Spare eller investere

[Ambings]

Heldigvis blir det noen kroner til overs hver måned. Jeg sitter nå og lurer på hva jeg skal gjøre med dem (har både den hifien og den bilen jeg vil ha).

1) Spare i banken.
+ Trygt og enkelt tilgjengelig.
- Hvis renten er 3 prosent, tar formuesskatt og skatt på renteinntekt to prosent. Og med et inflasjonsmål på 2,5 prosent blir pengene i praksis mindre verdt.

2) Kjøpe leilighet og leie ut
+ Du får leieinntekter, du er iferd med å sikre deg en større verdi ved prisoppgang.
- Styr med leieboer, evt. vedlikehold, gjeld (uff).

3) Investere i aksjer eller fond. Jeg har sett på ett fond som skal følge kursen til Oslo Børs (DnB NOR).
+ Større avkastningsmuligheter
- Større tapsmuligheter.

Ved sistnevnte vil jeg da putte litt penger inn jevnlig. Ved leilighetskjøp trenger jeg også tips om hvordan regnestykket blir, hva kan man forvente av leieinntekter (ut fra kjøpesum), hvilke utgifter må man tenke på osv. Jeg tenker da å kjøpe en leilighet som er så ny som mulig i mest mulig vedlikeholdsfritt materiale.

4) Andre gode tips?

 

[OMF]

Hei!

Hvor gammel er du...eller i hvilken fase av livet er du?
Og ikke minst hvordan bor du i dag...?

1) Veldig greit på kort og mellomlang sikt - da pengen er tilgjengelig og risikoen er veldig liten.
2) veldig mye styr og prisene idag gjør at det nok er tvilsomt om dette er lønnsomt uten å påregne en ganske høy prisvekst. Kostnaden ved å gå inn og ut av markedet er såpass stor i tillegg til at den økonomiske bindingen er så stor - at man bør være rimelig trygg på at det ikke dukkker opp andre alternativer de neste 5 årene....
3) indeksfons som følger Oslo børs (KLP sine feks) er gunstig og et litt mer offensivt enn 1. Helt kklart å foretrekke dersom sparehorisonten strekker seg over noen år!

4a) Nedbetale gjeld hvis du har
4b) Investere i egen bolig/eventuellt utleieleilighet i eksiterende bolig.
4c) Pensjonssparing/forsikringer

Mvh
OMF

 

[Proffen]

Hei.
Ad OMF`s pkt 4c - bare en liten digresjon; folk må gjerne arrestere meg dersom jeg bommer på skiven.
Fadern har gått inn i pensjonistenes rekker, og har i stort sett hele sitt yrkesaktive liv betalt inn privat pensjonsforsikring - fordi han trodde at han skulle få nyte godt av utbetaling av denne i tillegg til den "offentlige" forsikringen.
Men dengang ei; det viser seg nemlig at staten TAR alt som overskyter en viss sum pr mnd/år av den private pensjonsutbetalingen; eller kanskje de rett og slett reduserer den "offentlige" pensjonsutbetalingen tilsvarende.
Det kan synes som om staten synes at pensjonister ikke skal ha mer enn så og så mye å rutte med...
Okke som; Fadern er lynings, og sier at hadde han bare visst, hadde han brukt pengene han har betalt i privat pensjonsforsikring til noe ganske annet....

Synspunkter?

mvh
Proffen

 

[KW]

Jeg skjønner ikke den der proffen!
Kan du gjøre et forsøk på å utdype?
Noen spesiell type normalpensjon han har?

Jeg er nå AFP pensjonist og så langt jeg har fått med meg, vil jeg gjøre et lite hopp opp den dagen jeg blir 67 og "normal"pensjonist, gjennom den pensjonen arbeidsgiver har innbetalt for meg i over 40 år.

Lucky me, de betaler videre inn på/til den pensjonen i disse 5 åra jeg er AFPer, det var en del av avtalen da jeg gikk av.

Kolleger som nå har blitt 67 og som gikk av for 5 år siden, har bekreftet at det vitterlig forholder seg slik.

