra strøm enn fra diesel?

 

[Roald]

For de aller fleste er behovet for strøm større enn behovet for olje og forutsetningene for industrien er jo dramatisk endret og tilsvarende er man ikke i nærheten av med fossil energi

 

[Asbjørn]

Det var ikke det yasman skrev, men at superprofitten i offentlig eide strømselskap fra høye priser burde vært delt ut til folket direkte heller enn å bli beholdt i statskassen til glede for budsjettforlik og andre gode formål. Så hvorfor ikke gjøre det samme med overskuddet fra Equinor og Gassco i stedet for å pumpe det inn i Oljefondet?

 

[weld77]

Da er det frekt at de skal beholde superprofitten i statskassa! Overskuddet i statlige eide kraftselskap burde vært utbetalt til folket.

Det er bare vekslepenger sammenlignet med superprofitten fra gass. Staten tjente ca 1000 milliarder kroner på olje og gass i 2022.

statsbusjettet har en inntekts- og en utgiftsside som skal balanseres samt at størrelsen på der er politisk bestemt. Det eksisterer knapt noen inntekter som er øremerket noe annet (tippemidler omtrent det eneste jeg vet om). Stortinget har bestemt at deler av pengeflommen fra kraft skal brukes på andre formål enn å dele ut til strømkundene. Det ville være mulig å prioritere annerledes men det gjøres ikke. Det kan greit argumenteres for eller mot ulike grader av eller fravær av støtte til husholdninger, hytter og næringsliv. Det er langtfra opplagt at staten bør dele ut alt eller mer enn alt.

 

[yasman]

Det er bare vekslepenger sammenlignet med superprofitten fra gass. Staten tjente ca 1000 milliarder kroner på olje og gass i 2022.

statsbusjettet har en inntekts- og en utgiftsside som skal balanseres samt at størrelsen på der er politisk bestemt. Det eksisterer knapt noen inntekter som er øremerket noe annet (tippemidler omtrent det eneste jeg vet om). Stortinget har bestemt at deler av pengeflommen fra kraft skal brukes på andre formål enn å dele ut til strømkundene. Det ville være mulig å prioritere annerledes men det gjøres ikke. Det kan greit argumenteres for eller mot ulike grader av eller fravær av støtte til husholdninger, hytter og næringsliv. Det er langtfra opplagt at staten bør dele ut alt eller mer enn alt.

Poenget er at staten får inn ekstraaordinære inntekter uten å hverken dele ut eller senke skattetrykket.
Staten burde ikke bare kunne øke skattetrykket når de ønsker og aldri senke det når det er mulig
Saken er at det er mer enn nok penger i statskassa til å forvalte offentlige tjenester, selv om det ikke virker sånn i offentlige debatter ofte...

 

[Roald]

Det var ikke det yasman skrev, men at superprofitten i offentlig eide strømselskap fra høye priser burde vært delt ut til folket direkte heller enn å bli beholdt i statskassen til glede for budsjettforlik og andre gode formål. Så hvorfor ikke gjøre det samme med overskuddet fra Equinor og Gassco i stedet for å pumpe det inn i Oljefondet?

Fordi at inntektene fra fossilt kommer hovedsakelig fra salg til utlandet mens den vanvittige endringen i strømpris står for en veldig omfordeling av midler fra privat til offentlig innenlands.

 

[bambi]

Tja, hva med pengestrømmen fra olje og gass? Også fellesskapets naturressurser, i hovedsak eid av det offentlige, men vi aksepterer at pumpeprisene innenlands er neddynget av avgifter mens et berg av penger bygges opp på Oljefondets konto. Ingen krever å få subsidiert diesel og bensin til priser langt under verdensmarkedets, eller at rørene til kontinentet må stenges for å få ned prisene innenlands. Hvorfor er det annerledes med energiinntekter fra strøm enn fra diesel?

Vi har blitt opplært og kondisjonert gjennom årtier til at pengene fra olje og gass skal settes på bok, og at bensin og diesel "skal" være dyrt. Relativt betalbar strøm er vel at de godene vi har hatt her i landet med tilgang på vannkraft som har blitt bygget ut som et nasjonalt dugnadsprosjekt.

Men du har rett, vi burde helt sikkert være mer opprørt og forarget over pumpeprisen enn det vi er også. Men det gjør jo ikke at dagens strømpriser og marked er optimalt, ønskelig, eller sånn det burde være.

