Juss og økonomi Skilsmisse, what to do?

[baldrick]

Etter mange år har frua og jeg bestemt å gå hver vår veg, heldigvis ingen dramatikk bak det og vi er begge enig om valget. I hvert fall foreløpig er det god tone og vi er fortsatt gode venner og det håper vi å fortsette med, ikke minst pga barna. Jeg sier foreløpig for det er jo nå når "det artige" begynner og vi snart skal begynne å fordele ting vi får finne ut hvor godt en kjenner hverandre og kanskje får se nye sider av hverandre!

Utgangspunktet er at vi har felles økonomi, ingen særavtaler eller noe slikt. Både jeg og frua er ute etter en rettferdig fordeling men kanskje ikkje nødvendigvis helt 50/50 på alt. Og heldigvis har vi ryddig økonomi så vi skal uansett begge to komme greit utav det.

Statistisk sett har mange medlemmer her vært igjennom dette minst en gang så kanskje noen har tips og innspill på en del problemstillinger?

- Går en ca 20 år tilbake i tid hadde jeg ett hus og nok en del mer penger enn frua. Huset ble solgt og vi kjøpte hus nr 2 etter at vi ble samboere, vi giftet oss for ca 14 år siden og etterhvert kjøpte vi nåværende hus. Det at jeg hadde med mer verdier inn i samboerskap for 20 år siden, har det noe å si fordeling eller er det nullet ut etter at vi kjøpte hus nr 2 som samboere?

- Jeg har hatt en "privat" (ikke skjult) konto hvor jeg har finansiert alt av hobby ting, dette inkluderer også alt rundt hifi, samt annet hobbyrelatert som bl.a. bil, PA osv. Vi har begge vært inneforstått med at dette er "mine" penger, og i motsetning til resten av økonomien har jeg disponert den 100% fritt. Denne har vokst/minket utelukkende pga hobbyrelatert utgifter/inntekter som leie av utstyr, kjøp/salg osv, ingenting av lønn og lignende har påvirket den. Etter hvert har denne kontoen blitt av en viss størrelse og blir fort tema under skilsmisse. Selv om den hele tiden har vært "min" og begge har vært inneforstått med dette, skal den likevell deles 50/50 ved skilsmisse eller kan jeg hevde den er min?

- Eiendeler som helt klart "tilhører" ene part, deriblandt hifi utstyr (og andre ting som går i hennes retning), skal dette deles 50/50? Eller hvordan har dere gjort det? Tipper det er hifi for ca. 150.000 som står i huset akkurat nå.

- Huset beholder sannsynligvis jeg, men for at det ikke skal bli for dyrt og jeg og ungene skal ha råd å sitte med det, har jeg foreslått å sette en verdi som jeg (og helt ærlig) tror er ca markedsverdi selv om megler nok setter en verdi som er noen hunder tusen høyere. Jeg har videre foreslått at vi skriver kontrakt at dersom jeg selger huset innen for eksempel 5 år skal evt fortjeneste fordeles likt mellom oss. Motsatt har jeg foreslått tilsvarende for en liten hytte vi har, den beholder hun til noen hundre tusen under takst. Har noen vært borti lignende kontrakt/forslag og/eller er vi helt på jordet og bør unngå slikt?

- Biler er enkelt, blir solgt eller satt en realistisk verdi på som ene parten beholder.

- Når det gjelder alt av småting som likevell har en viss verdi, hvordan gjør en det i praksis? Setter en verdi på hver enkelt ting og lager regnskap eller bytter en bare etter skjønn (hun får en sofa, og jeg får en seng osv)

Takknemlig for alle innspill!

 

[gwh]

Jeg hadde med meg leilighet inn i samboerskap og senere ekteskap, og det var ca 1995.
Vi kjøpte senere leilighet sammen i 2006 og hadde den til vi ble skilt i 2017.
Vi var enige om at det hadde jeg brakt inn, og de pengene var da mine. Dette kom da til fratrekk på verdifastsettelsen av leiligheten som jeg kjøpte henne ut av.
Når det gjelder de andre tingene kan dere bli enige om at kanskje utkjøpssum kan justeres noe iht nåverdi på diverse utstyr.
Sett opp en liste over hva dere har lyst å beholde selv (seng/sofa osv). Har dere flere ting som krysser, sett de til side og ta gode gamle stein saks papir/kron og mynt om hvem som velger først fra de tingene.

Viktigste, kjenner dere at dere kommer til å bli uvenner, kom dere til advokat som kan hjelpe dere med skifte slik at ingen skal bli uvenner unødvendig.

Lykke til

 

[Balle Clorin]

Min datter ble skilt for ettr siden og vi syns det var nyttig med advokat,spesielt siden det var litt komplisert med at hun flyttet til hans leilighet og var samboer og bidrog i flere år før ekteskapet som varte i 4 år..
Det er noen generelle prinsipper men , jeg syns det mangler eksempler og detaljete regler mht tolkingen. Hva hvis osv
Hovedregelen slik jeg forstår det er at alle verdier som er kommet etter ektekapets inngåelse skal deles 50/50 ,feks verdistigning på eiendom uavhegnig av ulik lønn /økonomisk bidrag. (Samboertiden gir fint lite rettigheter.).Men man kan ikke sitte på huset og utsette opgjøret, Den ene må kjøpe ut den andre.