Jeg sparer på vanlig måte, føler en trygghet for det, men har vært inne på samme tanker som du nevner.
Rentene jeg får og skatten på de (28 %)+ inflasjon (samt formueskatt) medfører at jeg sitter igjen med nærmest null i praksis.
Det er kanskje slik det må bli i disse tider, når en ikke ønsker å ta sjanser.

Mvh.KW

 

[Asbjørn]

Enormt stort tema, "alt" om privatøkonomi og samordningsregler for pensjon i tillegg.

For å gjøre det hele veldig kort: Det jeg selv gjør nå er å sette inn litt penger i KLP indeksfond hver uke så lenge Oslo Børs er under en viss verdi. Indeksfond, fordi aksjemarkedet stort sett drives av makroøkonomiske forhold for tiden og det er forholdsvis lite å tjene på å betale en eller annen finansfyr for å drive "aktiv forvaltning". Du betaler veldig mye i gebyr for den minimale merverdien utover indeksen, hvis da forvalteren i det hele tatt greier å slå indeksen. Jeg bruker KLP, fordi de har de laveste forvaltningsgebyrene av alle sammen. Null i kjøps- og salgsgebyr og 0,2 % forvaltningsgebyr i året. I tider som disse har du rett og slett ikke råd til å betale 2-3 % i forvaltningsgebyrer.

Så snart OSEBX er over det "magiske tallet" mitt sitter jeg helt stille, med mindre jeg trenger å ta ut penger til ett eller annet. Når OSEBX en gang kommer over et annet "magisk tall" kommer jeg til å selge meg helt ut og sette pengene i banken. Oslo Børs pleier jo å krakke med 50 % hvert femte år eller deromkring.

 

[Proffen]

@ KW: skal ikke si for mye om de faktiske forhold; til det vet jeg kanskje ikke nok.
Men mistenker jo at pensjonen fadern nå får utbetalt på grunnlag av arbeidsgivers innbetalinger ikke har blitt slik han forestilte seg saken, den gang han I TILLEGG begynte å betale privat pensjonsforsikring. Slik jeg har forstått det på ham i alle fall, får han ikke noe utbetalt av den privat initierte pensjonsinnbetalingen. Er det fordi han får "for mye" utbetalt allerede, basert på arbeidsgivers pensjonsinnbetalinger?
Beats me, men likefullt noe å grave litt i, når spørsmålet først er stilt....?

mvh
Proffen

 

[Ambings]

Hei!

Hvor gammel er du...eller i hvilken fase av livet er du?
Og ikke minst hvordan bor du i dag...?

1) Veldig greit på kort og mellomlang sikt - da pengen er tilgjengelig og risikoen er veldig liten.
2) veldig mye styr og prisene idag gjør at det nok er tvilsomt om dette er lønnsomt uten å påregne en ganske høy prisvekst. Kostnaden ved å gå inn og ut av markedet er såpass stor i tillegg til at den økonomiske bindingen er så stor - at man bør være rimelig trygg på at det ikke dukkker opp andre alternativer de neste 5 årene....
3) indeksfons som følger Oslo børs (KLP sine feks) er gunstig og et litt mer offensivt enn 1. Helt kklart å foretrekke dersom sparehorisonten strekker seg over noen år!

4a) Nedbetale gjeld hvis du har
4b) Investere i egen bolig/eventuellt utleieleilighet i eksiterende bolig.
4c) Pensjonssparing/forsikringer

Mvh
OMF

Er der i livet at punkt 4 er ikke så aktuelt.

Jeg tenker langsiktig. så lenge jeg tjener som jeg gjør har jeg ikke behov for mer i hverdagen. Men kjekt å ha noe i bakhånd en dag, man vet aldri hva som skjer. Kjøper jeg leilighet er det for å eie lenge, ikke selge.

Asbjørn: Høres ut som en god plan du følger, men det er kanskje litt vanskelig å sette grensene?

