Slik utvikles musikksmaken din
- Trådstarter bambadoo
- Startdato
Interessant. Kjenner meg igjen også. Populærmusikk (sic) speiler i stor grad tiden og da blir det naturlig at en ikke er så opptatt av hva de da stadig yngre målgruppene liker. Regner også med at kvalitetsaspektet til en viss grad spiller inn hos oss gamle nok til å ha vokst opp da populærmusikken bar større preg av godt håndtverk og levende musikere - dagens synth og samplehverdag er ikke like inetressant for oss.
- Ble medlem
- 30.04.2015
- Innlegg
- 44
- Antall liker
- 8
Er nok ikke langt unna sannheten hvis man har "folk flest" i tankene. For genuint musikkinteresserte så er nok forløpet noe mer komplekst og varierende.
Det er ingen tvil om at vi alle lar oss påvirke, spesielt i unge år.
Den musikken som var på topp da du var 12-18 år kommer alltid til å rangere øverst i ditt hode. Du kan ha vært heldig/uheldig og vært i et miljø der det ikke var listepop som dominerte, kan til og med være klassisk, jazz og folkemusikk, men påvirkningene kommer du aldri unna.
Heldigvis kan vi utvikle oss og utvide horisonten, det hjelper med et åpent sinn og litt egeninnsats.
Jeg leste et sted at man godt kan sette en strek over alt fra hitlistene de siste 40 år og konsentrere seg om resten. Husker ikke hvem som uttalte det, men poenget er vel at god musikk ikke er ferksvare, og den beste kvaliteten ligger i det tidløse og klassiske.
Den musikken som var på topp da du var 12-18 år kommer alltid til å rangere øverst i ditt hode. Du kan ha vært heldig/uheldig og vært i et miljø der det ikke var listepop som dominerte, kan til og med være klassisk, jazz og folkemusikk, men påvirkningene kommer du aldri unna.
Heldigvis kan vi utvikle oss og utvide horisonten, det hjelper med et åpent sinn og litt egeninnsats.
Jeg leste et sted at man godt kan sette en strek over alt fra hitlistene de siste 40 år og konsentrere seg om resten. Husker ikke hvem som uttalte det, men poenget er vel at god musikk ikke er ferksvare, og den beste kvaliteten ligger i det tidløse og klassiske.
Godt ord, Otto - det vi vokste opp med vil alltid være spikret. I tillegg har jeg etter hvert begynt å skille mellom "musikk" og underholdning - en fin øvelse som har hjulpet meg til å slutte å irritere meg over all dritten vi får servert i dag. Enkel eksersis som har fungert fint!
Husker godt (alt for godt) tilbake til 70-tallet. Da gikk det i datidens rock/hardrock - Led Zeppelin, Black Sabbath, Deep Purple, Uriah Heep,Pink Floyd etc. etc.
Jeg spiller selvsagt disse LP'ene fremdeles, men i voksen alder går det nå mye mer i blues.
Kunne aldri spilt blues for tjommier på 70-tallet. Ikke likte vi det heller. Men nå er det jo fantastisk musikk. Må ha noe med alderen å gjøre
Jeg spiller selvsagt disse LP'ene fremdeles, men i voksen alder går det nå mye mer i blues.
Kunne aldri spilt blues for tjommier på 70-tallet. Ikke likte vi det heller. Men nå er det jo fantastisk musikk. Må ha noe med alderen å gjøre
Der har vi mye felles du. Men blues likte vi jo, eller begynte å like.
Glemmer aldri nattrocken fra Tyskland. Rockpalast. Grugahalle, Essen.
Der ble jeg kjent med Little Feat, Muddy Waters, Ten Years After og Johnny Winter. 16 år var jeg, og et lett offer.
Var det i 1978 vi fikk Muddy Waters med band, og han trommisen som spilte med bare hendene, kan ha vært Willie Smith?
Glemmer aldri nattrocken fra Tyskland. Rockpalast. Grugahalle, Essen.
Der ble jeg kjent med Little Feat, Muddy Waters, Ten Years After og Johnny Winter. 16 år var jeg, og et lett offer.
Var det i 1978 vi fikk Muddy Waters med band, og han trommisen som spilte med bare hendene, kan ha vært Willie Smith?
Har to døtre tidlig i tjueårene og der har jeg nok vært flink til¨å påvirke (heldigvis) - de lytter til alt fra midt på 60tallet til i dag, men ikke noe til house - dance - tecno.
