Sosial angst o.l.

[Roberth]

Sosial angst er noe vi alle opplever i perioder eller i spesiellt situasjoner, men for noen av oss slutter denne bryteren i hjernen som styrer dette å fungere, og du opplever folk som generelt skumle.

Jeg er 22 år gammel, og har slitt med sosial angst hele livet, først for rundt 6 mnd siden, fikk jeg diagnosen, hadde bare lest litt om den før jeg fikk diagnosen.

For å informere andre forum-deltakere, sprer sosial angst seg til internett og, jeg selv foretrekker å bare lese tråder, og hvis jeg ønsker å skrive et innlegg, er det bare en enkel kommentar som oftest, men i 9 av 10 tilfeller lar jeg være, dette går litt opp og litt ned, har jeg et problem hvor google ikke kan hjelpe meg, opptrer jeg standhaftig og oppretter tråder(som sagt, gjelder som oftest problemer, altså problemer jeg må ha løst raskest mulig).

Dette fører og til at jeg blir lett stresset når jeg enten veksler forum-, chatter-, epost-meldinger tar tlf via salg på torget.

Og jeg sliter noe helt utrolig når det gjelder det å være sikker på noe, usikkerheten noe kolosalt, og fører i verste fall til at jeg stiller dumme spørsmål, om jeg selv er utrolig klar over, men må gjøre det alikevel. På fagspråket kaller de det for tvangstanker.

PS! Jeg er til utredning for flere personligshetforstyrrelser, så for dem som ikke liker mine persona her på forumet. Må jeg bare beklage.

 

[Roberth]

Glemmer å legge til at jeg er sosial-klient mht kommunikasjon med andre ansatte, HMS-relaterte problemer o.l.

Bare det å møte opp hos arbeidsgiver, presentere meg selv og svare på spørsmål gjør meg nervøs av å bare skrive denne settningen.

I tillegg, hvilken arbeidsgiver vil han en ansatt som ikke klarer å holde en normal samtale med folk, i tillegg burde jeg hatt en jobb som involverer minst mulig arbeid med folk.

Vurderte nesten å starte en liten nettbutikk som selger div. hifiutstyr, mangler bare kapital.

 

[sorgenfri]

Har dette noe med at det var ditt innlegg nr 1000 å gjøre mon tro

 

[Roberth]

Ikke noe intensjonelt, men symboliserer jo at jeg har hengt her en stund og blitt komfortabel med faste brukerne her og har klart å samme sammen mot til å komme ut her i forumet med dette problemet mitt.

 

[Griffenfeldt]

Det er modig av deg å stå frem med sosialangst. Angst er veldig tappende og krevende for de som må leve med det og som må tilpasse hverdagen etter dagsform uten mulighet til å finne på noe uten å planlegge unnvikelser og backup planer.

 

[Audiophile-Arve]

Angst er eit alvorleg problem, og vanskeleg å fatte for den som ikkje har prøvd det. Eg har hatt kontakt med fleire, og veit at det er nødvendig å mobilisere massevis av viljestyrke for å kontrollere slikt. Det kan hende det er gunstig å bruke nettet for å trene seg til situasjonar der ein er i fokus, men dette har eg ikkje diskutert med nokon.
Sjølv dreiv eg som kurshaldar for lærarar ei tid, og har undervist i drama, og har merka kor viktig det er å ha trent og tenkt gjennom situasjonane på førehand for å kunne hanskast med utfordringane ein kan møte. Men elevar som slit med dette, brukar oftast å finne måtar å "ordne" seg. Håpar det går bra for deg også.

 

[Vidar P]

Imo, og siden du tar det opp; sosial angst er en endogen angstform, som man allikevel oftest ser i sammenheng med flere vanskelige private forhold (exogen art), gjerne knyttet til karrieremessige, økonomiske, private, familiære, romantiske eller liknende forhold som noen ganger gjør noe med ens selvbilde.

Men dette er en angstform som i de fleste tilfeller kan behandles effektivt av adekvate behandlere, med et lykkeligere liv som velfungerende medborger som følge, dersom motivasjonen er tilstede. Især dersom man er ung. Det er iallefall min erfaring som behandler. Poenget er; ikke lull deg inn i komforten ved en slik diagnose og la den styre ditt syn på deg selv, og begynne å se på deg selv som en uheldig person som har blitt syk, og lene deg på det. Diagnosen er veldig enkel å stille, og oftest veldig enkel å behandle; men det er til syvende og sist du som må finne din vei ut av dette uføret, aller best ved hjelp av voksne, erfarne profesjonelle.