 

[Asbjørn]

De magiske tallene mine er pluss/minus ett standardavvik fra trendlinjen på daglige sluttkurser fra 1983 til nå. Trendlinjen går med omtrent 10 % i året, og de grensene følger etter. Nå er tallet 375 på undersiden og noe som ikke inntreffer med det første på oversiden.

 

[Ambings]

De magiske tallene mine er pluss/minus ett standardavvik fra trendlinjen på daglige sluttkurser fra 1983 til nå. Trendlinjen går med omtrent 10 % i året, og de grensene følger etter. Nå er tallet 375 på undersiden og noe som ikke inntreffer med det første på oversiden.

Da antar jeg at du har drevet med dette en del år? Og at det har vært gunstig?
Historisk sett, er det ikke slik at man får rundt tre prosent i banken, sju på hus/leilighet og 11 på børs?

 

[Asbjørn]

Jeg klager ikke, selv om jeg var litt i tregeste laget med å komme meg ut i 2007.

Eneste holdbare regel er å kjøpe billig og selge dyrt, og da må du ha en eller annen tommelfingerregel for å fortelle deg hva som er billig og hva som er dyrt. Alternativt kan du gå ut fra forholdstallet pris/bokført verdi for børsen som helhet. Det står i avisenes spalter med aksjekurser. Kortsiktig trading er bare tull. Du kan like gjerne spille bort pengene på casino.

Edit: En annen viktig regel er å aldri sette seg selv i en situasjon hvor du kan bli nødt til å selge uavhengig av pris. Det betyr at du må ta høyde for hvordan du skal håndtere plutselige utgifter som omfattende bilreparasjon og endringer i livs- og arbeidssituasjon før du bestemmer deg for hvor mye du vil plassere hvor. Det blir for konservativt å si at du bare skal kjøpe aksjer med penger du har råd til å tape, men det må i det minste være penger som du har råd til å "glemme" i et ukjent antall år fremover.

Historisk er det vel riktigere å si at du kunne få 5 % i banken, 10 % i aksjemarkedet og 11 % i boligmarkedet, hvis du ser på 1980 til nå. Med en sånn tommelfingerregel som den jeg nevnte kunne du kanskje fått rundt 15 % i aksjemarkedet i samme periode. Det er ingen garanti for hvordan det blir fremover. Jeg vil tippe at alle de tallene blir en god del lavere i ganske mange år fremover, før det hele tar av igjen når en ny generasjon finansjapper har glemt alle erfaringer fra denne nedturen. Det tar 7-10 år.

 

[Spiralis]

Mye rart man kan spare i, eksempelvis kunst i ulike former, frimerker, mynter etc etc. Fordelen med slike spareformer er at man har noe å glede seg over mens man sparer. Et fint bilde på vegen for eksempel kan gi stor glede. Ulempen er at når man trenger pengene så må man selge det, og fortrinnsvis på et tidspunkt da man får mye betalt for det. Har man blitt for sterkt knyttet til det vil det selvsagt gjøre vondt.

Jeg har endel penger bundet opp i kunst, men da først og fremst ting jeg synes er fine å se på. Å kjøpe en kjent kunstner bare for å å tjene på det er feil slik jeg ser det. Risikoen for at man har hengende et bilde man ikke lliker og som man i tillegg ikke vil tjene på er så klart til stede og da blir det en tap-tap situasjon. Dessuten blir også endel av slik sparing noe man gjør til nytte for barnabarn eller barnebarns barn. Men så lenge man har glede av det.......

Jeg har også begynt å investere i whisky! Flasker av god kvalitet og lang lagring fra nedlagte destillerier er slikt som sikkert vil stige en smule. Men nå snakker vi ikke om det som finnes i polets standardutvalg. ;D Det krever selvsagt at man har den fornødne selvdisiplin til ikke å åpne disse flaskene.

 

[JD]

Har selv spart mindre beløp månedlig i aksjefond, og selv om jeg med jevne mellomrom har hentet ut penger, og ikke utnyttet metodens fulle potensiale har jeg hatt en god gevinst . Selv om man ikke ønsker å være så aktiv som Asbjørn, vil man med månedlige innskudd få fordel av svingningene på børsen. Selv en tusenlapp pr mnd gir god avkastning på lang sikt.