Fornøyd blir jeg vel først når de får skikkelig smak på blues, men den eldste har nå Tom Waits som en av favorittene
Fornøyd blir jeg vel først når de får skikkelig smak på blues, men den eldste har nå Tom Waits som en av favorittene
Husker den natta, vi satt klistret foran storskjermen (26")
hos en kompis... Mother's Finest imponerte stort bl.a.- Ble medlem
- 30.04.2015
- Innlegg
- 44
- Antall liker
- 8
Jeg har aldri vært spesielt nostalgisk når det gjelder musikk. Til tross for mange gode minner, så sitter ikke musikken fra fortiden spesielt godt. Da jeg begynte å kjøpe mine første kassetter på 80-tallet gikk det i New Wave (a-ha, Limahl, Alphaville etc.), så oppdaget jeg Hard Rock med KISS, Zeppelin, Purple, Sabbath og Uriah Heep, så gikk det over i grunge (alt utenom Nirvana, dvs. Pearl Jam, Soundgarden, Alice in Chains) og metal med Megadeth, Testament og Anthrax i førersetet, deretter prog (Genesis, Yes, Dream Theater), før jazz og klassisk fikk fotfeste - da spesielt hard bop, og nyere ting i ECM-sjangeren, klassiske toner liktes best fra barokkens tidsalder med en stor strek over det meste fra klassisimen og romantikken, mens nyere moderne toner fra Schöenberg og utover gir ståpels, deretter en alternativ periode med psykedelisk rock fra 60-tallet (Doors, Hendrix etc.) og det meste av garasjerock (Ramones, Iggy Pop, Velvet, Sonic Youth, Pavement) fram til i dag, for så å konsentrere meg om death metal sjangeren som gikk rett i fletta etter at jeg fikk med meg et spor fra Opeth's Still Life på NRK for mange år siden, nå er det oldies som teller og Bill Haley, Elvis og Orbison fyller stua med gromlåter. Uansett, jeg spiller sjelden de gamle platene, med mindre det er fest med "gamlegutta", og er hele tiden på leting etter noe nytt i en alder av 40.
Musikk nå til dags er ikke aldersbestemt slik som før. En kamerat av sønnen her i huset var innom på lørdag. På t-skjorten stod det med gedigne røde bokstaver : LED ZEPPELIN. Kom her Rikard, så skal du få se noe. Jeg viste ham alle Led Zeppelin-platene mine. Alle som er utgitt på vinyl. Han fikk jo nesten tårer i øynene. Dette er karer på 23 år. Hva er favorittlåten din spurte jeg - "Whole Lotta Love" kom det resolutt. Helt enig sa jeg. Tenk hvis jeg som 23- åring skulle likt det samme som min far og gått rundt med Benny Goodman på brystet ? Det skulle tatt seg ut. Men i dag er jo Benny Goodman fantastisk bra.
Vet ikke om jeg ville karakterisert avstand fra popularitet i dag som et tegn på modenhet. Er en som hører på OneRepublic, Eminem, Kanye West og Blur mindre moden musikalsk enn en som hører på Boney M, Vikingarna, Bjøro Håland og Eagles? (OBS! mange bra artister her, KUN et eksempel).
Jeg tror heller ikke at dagens hitlåter er dårligere enn før. Det er veldig mye rart som har toppet listene opp gjennom årene.
Jeg tror heller ikke at dagens hitlåter er dårligere enn før. Det er veldig mye rart som har toppet listene opp gjennom årene.
Det er et viktig poeng. Riktignok var playback et hyppig brukt hjelpemiddel på konserter i sin tid (kanskje spesielt på 60-tallet?), men man var likevel henvist til å gjøre mye sjæl, i studio.
Dessuten tror jeg kanskje MTV må ta en del av skylden for at "alt var bedre før". Den nye populærmusikken ble ledsaget av video-snutter, og det resulterte i at selve musikken kom til å spille(!) litt annen-fiolin. Dette i sin tur førte til at sangene, når presentert uten video, ikke holdt musikalsk mål, etter oss geriatrikeres mening. Men det ga jo plateselskapene beng i; folk kjøpte platene, og plateselskapene fikk sine kroner.
Forøvrig noterer jeg med en viss interesse at undersøkelsen stopper ved en alder av 48. Dermed faller jeg vel utenfor dette temaets målgruppe.
Jeg har alltid vært glad i musikk, men som småbarnsfar på 70-tallet har jeg et stort hull fra denne tiden. Via tilgjengelige plater på nettet og ikke minst via anbefalinger her på forumet og omtaler i hifimagasiner, har jeg blitt kjent med mye som var nytt for meg. Merker også at musikksmaken endrer seg med alderen. Hører mer og mer på blues og lettere jazz og har de senere årene blitt mer og mer kjent med klassisk musikk. Mye takket være en CD som het noe slik som "an idiot's guide to classical music" som jeg en gang for noen år side fikk tilsendt fra Steinar Lund! (Mener det var fra deg, Steinar).
Hehe. Ja det stemmer nok det. Så hyggelig at du husker det! Jeg skaffet meg noen eksemplarer av den. Hyggelig at den kom til nytte. Jeg har ennå ett eller to eksemplarer igjen!
Jeg hører også mer på blues. På 70-tallet hadde jeg ikke fått øynene opp for de fantastiske "blå musikerne" . De siste 10 LP'ene som er innkjøpt her i huset er utelukkende blues. BB King, Joe Bonamassa, Eric Clapton, JJ Cale og Stevie Ray Vaughan.
Ikke bare beveger jeg meg bort fra dagens populærmusikk - kjenner meg godt igjen i kurven i artikkelen - jeg beveger meg også bort fra min egen ungdoms populærmusikk. I den forstand at jeg så å si aldri - med unntak for Stones - spiller musikk som var populær da jeg var ung. Da kona og jeg flyttet fra hus til leilighet, solgte jeg unna hele LPsamlingen - og med den det meste av det jeg vokste opp med - og savner det ikke. Nå spiller jeg helt andre sjangere. Det går mest i jazz - noe jeg ikke kunne fordra før jeg var nærmere 50. Og klassisk.