 

[SRM]

Kudos til deg som står frem. Har vært der selv, og det er ikke noe hyggelig.

 

[sorgenfri]

Jeg, trodde dette var en spøk. Så jeg beklager mitt flåsete svar.

Det er mye en kan si om ditt innlegg, men jeg vil begrense meg til dette roberth: Kognitiv behandling, er krevende, men dette er en lidelse du selv, vil kunne bidra til at kommer ned til et nivå du finner levelig!

Det er veldig gode utsikter for deg- kun ved at du har erkjent at det er et problem for deg!

Lykke til

 

[Ketil]

Antidepressiva har god virkning mot nettopp denne angsttypen. Selv om jeg selv ikke har brukt slik medisin spesifikt mot sosial angst kan jeg merke at jeg lettere fungerer i sosiale situasjoner i periodene jeg tar antidep. Fra å kvi seg til å gå inn i sosiale situasjoner kan man merke at man faktisk ser frem til å treffe andre mennesker i sosiale settinger.

Eksponering er også et stikkord. Hvis man eksponerer seg i situasjoner kanskje sammen med andre som har samme lidelse, vil man etterhvert finne ut at den sosiale angsten bare er en del av lidelsen. En like stor del av lidelsen er nok skammen man føler over å ha lidelsen, og når man kvitter seg med denne vil selve den sosiale angsten reduseres.

 

[Vidar P]

Antidepressiva har god virkning mot nettopp denne angsttypen....

... også min erfaring som behandler. Og da gjerne spesielt av typen SSRI (selektiv serotonin reopptakshemmer) med en noradrenalinreopptakshemmer-komponent, som f.eks Efexor, som ofte viser seg spesielt egnet i bekjempelsen av sosial angst, kombinert med mer praktiske grep som dere sier selvsagt.

 

[zimon]

Du har nå valgt rette hobbyen da Roberth. For jeg antar at for de aller fleste her er plundring med hifien og lytting til musikk ikke noe de deler med så veldig mange. Er i hvert fall en hobby man fint kan bedrive i enerom. Om man skulle ha en diagnose på si har da ikke så mye å si. Ikke så dum tanke det der å finne en jobb du hvor slipper å møte problemet i døra hver dag. Fyrvoktere er det jo ikke så mange igjen av, så å starte for seg selv kan jo være en ide. Men i dagens samfunn må du nok forholde deg til folk på en eller annen måte uansett da, så før eller siden må du nok møte problemet face on - enten du vil eller ei. Kan være greit å da å ikke sikte for høyt, ikke tro at dette er noe man brått blir frisk av, men er noe man må lære seg å leve med i varierende grad. Når kroppen handler på egen hånd og løper litt løpsk for å si det slik. Mestre dette så godt man bare kan da. Er vel det du har gjort til nå regner jeg med. Musikk er uansett balsam for sjelen så spill i vei!

 

[Roberth]

Antidepresiva(wellbutrin og zoloft) har ikke hjulpet noe som helst.

Går i terapigruppe, psykolog, psykiater.

Angsten sprer seg over hele spekteret for meg, familie og nære venner provoserer fra angst bare ved dems nærvær.
Angsten er merkbart mye mye verre rundt jenter på min alder eller litt yngre, i nærvær av jenter, og da mister jeg all sosial intelligens og sier dumme ting, snakker ekstremt rask(overskudd av adrenalin pga frykt) osv.

Det eneste som har hjuøpet meg noe er (ikke utskrevet av legen); MDMA, også kjent som ecstacy, bare at MDMA er rent, men ecstacy er uren MDMA.

Dette er en behandlingsmetode brukt i USA.

Hadde ikke jeg tatt den dosen MDMA, hadde jeg aldri i livet klart å startet denne tråden, selv om jeg har hatt lyst.