Som andre har nevnt, velg indeksfond med lave kostnader.

 

[nb]

At det lønner seg med aksjer "på sikt" stemmer heller dårlig. Tar man de siste 10 årene skal man ha timet rimelig godt i f.eks det amerikanske markedet for å ha slått det risikofri alternativt: statsobligasjoner.

 

[Asbjørn]

Risikofri og risikofri, fru Blom. Konvensjonell finansteori tilsa at statsobligasjoner var risikofri avkastning, men nå ligner de stadig mer på avkastningsfri risiko. Obligasjoner stiger i verdi når rentene faller (fordi obligasjonen gir en fast rente over løpetiden), men nå begynner det å bli grenser for hvor lavt rentene kan komme. Obligasjoner faller i verdi når renten øker, og enda mer hvis inflasjonen skyter fart. Personlig ville jeg satt penger i banken fremfor å kjøpe obligasjoner nå. Noen statsobligasjoner gir fortsatt høy rente, f eks greske og italienske, men det er kanskje et hint fra markedet om at ingen vil ta i dem?

 

[nb]

Risikofri og risikofri, fru Blom. Konvensjonell finansteori tilsa at statsobligasjoner var risikofri avkastning, men nå ligner de stadig mer på avkastningsfri risiko. Obligasjoner stiger i verdi når rentene faller (fordi obligasjonen gir en fast rente over løpetiden), men nå begynner det å bli grenser for hvor lavt rentene kan komme. Obligasjoner faller i verdi når renten øker, og enda mer hvis inflasjonen skyter fart. Personlig ville jeg satt penger i banken fremfor å kjøpe obligasjoner nå. Noen statsobligasjoner gir fortsatt høy rente, f eks greske og italienske, men det er kanskje et hint fra markedet om at ingen vil ta i dem?

Joda, fullt klar over det. Nå er amerikanske litt spesielle siden USA tross alt har egen valuta, men det gjør de heller ikke til helt risikofri.

Men man leser ganske ofte at det lønner seg med aksjer om man har en horisont på 5 år eller mer, det stemmer også temmelig dårlig med virkeligheten.

 

[TomTom]

Må si det er mange gode betraktninger i denne tråden så langt. Hyggelig å se at mange kan forholde seg til en fornuftig debatt.

Vil først bare nevne at det ikke er risikofritt å bare sitte med norske aksjer/fond. Jeg har selv stor tro på Norsk økonomi i mange år fremover. Men bemerker at det hefter ved større svinginger i det norske aksjemarkedet enn i det utenlandske.

Ellers vil jeg si at det med dagens priser er et godt kjøpstidspunkt. Jeg sier ikke det ikke kan bli enda billigere, men da er månedlige/ukentlige innbetalinger en god måte å løse dette på. Mitt tips vil da være å sette et tall for avkastning du er fornøyd med, la oss si f.eks. 50%. Da er Oslo Børs tilbake omtrent der det var på toppen sist og sannsynligvis vil du da være ute i god tid før neste nedtur kommer. Jeg tror dette kan være en enklere tommelfingerregel å forholde seg til enn det som har blitt foreslått tidligere?

Hvis du i tillegg har litt tid til å følge med på dette en gang i uka eller så er dette også en annen spennende hobby. Kan også vise seg å være lukrativ hvis man holder hodet kaldt.

Mvh TomTom

 

[nb]

Regnestykket ved utleie er ganske enkelt. Kortversjonen er at du er helt prisgitt prisutviklingen på boligen. Du har som nevnt en svært lite illikvid investering som koster titusener å kjøpe (dokumentavgift mm) og enda mer å selge (meglerhonorar, fotografering, materiell, takst, evt eierskifteforsikring osv osv). Du kan styre hva du får kjøpt for, men du kan være veldig heldig og veldig uheldig når du selger. De løpende inntektene er ikke allverden og du kan få en del uforutsette utgifter i form av reparasjoner eller manglende inntekter om den står tom mellom leietakere. Du får heller ikke ut gevinsten skattefritt med mindre du selv bor der 12 av de sise 24 månedene før salg - slik er i alle fall reglene nå.