 

[Terje-A]

Sånn kan det gå; Skit i Norge, Leve Toten.

Kan bli dyr strøm hvis Fosen-vindkraft rives: – Blir neppe god stemning

Hvis to omstridte vindkraftverk på Fosen rives, kan strømprisen i Midt-Norge øke med ti øre kilowattimen de neste årene, ifølge ferske anslag. – For industrien i Midt-Norge vil dette være dramatisk, sier fylkesordfører.

e24.no

Bl.a.
Dette vil i så fall øke den årlige strømregningen med om lag 2.500 kroner for en husholdning i Midt-Norge med årsforbruk på 25.000 kilowattimer, ifølge Afry.

 

[Dr Dong]

det er sikkert greit å skille mellom politiske avgjørelser og markedet i visse sammenhenger, men det bør jo ikke få oss til å miste av syne at markedet selv er i sine mekanismer og innretninger resultat av politiske avgjørelser. innføringen av disse kabler og innretningen av markedet hadde som ett av sine målsettinger å sikre forsyningssikkerhet; et på alle måter merkelig prosjekt, siden vi allerede hadde forsyningssikkerhet i flerårsmagasinene, men nå skulle stole på et marked hvor aktører kvitter seg med termisk kraft, og har gjort det hele mer ustabilt. det var de såkalt voksne som advarte om mulig rasjonering, og det var hverken støres hvisken, eller markedet som reddet oss ut av det; det var vel værgudene som grep inn. joda, det virker…

det hadde ikke vært noe i veien for å ha hatt et annet marked. det ville nok ha virket det også.

 

[Asbjørn]

Vi har blitt opplært og kondisjonert gjennom årtier til at pengene fra olje og gass skal settes på bok, og at bensin og diesel "skal" være dyrt. Relativt betalbar strøm er vel at de godene vi har hatt her i landet med tilgang på vannkraft som har blitt bygget ut som et nasjonalt dugnadsprosjekt.

Men du har rett, vi burde helt sikkert være mer opprørt og forarget over pumpeprisen enn det vi er også. Men det gjør jo ikke at dagens strømpriser og marked er optimalt, ønskelig, eller sånn det burde være.

Jeg sier ikke at vi burde være mer opprørt over pumpeprisen. Er bare litt fascinert av at folk ser ut til å ha stor moralsk harme over å betale 2 kr/kWh for strøm, men ikke mukker over å betale 20 kr/l for diesel (= 2 kr/kWh energiinnhold). Pengene går i samme statskasse, og det er de samme fæle markedskreftene som gjør at du ikke kan få kjøpt diesel til variabel selvkost. Når man først har bygget en oljeplattform er det tross alt ikke rare produksjonskostnaden ved å åpne ventilen og slippe ut oljen. Om man hadde argumentert på samme måte som enkelte gjør om strøm skulle diesel vært tilnærmet gratis for norske forbrukere.

 

[Roald]

Om diesel prisen hadde steget tilsvarende tror du da reaksjonene ville vært annerledes?

 

[Pink_Panther]

Jeg sier ikke at vi burde være mer opprørt over pumpeprisen. Er bare litt fascinert av at folk ser ut til å ha stor moralsk harme over å betale 2 kr/kWh for strøm, men ikke mukker over å betale 20 kr/l for diesel (= 2 kr/kWh energiinnhold). Pengene går i samme statskasse, og det er de samme fæle markedskreftene som gjør at du ikke kan få kjøpt diesel til variabel selvkost. Når man først har bygget en oljeplattform er det tross alt ikke rare produksjonskostnaden ved å åpne ventilen og slippe ut oljen. Om man hadde argumentert på samme måte som enkelte gjør om strøm skulle diesel vært tilnærmet gratis for norske forbrukere.

Pumper man diesel og bensin rett opp fra borehullet?

 

[weld77]

Pumper man diesel og bensin rett opp fra borehullet?

Margibalkosten av et fat olje på gamle felt er vel rundt 10 dollar eller noe slikt. Selges om dagen for 85 dollar. Kostnaden ved raffinering utgjør fint lite av sluttprisen.

Edit: Marginalkostnaden er enda lavere ser det ut til, rundt 5 dollar fatet.

 

[Asbjørn]

Pumper man diesel og bensin rett opp fra borehullet?