 

[Roberth]

Du har nå valgt rette hobbyen da Roberth. For jeg antar at for de aller fleste her er plundring med hifien og lytting til musikk ikke noe de deler med så veldig mange. Er i hvert fall en hobby man fint kan bedrive i enerom. Om man skulle ha en diagnose på si har da ikke så mye å si. Ikke så dum tanke det der å finne en jobb du hvor slipper å møte problemet i døra hver dag. Fyrvoktere er det jo ikke så mange igjen av, så å starte for seg selv kan jo være en ide. Men i dagens samfunn må du nok forholde deg til folk på en eller annen måte uansett da, så før eller siden må du nok møte problemet face on - enten du vil eller ei. Kan være greit å da å ikke sikte for høyt, ikke tro at dette er noe man brått blir frisk av, men er noe man må lære seg å leve med i varierende grad. Når kroppen handler på egen hånd og løper litt løpsk for å si det slik. Mestre dette så godt man bare kan da. Er vel det du har gjort til nå regner jeg med. Musikk er uansett balsam for sjelen så spill i vei!

Er også veldig DATA-interrest, så har nok å gjøre om dagene når jeg ikke vil være sammen med folk.

 

[Ketil]

Jeg synes cipralex har god virkning men dette er sikkert individuelt. Uansett bør man være forsiktig med startdosen ved nevnte medisin da for høy dose kan gi sterk angst som bivirkning i begynnelsen.

Som sagt tror jeg skamfølese forsterker denne angsttypen (og andre). En måte å måle dette på er hvis man føler man må snike seg inn på kontoret til psykologen/psykiateren helst utsett. Da har man kanskje noe konkret å jobbe med. Det er ikke tilfeldig at DPS'ene har egne lunsj lokaler hvor det er meningen man skal innta måltid sammen med andre som er til behandling. Dette er nettopp for å øve på å eksponere seg for andre med samme lidelse og også se at andre pasienter er egentlig helt normale mennesker bare med litt følelsesmessige utfordringer. Slik normaliseres lidelsen og man gjør snøballen som har rullet en stund litt mindre.

 

[Proffen]

@roberth: Leit å høre at du har fått slike utfordringer, men tøft at du "står frem"...
Er sikkert ikke like greit alle tider, men det går gjerne i bølgedaler.
Kjenner flere som av ulike årsaker og på ulike måter har slitt.
Håper du snart får klare svar på utredninger, for i "min verden" høres sosial angst litt "diffust" ut.
Kjenner som sagt til flere som av ulike årsaker har slitt, men den som helt klart har gjort sterkest inntrykk på meg, er han trønderen som sleit med Tourettes, og som endte opp med å skrive bok om seg og sitt liv. Han var bl a på tv for et par års tid siden. På det verste var han rimelig langt nede, og "bodde" og levde bl a i en bil. Jeg synes han hadde en sprek innstilling til sine egne problemer, all den tid han uttrykte ca følgende: "Hvorfor være normal? Normal er kjedelig..." Så han klarte altså i løpet av en periode å snu problemene sine til noe positivt. DET håper jeg du også vil klare, selv om det kan være krevende! Og når du først kommer i siget, ja, da.... Eller for å sitere MP: "Always look on the bright side of life..." Det er en melodi som i alle fall gjør godt i min sjel!

mvh
Proffen

 

[RuneG]

Roberth, veldig tøft av deg å stå frem

Håper det ordner deg for deg

 

[Cyber]

Tøft gjort av deg å være åpen om dette, Roberth. Jeg kjenner selv mennesker som sliter med det og vet at det ikke er lett. For dem som aldri har vært borti det kan det virke rart, men man blir veldig hemmet i hverdagen med slike utfordringer.

Ønsker deg alt det beste fremover og det er flott du er med og deltar her!

 

[Class]

Fint og modig at du står frem på denne måten Roberth.

Jeg har slitt med sosial angst de siste 13-14 årene så jeg (tror) jeg vet litt om hvordan du har det.
Det er utrolig mye en går glipp av med angst, ting som mange tar for gitt. Viktige ting; dåp, brullup og begravelser. Fødselsdager, jul, nyttår. De fleste sammenkomster og feiringer er utenfor rekkevidde.

Når det gjelder medisiner har jeg forsøkt det meste tror jeg, også SSRI. Problemet er at enten virker de ikke eller så er bivirkningene bortimot like ille som angsten selv. Noen ganger går bivirkningene over eller blir svake nok til at de er til å holde ut men ofte er effekten også borte da.