Inntektene dine er husleien.

Utgiftene er renter på lån (det kan diskuteres om avdrag skal tas med siden det er en form for sparing), men du må betale avdragene til banken i alle fall, så du må ha penger til det. Så kommer fellesutgifter og vedlikehold i tillegg. Det er vanlig at leietaker selv tegner abonnement på strøm, kabel og internett, men i blokker er i alle fall kabel-TV ofte finansiert over fellesutgiftene. En annen og ofte glemt utgift er alternative inntekter fra egenkapitalen du skyter inn, det er vanlig å regne på renten for bankinnskudd etter skatt for å finne ut hva du går glipp av der.

Av din netto kontantstrøm betaler du 28% skatt.

Om du trenger pengene er det dyrt å kan ta lang tid å få solgt leiligheten.

Jeg har regnet gjennom noen utleiecase i Oslo for morro skyld, og i alle tilfellene jeg har sett på dekker inntektene så vidt utgiftene.

 

[TomTom]

Risikofri og risikofri, fru Blom. Konvensjonell finansteori tilsa at statsobligasjoner var risikofri avkastning, men nå ligner de stadig mer på avkastningsfri risiko. Obligasjoner stiger i verdi når rentene faller (fordi obligasjonen gir en fast rente over løpetiden), men nå begynner det å bli grenser for hvor lavt rentene kan komme. Obligasjoner faller i verdi når renten øker, og enda mer hvis inflasjonen skyter fart. Personlig ville jeg satt penger i banken fremfor å kjøpe obligasjoner nå. Noen statsobligasjoner gir fortsatt høy rente, f eks greske og italienske, men det er kanskje et hint fra markedet om at ingen vil ta i dem?

Joda, fullt klar over det. Nå er amerikanske litt spesielle siden USA tross alt har egen valuta, men det gjør de heller ikke til helt risikofri.

Men man leser ganske ofte at det lønner seg med aksjer om man har en horisont på 5 år eller mer, det stemmer også temmelig dårlig med virkeligheten.

Kjøps og salgskurs vil alltid være vesentlig for avkastning og derav tidspunkt for måling av avkastning. Men man trenger ikke gamble på å treffe topp og bunn for å klare å tjene penger. Det finnes en mellomting for en som følger litt med. Er du veldig skeptisk til om aksjer gir avkastning over tid, så la vær. Bruk tiden på å lytte til musikk eller noe annet som gir deg velvære istedenfor. For de som er villige til å prøve finnes det muligheter.

 

[Asbjørn]

Men man leser ganske ofte at det lønner seg med aksjer om man har en horisont på 5 år eller mer, det stemmer også temmelig dårlig med virkeligheten.

Nei, det er klart. Dow Jones-indeksen var omtrent på samme nivå som nå helt tilbake rundt årtusenskiftet en gang. Så har det gått opp og ned, men hvis du bare drar en rett strek, har det vært over ti år uten at noe særlig lønnsomhet. Ingen garanti for noe som helst, bortsett fra at det fortsatt kommer til å svinge.

 

[Cyber]

Jeg skal ihvertfall ikke spare i fond mer, sparte en stund i DNB Nor og så lenge jeg har hatt pengene stående har de ikke EN gang vært mer verd enn pengene jeg har satt inn. Bare tap.

 

[nb]

Jeg skal ihvertfall ikke spare i fond mer, sparte en stund i DNB Nor og så lenge jeg har hatt pengene stående har de ikke EN gang vært mer verd enn pengene jeg har satt inn. Bare tap.

Da har du vært ganske uheldig... du må da ha kjøpt enten sent i 2008 eller i april-mai i år, ellers er det du sier knapt mulig om du har hatt pengene der en stund. Forutsatt at du kjøpte et norsk fond, kjøpte du et utenlandsk kan de selvsagt se annerledes ut.