Nesten. En enkel førsteordens modell av økonomien i oljebransjen er at man har en ventil som det kommer penger ut av. Raffineringen koster mellom 10 og 20 øre pr liter ferdig bensin og diesel, men det er selvsagt et marked for det ferdige produktet også. Det siste året har også raffineriene kunnet innkassere heftige marginer, mange ganger selvkost.

Refineries cash in as petrol prices soar

A lack of capacity to process crude oil has helped to drive fuel prices to record levels

www.bbc.com

The cost of petrol and oil: How it breaks down

We all know petrol costs a lot, but how many of us actually know why, and who profits from selling the stuff?

www.bbc.com

 

[bambi]

Jeg sier ikke at vi burde være mer opprørt over pumpeprisen. Er bare litt fascinert av at folk ser ut til å ha stor moralsk harme over å betale 2 kr/kWh for strøm, men ikke mukker over å betale 20 kr/l for diesel (= 2 kr/kWh energiinnhold). Pengene går i samme statskasse, og det er de samme fæle markedskreftene som gjør at du ikke kan få kjøpt diesel til variabel selvkost. Når man først har bygget en oljeplattform er det tross alt ikke rare produksjonskostnaden ved å åpne ventilen og slippe ut oljen. Om man hadde argumentert på samme måte som enkelte gjør om strøm skulle diesel vært tilnærmet gratis for norske forbrukere.

Det er en del ting, ikke minst miljøhensyn, som gjør at diesel og strøm ikke er direkte sammenlignbart. Jeg på min side er litt fascinert av den tilsynelatende store viljen til å bagatellisere og nærmest bortforklare de dramatiske prisøkningene vi har hatt på strøm, enkelte har. "Markedet" er ikke en stor og sint allmektig Gud som må lystres for enhver pris for at det ikke skal utløses en ny syndflod eller noe sånt. Markeder kan kontrolleres og reguleres hvis viljen er der.

 

[Asbjørn]

Ja, enig, men det er en nesten påfallende mangel på politisk vilje til å gjøre noe slikt. I prinsippet kunne man satt en fast maksimalpris til konsument, sendt resten av regningen til Vedum, og latt selve kraftmarkedet fortsette som før. Det er ikke nødvendigvis en god idé, men man kunne. Men man velger å følge situasjonen nøye mens man nedsetter nye utvalg og ser på pengene fortsette å strømme inn i statskassen. Om noen minner om regjeringens valgløfter om å «ta kontroll på strømprisen» mumler man bare noe om EØS eller ACER som dessverre dessverre tvinger oss til å tjene så mye offentlige penger. Og da så.

Husk også at kraftmarkedet på Nordpool er et liksom-marked som er der for å balansere produksjon vs etterspørsel for hver time, stort sett med offentlige aktører på alle sider av bordet. Les weld77’s link fra litt høyere oppe: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kraftutveksling-og-strompriser/
Det er ikke helt enkelt å erstatte den mekanismen med byråkratiske planleggere heller.

 

[weld77]

siden vi allerede hadde forsyningssikkerhet i flerårsmagasinene

Stemmer ikke. Norges kraftoverskudd i et normalår nå tilsvarer ganske eksakt produskjonen fra vindkraft. Det betyr at i et tørrår aom inntreffer innimellom vil Norge - basert på vannkraft - ha et ganske voksent kraftunderskudd som vil bli stadig større i tiden fremover siden forbruket skal opp ganske mye. Og fortsatt utgjør netto utveksling med utlandet en begrenset prosentandel av produksjonen i Norge så det er heller ikke noe nytt der. Siden normalen i Norge er et kraftoverskudd så er normalen at Norge netto eksporterer en 10-15-20 TWh pr år. Dette vil gå nedover etter hvert som forbruket i Norge øker mens produksjonen ikke øker med det første og det forventes at Norge har et underskudd i normalår om en 4-5 år. Da vil Norge bli stadig mer avhengig av import fra utlandet. Hilsen politikere.

det hadde ikke vært noe i veien for å ha hatt et annet marked. det ville nok ha virket det også.