Selv er jeg rimelig desillusjonert etter stor gjennomtrekk av behandlere i det offentlige (DPS), eviglange ventelister, medisiner uten virkning og uengasjerte terapeuter.

 

[BurntIsland]

Antidepresiva(wellbutrin og zoloft) har ikke hjulpet noe som helst.

Går i terapigruppe, psykolog, psykiater.

Angsten sprer seg over hele spekteret for meg, familie og nære venner provoserer fra angst bare ved dems nærvær.
Angsten er merkbart mye mye verre rundt jenter på min alder eller litt yngre, i nærvær av jenter, og da mister jeg all sosial intelligens og sier dumme ting, snakker ekstremt rask(overskudd av adrenalin pga frykt) osv.

Det eneste som har hjuøpet meg noe er (ikke utskrevet av legen); MDMA, også kjent som ecstacy, bare at MDMA er rent, men ecstacy er uren MDMA.

Dette er en behandlingsmetode brukt i USA.

Hadde ikke jeg tatt den dosen MDMA, hadde jeg aldri i livet klart å startet denne tråden, selv om jeg har hatt lyst.

de symptomene du beskriver kan også være representative for helt normal gutt/ jente sjenanse.. måten du argumenterer for å ta MDMA minner meg om hvem som helst andre sine begrunnelser for å ta MDMA etter at de har smakt/ utviklet et kjærlighetsforhold til dette stoffet.
En diagnose (som fx sosial angst) skal ideelt fungere som en rettesnor for hvordan ulike utfordringer og situasjoner kan mestres; ikke for hvordan man kan fritaes fra livets prøvelser..

Dette sier jeg på generelt grunnlag; hvordan du og dine prøvelser passer inn i dette vet jeg ikke, men utfra det du la ut på nettet var dette det svaret jeg ønsket å gi..

 

[Tittentei]

Har du prøvd eksponeringsterapi?

 

[Roberth]

Antidepresiva(wellbutrin og zoloft) har ikke hjulpet noe som helst.

Går i terapigruppe, psykolog, psykiater.

Angsten sprer seg over hele spekteret for meg, familie og nære venner provoserer fra angst bare ved dems nærvær.
Angsten er merkbart mye mye verre rundt jenter på min alder eller litt yngre, i nærvær av jenter, og da mister jeg all sosial intelligens og sier dumme ting, snakker ekstremt rask(overskudd av adrenalin pga frykt) osv.

Det eneste som har hjuøpet meg noe er (ikke utskrevet av legen); MDMA, også kjent som ecstacy, bare at MDMA er rent, men ecstacy er uren MDMA.

Dette er en behandlingsmetode brukt i USA.

Hadde ikke jeg tatt den dosen MDMA, hadde jeg aldri i livet klart å startet denne tråden, selv om jeg har hatt lyst.

de symptomene du beskriver kan også være representative for helt normal gutt/ jente sjenanse.. måten du argumenterer for å ta MDMA minner meg om hvem som helst andre sine begrunnelser for å ta MDMA etter at de har smakt/ utviklet et kjærlighetsforhold til dette stoffet.
En diagnose (som fx sosial angst) skal ideelt fungere som en rettesnor for hvordan ulike utfordringer og situasjoner kan mestres; ikke for hvordan man kan fritaes fra livets prøvelser..

Dette sier jeg på generelt grunnlag; hvordan du og dine prøvelser passer inn i dette vet jeg ikke, men utfra det du la ut på nettet var dette det svaret jeg ønsket å gi..

Den kvelden jeg tok MDMA, snakket jeg med en jeg ikke kjente som om jeg hadde kjent han hele livet, det tilsvarte å gå til psykolog i et halvt år for meg.

 

[Roberth]

Har du prøvd eksponeringsterapi?

Som nevnt tidligere er i terapigruppe hvor vi går sammen på kafe og bare prater og prøver å takle ubehaget samtidig som vi skal klare å bruke/utvikle våre sosiale ferdighetere.

 

[Loevhagen]

Seriøst spørsmål fra min side: Trener du regulært? Sover du regulært? Røyker du?

Jeg vil tro trening fast gjennom uka, kombinert med søvn - vil lette noe av angsten. Røyking / nikotin forsterker angsten.