 

[Cyber]

Har hatt fondet i 10 år. Ja, jeg trodde heller ikke det, men hver gang jeg får rapport ligger det nokså stabilt på mellom 85 og 90% av det jeg investerte. Har en kollega som har hatt i 12 år og hans er også verd mindre enn det han har betalt inn.

Mitt fond er 6 av 10 på risikograd.

Heldigvis har jeg gjeld å betale på så det er alltid et hull å stappe penga i!

 

[nb]

Som et lite eksemepel er DAX, den tyske hovedindeksen for aksjer ca 5500 nå om dagen. Det var det sånn ca i August 08 og August 09, samt tidlig 2006, rundt år 2000 og på slutten av 90-tallet. Det har selvsagt vært utbetalt utbytter i mellomtiden, men at aksjer bare går oppover på sikt har lite med den virkelige verden å gjøre.

De siste fem årene har den gått slik:



(Fun fact: Det bratte fallet tidlig i 2008 var det som knekte franskmannen som påførte SocGen et giganttap på nesten fem milliarder Euro. Det kunne blitt en del om de hadde oppdaget det noen måneder senere)

 

[united]

Har du ikke en kurve med siste 10 eller 15 år da heller?
Er ikke 5 år for kort tidshorisont for aksjer?

EDIT: eller egentlig hvilken som helst 10/15 årsperiode?

 

[Asbjørn]

Her, Dow Jones fra 1890 til 2009:

Kurven til nb er den lille rynken helt til høyre.

I store trekk ser den ut til å veksle mellom 20-årsperioder som stiger jevnt og bratt og 20-årsperioder som svinger opp og ned rundt en flat trend. Nå er vi ca 12 år inn i en flat periode rundt 10000-streken som startet rundt 1999. Forrige gang var fra ca 1965 til 1983. Da svingte den rundt 1000-streken. Mellom 1920 og 1945, sånn ca, svingte den rundt 100-streken, men med ganske store utsving begge veier. Det er også ganske lett å se starten på kredittekspansjonen rundt 1995 som et tydelig taktskifte til en enda brattere stigning.

Hvis oldefar hadde kjøpt på topp i 1929 (ca 300) og familien hadde beholdt aksjene (nå ca 11000) ville det jo blitt litt penger av det. Riktignok bare 4,5 % i snitt pr år, men likevel.

Her er også S&P 500, riktignok bare fra 1950 til 2008, men på mange måter er den en bedre indikator enn DJIA:

Logaritmisk skala i begge tilfeller, fordi noe som øker med x % per år blir en rett linje i en slik graf.

 

[united]

Leste engang en artikkel der en ekspert påstod at hvis to personer i hvilken som helst historisk lange periode på Dow Jones hadde investert det samme beløpet i året i aksjer (les: fulgt aksjeindeksen), den ene der aksjene var på topp hvert år og den andre på bånn hvert år, så ville BEGGE klart hatt slått den tredje spareren, han som fant den beste bankrenten. Mens forskjellen på de to aksjesparerne faktisk ikke var så stor (som forskjellen ned til bankspareren).

Mao: i et langt perspektiv var det ikke viktig å finne bunnen/toppen.

 

[nb]

Har du ikke en kurve med siste 10 eller 15 år da heller?
Er ikke 5 år for kort tidshorisont for aksjer?

EDIT: eller egentlig hvilken som helst 10/15 årsperiode?

Har masser på jobben, men litt pes å finne vha google

Men som figuren til Asbjørn viser, om man ser stort på det, så er det noen ganske lange perioder uten at det skjer så mye. Eksempelvis er amerikanske markeder omtrent der de var for 10 år siden. Da må du også huske på at du for 10 år siden i USA kunne låse inn høye renter, så alternativavkastningen ved fastrenteplasseringer i samme tidsrom har vært særdeles mye bedre. Nå husker jeg ikke i farten hva utbyttegraden til de brede amerikanske indeksene er, men jeg tipper den ligger et sted mellom 2 og 3% på årsbasis.

 

[nb]

Kurven til nb er den lille rynken helt til høyre.