Hvordan ser du for deg at "et annet marked" skulle fungert vesensforskjellig fra det vi har i dag? Råvaremarkeder er ganske spesielle ved at det ligger en rekke fysiske begrensninger på produksjon og transport og tilgjengelighet av de og å endre på noen av de faktorene tar normalt svært lang tid, som i årevis. I tillegg kan tilbudet variere betydelig utfra forhold man ikke har kontroll over som f.eks været som påvirker både fornybar energi og avlinger i landbruket. På den andre siden er konsum ganske statisk og det skal til dels svært store prisendringer til før etterspørselen endrer seg vesentlig. Generelt får man også enorm prisvolatilitet i situasjoner der det er veldig god eller veldig dårlig tilgang av den aktuelle råvaren. Og når prisen går til himmels så kollapser den før eller siden av sin egen tyngde siden etterspørselen etter hvert minker - som er hva som har skjedd i gass- og strømmarkedene i Norge og Europa den siste tiden.

I motsetning til hva din store tenker har klart å innbille deg og mange andre så har alstå normalen i Norge i flere tiår vært at verdien av vann i norske kraftmagasiner blir satt av fossil energiproduskjon i Europa - det er ikke noe som oppstod i 2021 og uansett hvor mange ganger du poster grafen fra Motvid så bli det ikke etter hvert riktig det som påstås at den viser. Frem til et sted rundt 2016 var det kullkraft som satte verdien, deretter har det vært gasskraft (+CO2-kovter i begge tilfellene) Det er altså ikke noe fundamentalt som har endret seg siden 2021 da Norge fikk kabler til Tyskland og UK selv om det er hva din store tenker har hevdet på inn- og utpust i et par år og uansett hvor mange grafer han og andre legger ut på Metaverset så endres ikke dette faktum. Det vesentlige er at dette ikke har vært kjent og ingen har brydd seg siden prisen på fossile brenseler har vært ganske stabilt lav i tiår. Så var det et sug i etterspørsel ifm gjenåpningen ette covid og så invaderte Russland Ukraina og det endret seg. At man skal gjøre seg artig med å harselere over at det er krigen som er årsaken endrer heller ikke på dette, det er bare en grei indikator på at man ikke har skjønt spesielt mye. Å dra frem at Norge kun bidrar med 0.5% eller så av EUs forbruk av elektrisk energi er i samme gate, det er heller ikke noe nytt og er også en grei indikator på begrenset forståelse av kraftsystemet.

Det er ikke uten grunn at mye av den offentlige debatten i Norge fremstår som lett surrealistisk for enhver som faktisk driver med elkraft. Stort sett alt som er skrevet av nye krafttenkere baserer seg på helt elementære faktafeil, den største av de at kraftprisen i markedet i Norge har pleid å være mye lavere enn hva den har vært i EU. Det er galt og har vært galt i flere tiår.

 

[Asbjørn]

det hadde ikke vært noe i veien for å ha hatt et annet marked. det ville nok ha virket det også.

Har du noen gode forslag til alternative spilleregler for et slikt marked? Jeg har forsøkt å komme på noe, startet også med «det må da være mulig…», men støter fort på praktiske problemer med hvordan noe slikt skulle fungere.

Jeg har også sett og hørt ganske mange kommentarer som postulerer at andre markedsregler er mulige, men ingen av dem har foreslått noe konkret. Det stopper liksom med postulatet.

Hvordan ser du for deg «et annet marked»?

 

[Asbjørn]

Interessant tegn i tiden: Hvis ikke statlige aktører kan sikre forutsigbar krafttilførsel må private gjøre det selv. Hvert datasenter sin atomreaktor.

Bahnhofs vd vill bygga kärnkraft i centrala Stockholm

Internetföretaget Bahnhof vill bygga en liten reaktor för att driva en ny datahall. Det är bara ett av flera stora företag som kan tänka sig att själva investera i ny kärnkraft, enligt en enkät som SVT Nyheter har gjort.

www.svt.se

 

[Hardingfele]

NIMBY-faktoren blir høy der.

 

[Asbjørn]

Jo, men det er ikke reinbeite der. Med såpass mye motstand mot vindkraft som det tydeligvis er begynner det kanskje tross alt å bli mer realistisk å gå tilbake til 1970-tallets visjoner om atomkraftverk nær de store forbrukspunktene. NIMBY, men som kjent er politisk innflytelse proporsjonalt med produktet av folketallet og postnummeret, og da blir det jo sånn.

Reinbeite markert i blått på Norgeskartet, tilnærmet alt areal nord og øst for Trondheim, unntatt ytterst i Lofoten og Vesterålen.

 

[weld77]

Jo, men det er ikke reinbeite der. Med såpass mye motstand mot vindkraft som det tydeligvis er begynner det kanskje tross alt å bli mer realistisk å gå tilbake til 1970-tallets visjoner om atomkraftverk nær de store forbrukspunktene.

