Jeg synes enkelte her på forumet, har en svært lettvindt og overfladisk ( for å si det mildt! ) holdning til en til de grader alvorlig problemstilling, nemlig spørsmålet om norsk tilstedeværelse i Afghanistan. For enkelte har Afghanistan desverre blitt dødsens alvorlig. Jeg har ingen tro på at man kan oppnå noe som heldst reint militært i Afghanistan eller omliggende områder. Jeg har langt større tro på at omveltningene og dempkratiseringen må komme innenfra; man må vinne folket, som enkelte ynder å uttrykke det.
Det NATO-styrkene nå gjør, er å distrahere taliban og andre fra å utøve terror og voldshandlinger, undertrykking og anna dævelskap mot den afghanske sivilbefolkningen - men det er både berettiget og fullt ut legitimt å stille spørsmål ved hva andre nasjoners soldater har å gjøre med et annet lands indre anliggender. Hadde det nå enda vært et land med medlemskap i NATO det var snakk om, men dette er altså i hovedsak et endeløst drama iscenesatt av US of A og Storbrittania. Samtidig skal ikke verdenssamfunnet godta, eller stillesittende være tilskuere til, utrenskninger og grusomheter som begås mot mennesker, uansett rase, religion og opphav. Det har skjedd så alt for ofte, og det gjentar seg desverre igjen og igjen.
Mulig det er litt O.T., men det henger likevel til en viss grad sammen med tema: Jeg har nettopp besøkt Krakow, og i den forbindelse Auscwitz - Birkenau, den tidligere jødeghettoen i Krakow, massegravene etter konsentrasjonsleiren Plaszow og Schindlermuseet. Det er rystende å ta inn over seg at våre allierte under 2. verdenskrig, meget vel kjente til massedrapene som pågikk på jødet, sigøynere, russiske krigsfanger, og mange, mange andre grupper av befolkningen. Allerede i 1941 gjorde den polske eksilregjeringen det klart for britene at Auschwitz-Birkenau eksisterte, og hva hensikten med disse masseutryddelsesleirene var. Fabrikkene til IG Farben og Buna ble bombet i flere omganger, men ikke gasskammerne i disse dødsfabrikkene. Hvorfor?
Til de av dere som ikke har sett dævelskapen med egne øyne; reis til Krakow - besøk Schindlermuseet og Auschwitz-Birkenau. Der møter dere en manifestert ondskap som er tilnærmet umulig å ta inn over seg. Det er beintøfft å med selvsyn se stedene hvor disse ufattelige redslene, sadismen og terroren fant sted, som resten av verden på et gitt tidspunkt, valgte å overse.
Hva angår Afghanistan, tror jeg at veien må gå gjennom forhandlinger og forhåpentligvis en form for enighet med bl.a. taliban, samt at FN må langt sterkere på banen i stedet for elitesoldater, enten de nå er norske, amerikanske eller hva. Et gammelt ordtak sier at vold avler vold, og den spiralen må knekkes, ikke forsterkes.
Men nå er faktum engang sånn at det norske storting og den norske regjering har bestemt at Forsvaret skal delta i NATO-styrkene i Afghanistan. Det må vi forholde oss til. Sjølsagt kan vi påvirke, bidra til at mest mulig sannferdig informasjon kommer ut til folket, styrke opponionen mot videre krigføring i landet osv. osv. Jeg har veldig nær familie som har deltatt, og som desverre har valgt å delta på nytt i denne krigen. Det er med blytungt hjerte man ser sine nære dra, og det er heilt forferdelig å gjennomleve de månedene som et sånt opphold tar. Men samtidig respekterer jeg, og ser opp til, den enkelte norske soldat for den innsatsen som de legger for dagen.
Det er veldig lett å bli fordømmende. Det er svært enkelt å hevde at det disse soldatene faktisk er villige til å gi sitt liv for, er bare tøys og tull. Det er våre folkevalgte politikere som har pålagt landets flotteste ungdom å dra til Afghanistan, og de gjør den jobben til fulle. De gjør en jobb som det virkelig står respekt av, la det være sagt. Og mitt inntrykk er at de norske soldatene er veldig bevisste på at det faktisk kan koste de livet. Mange av dem har allerede mistet nære venner, noen de kjenner, har trena sammen med og kanskje oppholdt seg sammen med under ekstreme forhold, i ukesvis. Så får politikerne ta ansvar for om det er rett eller galt at Norge deltar. Jeg er veldig spent på om våre folkevalgte er virkelig villige til å ta det ansvaret.
Vi andre kan sitte i sofaen og kose oss med hifi'ene våre - men vi skal vokte oss vel for å fordømme de som deltar, eller for å forenkle, bagatellisere eller latterliggjøre krigen i Afghanistan. Igjen; det er de folkevalgte, storting og regjering som har bestemt at Norge skal være tilstede i Afghanistan. Bare så vi har det klart for oss. Og det er brei, politisk enighet om at Norge skal være der. Så langt.
Mvh. VilhelmW