Jepp, men den lille rynken er fortsatt stor nok til å få et papirtap eller realisert tap på halvparten av sparepengene om man gikk inn på feil tidspunkt.

Nå er jeg ikke avvisende til aksjesparing om noen skulle ha fått det inntrykket - jeg har en del av sorten selv - men det er ikke slik at det bare er å kjøpe og vente lenge nok så blir det sikkert bra.

 

[nb]

Hvis oldefar hadde kjøpt på topp i 1929 (ca 300) og familien hadde beholdt aksjene (nå ca 11000) ville det jo blitt litt penger av det. Riktignok bare 4,5 % i snitt pr år, men likevel.

Har du sett noe på hva avkastningen på f.eks korte amerikanske statsertifikater ville ha vært i samme periode eller hvis man f.eks kjøpte 2 års statsgjeld annenhvert år? Har vært en del høye rentenivåer opp gjennom tidene... har ikke sett på dette, men kan se om jeg finner noe på jobb om noen dager.

 

[baluba]

Gull har vel vært et solid investeringsobjekt lenge nå, og det er vel ikke slutt på gullrushet enda. Kan hende jeg tar feil om fremtiden til gull, jeg er jo ikke onkel Skrue.

 

[nb]

Gull har vel vært et solid investeringsobjekt lenge nå, og det er vel ikke slutt på gullrushet enda. Kan hende jeg tar feil om fremtiden til gull, jeg er jo ikke onkel Skrue.

Har vart noen år. Fallt en god del de siste dagene faktisk (type nesten 20% fra toppen - en av de mest brukte forklaringene er at investorer selger for å dekke inn tap på andre posisjoner, det er gjerne slik at man må betale inn margin til f.eks børsen om posisjonene går mye i minus). Men tiden vil vise om det bare er en krusing på en lang trend eller om prisen faller tilbake.

Slik har gullprisen utviklet seg de siste 30 årene:



Kanskje ikke så rart at noen omtaler dette som en boble...

 

[Asbjørn]

Problemet med gull er at det er et rent spekulasjonsobjekt nesten uten egenverdi. Det gir ingen kontantstrøm, det gir ikke rett til noen fremtidig inntjening, du kan ikke engang drikke det opp. Det gjør det umulig å regne ut en "riktig" pris. Det blir rett og slett priset til det noen er villige til å betale. Derfor kan prisen gå voldsomt begge veier. Enda litt lengre trend, for å vise en opp- og nedtur:

Ville jeg kjøpt gull nå? Ikke f..n, unntatt som pynt til kona.

 

[JD]

Ved månedlig sparing i fond, vil jo svingninger være en fordel, da man drar nytte av nedturene, dog under den forutsetning at det ikke går til null...

Dersom kursen er 100 pr 1.1., 50 pr.1.7. og tilbake på 100 pr 31.12., altså null vekst annualisert, vil man allikevel ha tjent penger.

Cybervision: Har du skutt inn penger også når børsen har gått ned, vil du jo hente godt ut på dette når den ( sannsynligvis) stiger igjen.

 

[nb]

når den ( sannsynligvis) stiger igjen.

Si det til en Japaner Nikkei-indeksen hadde sin høyeste verdi helt på tampen av 1989. Nå er den ca 1/4 av hva den var for over 20 år siden.

 

[Sleiven]

Hadde samme "problem" for et par år siden. Problemet forduftet raskt etter å ha flyttet til verdens dyreste by og å ha cashet ut studielånet til barna. ( En liten overraskelse til de unge lovende etter at studiet var avsluttet og siste eksamen bestått.).
Det var fantastisk befriende å ha et par Mill i banken sålenge det varte. Pytt pytt om 5 år er jeg gjeldfri igjen.

Folkeaksjene jeg har har knapt gitt avkastning ,men det gir 2-3 tusen i utbytte pr år..