Sverige har nå en utbyggingstakt årlig som målt i årsproduksjon tilsvarer ca halvparten av den totale vindkraftproduksjonen i Norge. Mens det norske kraftoverskuddet er i ferd med å forsvinne forventer "Statnett" i Sverige et overskudd på ca 30TWh i årene fremover. Sverige har også kommet lengre og har mye større ambisjoner innen havvind enn hva Norge har.

 

[Hardingfele]

Sverige har nå en utbyggingstakt årlig som målt i årsproduksjon tilsvarer ca halvparten av den totale vindkraftproduksjonen i Norge. Mens det norske kraftoverskuddet er i ferd med å forsvinne forventer "Statnett" i Sverige et overskudd på ca 30TWh i årene fremover. Sverige har også kommet lengre og har mye større ambisjoner innen havvind enn hva Norge har.

Gnore er olje- og gassprodusent. Det er stor og tung uvilje i leverandørindustrien til samme mot en overgang, mens Danmark og Sverige ikke har noe å tape på å posisjonere seg.

Det går seg vel til. Ebba Busch, næringsminister i Sverige, har kommandert betydelig akselerasjon av vindkraft. Den nye regjeringen har også bedt om utbygging av kjernekraft, men der har Vattenfall meldt at "det er dumt, for det er dyrt og tar lang tid og vil kanskje føre til økte elpriser, sammenlignet med hva man får fra annen fornybar".

I Norge er miljøbevegelsen i ferd med å omfavne kjernekraft fordi den ikke vil ha vindmøller. Så om tredve år, omtrent, har vi kanskje noen verk oppe og står.

Svenskt näringsliv: ”Ebba Busch ska inte bestämma om Vattenfall ska bygga kärnkraft”

Politikerna får gärna undanröja eventuella hinder för att bygga nya kärnkraftverk – men det är investerare och företag som ska avgöra om och i så fall var det är lönsamt. Det säger Svenskt näringslivs vd Jan-Olof Jacke till SVT Nyheter.

www.svt.se

 

[Asbjørn]

Svenskt näringsliv: ”Ebba Busch ska inte bestämma om Vattenfall ska bygga kärnkraft”

Politikerna får gärna undanröja eventuella hinder för att bygga nya kärnkraftverk – men det är investerare och företag som ska avgöra om och i så fall var det är lönsamt. Det säger Svenskt näringslivs vd Jan-Olof Jacke till SVT Nyheter.

www.svt.se

Det var i desember. Mye har skjedd siden det. Januar:

Vattenfall: Vill ta höjd för ny kärnkraft vid Ringhals

Det statliga företaget Vattenfall bekräftar att man lämnat in en anmälan hos Svenska Kraftnät om anslutning av nya kärnreaktorer till elnätet. – Vi har inte fattat några beslut om att bygga reaktorer men vill ta höjd för möjligheten, säger Markus Fischer presschef på Vattenfall till SVT.

www.svt.se

Februar:

Ökar styrningen av Vattenfall – vill ha mer kärnkraft

Regeringen tar nu steg för att öka ägarstyrningen av Vattenfall. Målet är att bereda väg för mer kärnkraft.

www.dn.se

Dagens oppslag:

Analys: ”Vägen mot ny kärnkraft tycks ligga öppen”

Kärnkraften har varit en av de mest kontroversiella politiska frågorna i Sverige i modern tid. Det är en fråga som splittrat och spräckt regeringar. Men efter höstens val har Sverige för första gången på flera decennier en regering som entydigt driver frågan om ny kärnkraft, och som dessutom har...

www.svt.se

Det ble politisk bestemt å legge ned kjernekraften, og da er det vel også mulig å bestemme politisk at det var en gedigen tabbe og reversere vedtaket. Du vet, politisk styring over kraften, og alt det der.

 

[weld77]

Gnore er olje- og gassprodusent. Det er stor og tung uvilje i leverandørindustrien til samme mot en overgang, mens Danmark og Sverige ikke har noe å tape på å posisjonere seg.