 

[Tittentei]

Har du prøvd eksponeringsterapi?

Som nevnt tidligere er i terapigruppe hvor vi går sammen på kafe og bare prater og prøver å takle ubehaget samtidig som vi skal klare å bruke/utvikle våre sosiale ferdighetere.

Jeg vet ikke hvor ille det står til med deg, men eksponeringsterapi handler om å utsette seg for de situasjonene man frykter mest så ofte som mulig, og da gjerne uten at man har tatt medisiner. Logikken i slik terapi er at man da vil se at situasjonene man egentlig frykter er irrasjonelle og unødvendige (og kognitivt oppfatte dem som ufarlige etter mange gjentakelser). Eksponeringsterapi har gjort underverker for mange mennesker.

Du har kanskje sett tv-programmene om de som har OCD? De er på anstalt og utsetter seg konstant for situasjoner som trigger angst, og mange av dem får det bedre.

Som Loevhagen impliserer, så gir fysisk trening også mental styrke.

 

[tce-teams]

Jeg hadde sosial angst i fleire år før jeg fikk sikkelig hjelp , men jeg er kvitt det pr i dag takket være den gode hjelpen jeg fikk. det er noe drit og gå rundt med angst. Men og stå fram som du har gjort synes jeg er modig gjort.

 

[Kaare G. Opsahl]

Modig å stå frem! håper du blir kvitt angsten

 

[Gjestemedlem]

Den kvelden jeg tok MDMA, snakket jeg med en jeg ikke kjente som om jeg hadde kjent han hele livet, det tilsvarte å gå til psykolog i et halvt år for meg.

MDMA ble jo i mange år brukt som et utmerket hjelpemiddel i terapi, og har i seg selv en virkning som man slett ikke skal undervurdere. At det er gjort vanskelig tilgjengelig grunnet ukritisk rekreasjonsbruk er trist. Men det handler mer om politikk, dogmer og helt andre hensyn enn om medisinske vurderinger, og følgelig behøver man etter mitt syn ikke automatisk ikke ta så mye hensyn til ukyndige politikeres ønsker men sette sitt eget ve og vel foran og gjøre sine egne vurderinger. Man er selv herre over sitt eget liv, og kjenner seg selv, sitt sinn og sin kropp best selv. Ren MDMA i krystallform er gull, og doserbart, i sterk motsetning til tabletter med ukjent innhold, som i de fleste tilfeller inneholder helt andre virksomme ingredienser og er best å styre langt unna.

 

[Griffenfeldt]

Det med fysisk aktivitet som angstdemper kan jeg selv bekrefte at fungerer. Jeg har blitt litt "skral" etter jeg ble syk for ett par år siden. Etter operasjon/behandlig og div konsultasjoner og en uviss fremtid gjorde noe med knotten min og jeg har desverre fått en post traumatisk angstlidelse og blitt en smule hypokonderisk. Det er ikke lett å holde angsten borte og panikk angstanfall på natten med tilhørende snøringer i luftveiene er en sann plage.
Jeg prøver å holde meg i form med sykkel. Det er en glimrende måte å holde seg i form på samtidig som jeg slipper å oppsøke trimstudio som er stappfullt av mennesker. Selvsagt er medisiner og oppfølging et must, men jeg innbiller meg at jeg lettere kommer meg over kneikene når jeg er "godt" trent.

 

[Morpheus]

Hadde selv en dårlig periode i livet mitt for noen år siden. Grunnen viste seg å være søvnapne, den kom som et resultat av en snorkeoperasjon jeg hadde tatt for en god del år siden. Etter at jeg fikk/får behandling for lidelsen er jeg tilbake der jeg var før operasjonen og livet er godt å leve!

Skal jeg driste meg til å komme med et råd så vil det være at du jobber med å få opp selvtilliten din! Den er på en måte det viktigste du har med deg i livet. Finn ut hva du mestrer og hva du vil mestre. Selvtillit kommer automatisk dersom man får en god mestringsfølelse på det man holder på med. Finn områder du har interesse og evner for, og utvikle disse områdene videre. Ingen kan være best i alt så det beste er å finne helt konkrete områder man vil mestre så skal du se hva som kommer til å skje .