En ting som er sikkert er at pensjonsordningen blir dårligere i fremtiden....så noe sparing der kan jo vurderes--

Likeledes har du som gjeldfri muligheten tilå bygge op litt startkapital for barnas utdanning/etablering.
En jeg kjenner bidro til at studentsønnen fikk låne penger til leilighet, en leilighet som nå fungerer som kollektiv av 4 studenter hvor leieinntektene mer enn betaler lånet. Ved avsluttet studiet og stigende
boligpriser sitter den unge mannen med egen leilighet og en egenkapital på over 1 mill kr. Ikke dårlig start på voksenlivet.

 

[baluba]

Gode råd imo. Kjenner til flere slike studenter, og de har et helt klart fortrinn. I tillegg har trygghet. De trenger ikke bekymre seg for hvor de skal bo etter sommerferien/neste semester, slik mange andre må. Det gjør at man fokuserer bedre på studiene, når bekymringsnivået er lavere.

 

[authentic]

2) Kjøpe leilighet og leie ut
+ Du får leieinntekter, du er iferd med å sikre deg en større verdi ved prisoppgang.
- Styr med leieboer, evt. vedlikehold, gjeld (uff).

Jeg syntes definitivt denne løsningen er den beste. Legger du litt arbeid og research i og velge den rette leieboer er det ikke noe mas videre. Og som du sier du for mest sannsynlig en meget pen gevinst om du selger om 10-15 år. Jeg har en kompis som har kjøpt endel leiligheter og han gjør en rimelig god inntjening på disse.

 

[Nifelheim]

boligprisene er all time high. rentene er all time low. Gjeldsgraden i befolkningen er all time high. Arbeidsledigheten er også svært lav.

Å putte sparepengene i ekstra bolig i dag er ikke uten risiko for å si det slik.


Boligprisene er et pyramidespill der de er avhengig av at planktonet, førstegangskjøperne, stadig kommer inn. Maksimumsprisen for førstegangskjøpere er i grunn nådd siden man per i dag er nødt til å foreldre som backer en opp for å i det hele tatt komme inn på markedet. Det som kan tynes har blitt tynt. 1-roms i Oslo koster halvannen mill minimum. Ser nå bort fra bøttekottene som man kan få for cirka 800k.

Formuebeskatning på bolig utover den man selv bor i mister nå noe av skattefordelene, noe som jaggu er på tide.

 

[Ambings]

Mye rart man kan spare i, eksempelvis kunst i ulike former, frimerker, mynter etc etc. Fordelen med slike spareformer er at man har noe å glede seg over mens man sparer. Et fint bilde på vegen for eksempel kan gi stor glede. Ulempen er at når man trenger pengene så må man selge det, og fortrinnsvis på et tidspunkt da man får mye betalt for det. Har man blitt for sterkt knyttet til det vil det selvsagt gjøre vondt.

Jeg har endel penger bundet opp i kunst, men da først og fremst ting jeg synes er fine å se på. Å kjøpe en kjent kunstner bare for å å tjene på det er feil slik jeg ser det. Risikoen for at man har hengende et bilde man ikke lliker og som man i tillegg ikke vil tjene på er så klart til stede og da blir det en tap-tap situasjon. Dessuten blir også endel av slik sparing noe man gjør til nytte for barnabarn eller barnebarns barn. Men så lenge man har glede av det.......

Jeg har også begynt å investere i whisky! Flasker av god kvalitet og lang lagring fra nedlagte destillerier er slikt som sikkert vil stige en smule. Men nå snakker vi ikke om det som finnes i polets standardutvalg. ;D Det krever selvsagt at man har den fornødne selvdisiplin til ikke å åpne disse flaskene.

Jeg vurderte å kjøpe litt kunst for noen år siden, Carl Nesjar (daværende svoger snakket om det). Men det er kanskje en fordel å vite litt om hva som kan bli en god investering. Jeg er grønn.

Jeg kan godt oppbevare whiskeyen for deg, mot 0,3 promilles forvaltningshonorar.

 

[Ambings]

Det var fantastisk befriende å ha et par Mill i banken sålenge det varte. Pytt pytt om 5 år er jeg gjeldfri igjen.

En forlokkende tanke det også..., de to millionene altså.