Et lite stykke ovenfor gården ligger Vassvegen til Ingvar. Her er han med hesten sin. Han bodde i tømmerkassen som utgjør en del av gården. Vannforsyningen var ustabil, så han lagde seg en vassveg ned til elven -- og her er det viktig med trykk på ned til elven, for dit er det over 300 høydemeter.
Jeg liker å gå ned dit, selv om det faktisk er litt hasardiøst, som vi skal se. Først opp lia.
Eiendommen strekker seg et godt stykke inn i skogen, men etter porten er det ikke stort å hente derfra, til det er det for bratt i juvet. At Ingvar klarte å lage seg en vassveg ned til elven er imponerende.
Det begynner tilforlatelig, men fordi det er så bratt her er det vanlig med rotvelt om vinteren. Da må jeg til med motorsagen for å åpne opp igjen. Store trær ligger veltet over vassvegen. Første året her holdt jeg på en hel uke med å åpne opp, men da hadde også trærne fått velte over i mange år.
Til å begynne med hører man bare suset fra elven, nede til venstre. Umulig å se den. Bikkja har mistet fotfestet i skråningen et par ganger, da er det umulig å finne feste. Han passer seg nå - men om en storfugl braser gjennom er jeg sikker på at han vil prøve å fly etter.
Jeg rydder vegen så den skal være mer fremkommelig, og forteller besøkende at det kan være klokt å ikke kikke ned om man har høydeskrekk. Her har vegen rast ut. Et par trær til venstre fikk vokse seg så store at de tok med seg vegen da røttene mistet taket. Her pleier jeg å si til de som er med at det er lov å snu.
Kanskje en god ting at det har gått et ras. Det fikk meg nemlig til å undersøke over raset. Der er det et enormt overheng, som gradvis undermineres av vann som fryser til is. Det løsner store blokker som kommer nedover, og en dag kommer hele det overhenget til å reise. Da tror jeg det blir vanskelig å bruke vassvegen.
I håp om at det store raset ikke kommer på noen år, har jeg tenkt å lage meg til en fin plass her nede. Ingvar lagde et sideløp i sin tid, som han hentet vann fra. Det skal jeg åpne opp.
Elven ligger bortenfor og går stri i vårløsningen, da bråker den for mye til at det er behagelig å være her nede. Men litt lenger utpå sommeren er det et fint sted å tenne bål.
Elg, hjort og rådyr er også her nede og en vinter hørte jeg gaupeskrik fra juvet.