Norge hadde store ambisjoner om å bygge vindkraft, etableringen av nye utenlandforbindelser var også et element i dette - Norge skulle får et voldsomt kraftoverskudd. Etter hvert som årene gikk økte motstanden mot vindkraft, også i gen pop, og til slitt satte Solberg-regjeringen foten ned for å i det hele kunne søke i 2019. Opposisjonen var enda mer i mot så det var rimelig bred politisk enighet om dette. Nå angrer de nok en del på det, men får ikke gjort spesielt mye med den saken. Ca 1/3 av den opprinnelig tiltenkte produksjonen ble bygget ut.

Så jeg kjøper ikke at dette har blitt trenert fordi vi har en stor olje- og gassindustri. Vindturbiner er hyllevare og man er ikke avhengig av leverandørindsutrien til olje/gass for å få installert slike. Greiene produseres i utlandet og å sette de opp er relativt grei skuring. Det er ikke mangel på tilgang på turbiner som stoppet Norge, det er fremfor alt den politiske vinden som endret seg ca 180 grader.

 

[Asbjørn]

Jeg pleide forresten å gå forbi denne reaktoren daglig, på Massachusetts Avenue i Cambridge, MA. Bodde på den ene siden av den, kontor på den andre siden. Nokså sentralt i Boston-området. Den går på høyanriket U-235.

MIT Nuclear Research Reactor - Wikipedia

en.wikipedia.org

Virker ikke helt utenkelig at man kan sette opp mini-reaktorer i diverse andre byer hvis folket absolutt ikke vil ha vindturbiner. Økonomisk begynner det vel å komme innenfor rekkevidde med dagens strømpriser og kraftbalanse. Det er jo ikke noe poeng å sette opp vindturbiner der det ikke blåser, bare på gjørs.

 

[Hardingfele]

Norge hadde store ambisjoner om å bygge vindkraft, etableringen av nye utenlandforbindelser var også et element i dette - Norge skulle får et voldsomt kraftoverskudd. Etter hvert som årene gikk økte motstanden mot vindkraft, også i gen pop, og til slitt satte Solberg-regjeringen foten ned for å i det hele kunne søke i 2019. Opposisjonen var enda mer i mot så det var rimelig bred politisk enighet om dette. Nå angrer de nok en del på det, men får ikke gjort spesielt mye med den saken. Ca 1/3 av den opprinnelig tiltenkte produksjonen ble bygget ut.

Så jeg kjøper ikke at dette har blitt trenert fordi vi har en stor olje- og gassindustri. Vindturbiner er hyllevare og man er ikke avhengig av leverandørindsutrien til olje/gass for å få installert slike. Greiene produseres i utlandet og å sette de opp er relativt grei skuring. Det er ikke mangel på tilgang på turbiner som stoppet Norge, det er fremfor alt den politiske vinden som endret seg ca 180 grader.

Jeg tar utgangspunkt i hva tidligere Olje- og energiminister, Åslaug Haga, har sagt om dette. Hun leder nå norsk vindkrafts Norwea og hadde et godt innblikk i hvordan olje- og gassindustrien saboterte satsing på fornybare energikilder da hun var minister, noe hun har uttalt seg veldig tydelig om, og har også gjort samme om ditto industri, i tiden etter.

Så det kjøper jeg.

 

[Hardingfele]

Jeg pleide forresten å gå forbi denne reaktoren daglig, på Massachusetts Avenue i Cambridge, MA. Bodde på den ene siden av den, kontor på den andre siden. Nokså sentralt i Boston-området. Den går på høyanriket U-235.
Vis vedlegget 899097

MIT Nuclear Research Reactor - Wikipedia

en.wikipedia.org

Virker ikke helt utenkelig at man kan sette opp mini-reaktorer i diverse andre byer hvis folket absolutt ikke vil ha vindturbiner. Økonomisk begynner det vel å komme innenfor rekkevidde med dagens strømpriser og kraftbalanse. Det er jo ikke noe poeng å sette opp vindturbiner der det ikke blåser, bare på gjørs.

Både Halden og Kjeller har hatt mindre reaktorer. Å rense opp etter dem er nå anslått å koste ca. 40 milliarder, men det er en annen sak.

Nylig nevnte jeg for en som var skeptisk til Small Modular Reactors, som "noe som lå langt frem i tid", at Hyman Rickover ble utnevnt av Pentagon til å lede den amerikanske marinens "nuclear propulsion program" i 1946, noe han gjennomførte i samarbeid med GE. De har gitt to U-båter hans navn, og selv ble han admiral på grunn av formidabel og effektiv innsats.
Men fordelen med slike er at de voktes av godt bevæpnede og trente marinegaster og -offiserer.