 

[Roberth]

Vel hver gang jeg går til byen, etter en liten stund når jeg har vært i byen svetter jeg som bare det og nesten går så fort som mulig for å komme meg hjem, slik er det flere ganger i uken.

 

[Ketil]

Vel hver gang jeg går til byen, etter en liten stund når jeg har vært i byen svetter jeg som bare det og nesten går så fort som mulig for å komme meg hjem, slik er det flere ganger i uken.

Du vil vel nettopp da få en dårlig mestringsfølelse. Det gjelder vel da å finne en mestringsarena for sosial kontakt som gir en god opplevelse. Det viktigste da blir at man føler trygghet i den arenaen man begir seg inn i. Det å prøve seg ut innenfor en DPS eller en skjermet bedrift i forhold til arbeidsliv kan være den type sted hvor man føler at man har et visst slingringsmonn i forhold til hva som kreves av en.

Forøvrig har jeg hatt akkurat samme opplevelse av å svette mye i gitte situasjoner. Typisk når jeg er i klesbutikker/skobutikker for å prøve klær/sko. Men dette er blitt bedre, så hvis du arbeider med disse tingene vil du nok etterhvert oppleve at de forsvinner gradvis.

 

[bambadoo]

Forøvrig har jeg hatt akkurat samme opplevelse av å svette mye i gitte situasjoner. Typisk når jeg er i klesbutikker/skobutikker for å prøve klær/sko.

Dette gjelder jo nesten alle "Mannfolk"

PS: humor er også viktig i situasjoner som oppstår over her.
Fysisk aktivitet, en arena man kan oppleve mestring og opprettholding av humor.

 

[Cyber]

Forøvrig har jeg hatt akkurat samme opplevelse av å svette mye i gitte situasjoner. Typisk når jeg er i klesbutikker/skobutikker for å prøve klær/sko.

Dette gjelder jo nesten alle "Mannfolk"

PS: humor er også viktig i situasjoner som oppstår over her.
Fysisk aktivitet, en arena man kan oppleve mestring og opprettholding av humor.

Skulle til å si det.

Nå tror ikke jeg at det finnes "enkle" løsninger på alt her i livet, men jevnlig fysisk aktivitet, sunt kosthold og det å tørre å være seg selv (og litt gal?) er noe som hjelper godt på i hverdagen.

 

[BT]

Jeg vil ikke anbefale overdreven medikamentbruk for å få bukt med problemet. Har sett noen eksempler på at det ikke har gått så bra, for å si det pent.

 

[Ketil]

Forøvrig har jeg hatt akkurat samme opplevelse av å svette mye i gitte situasjoner. Typisk når jeg er i klesbutikker/skobutikker for å prøve klær/sko.

Dette gjelder jo nesten alle "Mannfolk"

OK, da er jeg antagelig normal likevel

 

[Cyber]

Forøvrig har jeg hatt akkurat samme opplevelse av å svette mye i gitte situasjoner. Typisk når jeg er i klesbutikker/skobutikker for å prøve klær/sko.

Dette gjelder jo nesten alle "Mannfolk"

OK, da er jeg antagelig normal likevel

Nei, du har altfor mye hifiutstyr til å være det.

 

[Milenko]

Tøft og modig å stå fram, håper du etterhvert får bukt med de værste problemene slik at hverdagen blir litt lettere

 

[Ketil]

Forøvrig har jeg hatt akkurat samme opplevelse av å svette mye i gitte situasjoner. Typisk når jeg er i klesbutikker/skobutikker for å prøve klær/sko.

Dette gjelder jo nesten alle "Mannfolk"

OK, da er jeg antagelig normal likevel

Nei, du har altfor mye hifiutstyr til å være det.

Hifi sentralen har vel på en måte fungert som eksponeringsterapi for audiofile. Her kan man gå inn og og få en opplevelse av at det finnes andre som er like gal som en selv. F.eks. har jeg regnet på at jeg har svidd av oppimot 50k på kabler gjennom årenes løp. Til og med psykologen min fikk latteranfall når kom inn på dette temaet en gang. Men nå blir man jo uglesett selv her på sentralen når man innrømmer slike ting, jf. diverse kabeldebatter. Er det nå blitt mindre skamfullt å innrømme sosial angst enn audiofili