S
Slubbert
Gjest
Fra NTNUs strategidokument fra et par år tilbake:Gjest skrev:NTNU har utvikling som formål, uansett, og ikke markedstilpasning. Du kan jo vri det til å bety at all tilpasning er en markedstilpasning.
NTNU skal ha fokus på kompetanseområder hvor markedet anses å være stort. Ut fra sin hovedprofil er det viktig at NTNU særlig øker volumet innenfor de deler av markedet som har behov for teknologiorientert kompetanse. NTNU har pekt ut ut seks tematiske forskningsområder det satses intensivt på: Energi og petroleum, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialteknologi, medisinsk teknologi og globalisering.
Hvis det ikke finnes noe marked kan teknologisk utvikling allikevel foregå under statlig tvang. Det gamle Sovjetdiktaturet var et godt eksempel på dette, hvor våpenteknologi og romteknologi kom langt på slavedriftprinsippet. Det er imidlertid ikke en modell som holder i lengden, hvis man leser litt Solzhenitsyn skjønner man hvorfor innsatsviljen blir kompromittert av tvang og fravær av belønning i enden av tunnelen.Som om det ikke finnes utvikling der det ikke er markedsøkonomi.
BT: NTNU driver til enhver tid 2.000 forskningsrosjekter.