Det er jo alltids noe å tenke på.

 

[weld77]

Men fordelen med slike er at de voktes av godt bevæpnede og trente marinegaster og -offiserer.

De som er i bruk i den amerikanske marinen går også på et brensel som er et kukhår fra atomvåpen-grade. Det er man av forståelige grunner ikke spesielt sugne på å ha noe særlig av i sivilt omløp. Der ligger også i sakens natur at en atomreaktor ombord på et skip har rimelig grei tilgang til kjølevann.

Den elektriske ytelsen på slike er heller ikke kjempehøy - et sted over 100MW i følge internett for hver som står på et hangarskip (de har to stk). I tillegg leverer de kurant med fredrift og de har sikkert heller ikke store problemer med å varme opp skipene.

 

[Asbjørn]

Så aldri en eneste US Marine i nærheten av reaktoren på Mass Ave, i høyden en cruiser fra Campus Police. Reaktoren er en liten tass, bare 6 MW, blir brukt til studentforsøk. Kunne vel gitt et sted rundt 40 GWh/år om den var tilkoblet strømnettet, tilsvarende to-tre store vindturbiner. Pleide å være åpen for omvisninger for turister, men jeg ser at det bare er pr zoom nå. Høyanriket U-235 er nokså potente greier, selv i små mengder.

Tours | MIT Nuclear Reactor Laboratory

nrl.mit.edu

 

[weld77]

Så aldri en eneste US Marine i nærheten av reaktoren på Mass Ave. Liten tass, bare 6 MW, blir brukt til studentforsøk. Pleide å være åpen for omvisninger for turister, men jeg ser at det bare er pr zoom nå. Høyanriket U-235 er nokså potente greier, selv i små mengder.

Brenselet som er i bruk på marinefartøyer er ekstremt høyt anriket for å slippe å fylle tanken i tide og utide (en gang etter 25 år eller så er vel normalen). I kommersielle reaktorer er det bytte med intervaller opp mot et par år (+ en del optimering ved å flytte rundt på brenselsstaver internt). Den på MIT ser ut til å tankes hver 3. måned eller deromkring. Fra Wiki-artikkelen om MIT-saken står det også at mange forskningsreaktorer kan kjøre i flere tiåre uten å tanke fordi de sjelden brukes på full effekt.

 

[Asbjørn]

Både Halden og Kjeller har hatt mindre reaktorer. Å rense opp etter dem er nå anslått å koste ca. 40 milliarder, men det er en annen sak.

Ja, jeg vet. Før jeg flyttet til Cambridge bodde jeg på Kjeller og hadde fri sikt til reaktoren fra kontorvinduet, syklet forbi daglig. Bodde noen hundre meter bortenfor den.

At opprenskingen blir så dyr skyldes nok også at de ble kjørt ganske langt ned i teknisk tilstand før man tok tak i det, og at man legger opp til nokså ambisiøse strålevernkrav for saneringen.

Edit: 20 milliarder, ser jeg, og da har man oppdaget et par reaktorer man ikke visste at man fortsatt hadde, hvilket kanskje sier noe om hvordan dette har blitt håndtert i tidligere tider.

Trodde de skulle avvikle to atomreaktorer – så var det fire

To atomreaktorer som ikke har vært brukt siden 60-tallet har dukket opp i opprydningsarbeidet etter Norges atomprogram.

www.nrk.no

Atomopprydningen i Norge kan koste 20 milliarder kroner

Rivingen av atomanleggene i Halden og på Kjeller og arbeidet etterpå kan koste rundt 20 milliarder kroner, viser en ny rapport.

www.aftenposten.no

 

[weld77]

In other news så sklir gassprisen sakte men sikkert nedover. Frontkontrakten (April) handler på ca 43 EUR / MWh nå. På det høyeste var lå neste måned på 330 EUR/MWh eller deromkring. En slags normal før de gikk til himmels var kanskje 20 EUR/MWh. Gass med levering i desember-23 ligger på 52 EUR/MWh. De langsiktige strømprisene i sørlige Norge ligger - utrolig nok - på ca det dobbelte av disse nivåene, altså et sted rundt 100 EUR/MWh som da betyr ca 1 kroner og 10 øre pr kWh.

Det kan i disse tidere være verdt å minne om at den norske pesetasen har svekket seg med rundt 20% mot EUR siden før covid-tiden og kraft handles i EUR så alt annet like blir da prisen i NOK høyere jo svakere krona er. Går vi enda lengre tilbake i tid er svekkelsen enda mye større.

 

[Bånnulka]

Sverige har nå en utbyggingstakt årlig som målt i årsproduksjon tilsvarer ca halvparten av den totale vindkraftproduksjonen i Norge. Mens det norske kraftoverskuddet er i ferd med å forsvinne forventer "Statnett" i Sverige et overskudd på ca 30TWh i årene fremover. Sverige har også kommet lengre og har mye større ambisjoner innen havvind enn hva Norge har.

De får øke enøk støtte til folket. En husholdning vil spare halvparten av forbruket med solpanel og kansje mer. Regner med og betale for 4000kwh i året på hus og hytte. Gått fra 20000kwh i året til 4000kwh på hus og hytte.

 

[Hardingfele]

Så aldri en eneste US Marine i nærheten av reaktoren på Mass Ave, i høyden en cruiser fra Campus Police. Reaktoren er en liten tass, bare 6 MW, blir brukt til studentforsøk. Kunne vel gitt et sted rundt 40 GWh/år om den var tilkoblet strømnettet, tilsvarende to-tre store vindturbiner. Pleide å være åpen for omvisninger for turister, men jeg ser at det bare er pr zoom nå. Høyanriket U-235 er nokså potente greier, selv i små mengder.

Tours | MIT Nuclear Reactor Laboratory

nrl.mit.edu

Tviler også på at det var militært vakthold på Kjeller. Halden-reaktoren var jeg på besøk i mens den var i drift, og der så jeg heller ikke militæret.
SMR man nå forsøker å pushe er ikke så "small" som man forsøker å ha det til, selvsagt, og sikkerhet omkring håndtering av brensel og ev. angrep på reaktorene, er definitivt en faktor.

 

[Hardingfele]

Godt fra Standal om kjernekraftiveren i Gnore.

Kjernekraft løser ingenting for Norge på kort sikt

Vi har hverken tid eller råd til å satse på det vi ikke kan.

www.aftenposten.no

 

[Asbjørn]

Tviler også på at det var militært vakthold på Kjeller. Halden-reaktoren var jeg på besøk i mens den var i drift, og der så jeg heller ikke militæret.
SMR man nå forsøker å pushe er ikke så "small" som man forsøker å ha det til, selvsagt, og sikkerhet omkring håndtering av brensel og ev. angrep på reaktorene, er definitivt en faktor.

Stemmer. Derimot er det militært vakthold hos naboen FFI. For veldig lenge siden gikk det visst væpnede patruljer der, men forskere har odde arbeidstider, og etter en beklagelig misforståelse en mørk kveld kom man til at det kanskje ikke var nødvendig. Kulehullene i veggen var synlige ganske lenge.

 

[Asbjørn]

Godt fra Standal om kjernekraftiveren i Gnore.

Link videre fra artikkelen:

Eye-popping new cost estimates released for NuScale small modular reactor

NuScale and the Utah Associated Municipal Power Systems (UAMPS) announced costs of a 462-megawatt small modular reactor (SMR) have risen dramatically

ieefa.org

The 53% increase in the SMR’s target power price since 2021 has been driven by a dramatic 75% jump in the project’s estimated construction cost, which has risen from $5.3 billion to $9.3 billion. The new estimate makes the NuScale SMR about as expensive on a dollars-per-kilowatt basis ($20,139/kW) as the two-reactor Vogtle nuclear project currently being built in Georgia, undercutting the claim that SMRs will be cheap to build.

NuScale and UAMPS attribute the construction cost increase to inflationary pressure on the energy supply chain, particularly increases in the prices of the commodities that will be used in nuclear power plant construction.

For example, UAMPS says increases in the producer price index in the past two years have raised the cost of:

• Fabricated steel plate by 54%
• Carbon steel piping by 106%
• Electrical equipment by 25%
• Fabricated structural steel by 70%
• Copper wire and cable by 32%

In addition, UAMPS notes that the interest rate used for the project’s cost modeling has increased approximately 200 basis points since July 2020. The higher interest rate increases the cost of financing the project, raising its total construction cost.

Høyere materialkostnader og høyere rente er ikke spesifikt for atomkraft, men gjelder jo alt som skal bygges. Det vil være samme regnestykke for et kontorbygg.