Hvordan det blir om du har skytt inn alle egenkapital i bolig kjøpet og hun 0-x% vet det ikke. Det er disse eksemplene fra lovgiver side som er vanskelig å finne.
Egentlig tror jeg men kan dele som man vil om begge er enige i det,men hva med uenighet ang forfordeling etterpå. Derfor anbefaler jeg advokat. Har man kjøpt ett hus sammen tror jeg delingen er 50/50 split uavhengig av hvor mye hver enkelt har spyttet inn. I min datters tilfelle var det bra at hun hadde kjøpt seg inn og tatt opp egent lån (med hjelp av oss) og betalte 1/3 av eiendommens gjeld og fikk en tilsvarande del av verdistigningen på boligen ved skilsmissen. (verdisetting minus hennes gjeld gav samme resultet) . Syns at innlegget over har en fornuftig løsning ang boligverdifordeling.Vi kunne nok "fått mere" ,men da det var hon som gikk var det også av betydning å ikke lage en økonomisk krig som ville gjøre at også forholdet til barnefordeling skar seg. I dag et år etter fungerer eks-forholdet og barnefordeling greit og de samarbeider.

EDIT, ble mang klippe og lim feil over

 

[Aurora]

Slett ikke greit, det der - som oftest.. Det der med "inngangsverdi" - dvs den leiligheten du hadde med inn, bør trekkes fra verdien.. dette har jeg vært borti før. ( ikke personlig). Personlige gaver holdes vanligvis utenfor, og større gaver fra foreldre blir ofte fordelt til den det angår.
Som BC sier - klarer man å bli enige, kan man fordele akkurat som man vil uten innblanding, men lag for all del en kontrakt...
Det finnes også mye informasjon på nettet....

 

[baldrick]

Jeg har også forstått reglene slik at det i all hovedsak er to ting som skal skeivfordeles: verdier som er tatt med inn i ekteskapet (for eksempel hus) og noen unntak med gaver.

Dersom det er så svart/kvitt så er da egentlig svar på det meste av det jeg spør om at det skal fordeles 50/50, inkl alt som jeg har sett på som "mitt", både det som står på kontoen, alt av hifi osv selv om dette er holdt utenfor (og finansiert utenom) fellesøkonomi i hele ekteskapet.

I så fall er det nok dette med verdier inn i ekteskap/samboerskap som kan/bør diskuteres med mindre vi blir enige om andre ting.

 

[baldrick]

Slett ikke greit, det der - som oftest.. Det der med "inngangsverdi" - dvs den leiligheten du hadde med inn, bør trekkes fra verdien.. dette har jeg vært borti før. ( ikke personlig). Personlige gaver holdes vanligvis utenfor, og større gaver fra foreldre blir ofte fordelt til den det angår.
Som BC sier - klarer man å bli enige, kan man fordele akkurat som man vil uten innblanding, men lag for all del en kontrakt...
Det finnes også mye informasjon på nettet....

Jeg hadde håpt (og håper fortsatt) at vi blir enig uten innblanding så krysser fingrene for det, ingen av oss har lyst å lage problem av dette (tror jeg), men jeg aner at dette kan fort dra i en annen retning

Jeg har (kort oppsummert) foreslått en fordeling at jeg beholder alt av hifi (verdi ca 150') og alt annet deles likt og ikke nevnt noe om skeivfordeling med tanke på hva jeg tok med av verdier inn i samboerskapet... Dersom dette ikke blir til enighet blir det vell fort til at vi går vegen om å bruke lovverket og evt advokat, en løsning som jeg hadde håpt å unngå og som jeg fort faktisk tror kan komme i min favør med tanke på verdier inn i samboerskapet.

 

[gwh]

Hei Baldrick.
Skulle det komme til det punktet hvor dere går til advokat og du får mest så kan du allikevel vise storsinn og avtale mindre.

 

[baldrick]

Har ingen planer om å komme «seirende» utifra dette, jeg har lyst på en fredelig men fair løsning... derfor jeg spør som jeg gjør her om erfaringer og tips

 

[Spiralis]

Min erfaring er at det blir "nok" følelser rundt dette etterhvert så det er fra begge sin side smart å være rause mot den andre!

Det er gjerne lurt å tenke på hvorfor man en gang ble sammen med dette mennesket!

Ellers er en grei regel at det som kom fra hennes familie går til henne og vice versa. Det gjelder både arv og gaver.

Det du hadde med inn er ditt, så enkelt er det. Men det kan som sagt være lurt å ikke stå for hardt på krava.

Dere har barn sammen og må helt klart samarbeide om dem framover også, så jo færre "snubletråder" som legges ut i løpet av skiftet jo bedre er det. Med "snubletråder" mener jeg slikt som på sikt kan føre til uvennskap.

Og et veldig godt råd er å vente med nye forhold til all delingen er ferdig!!!!!!

Ble skilt for drøyt 35 år siden og vi klarte å holde en god tone selv om det var jævlig vanskelig mens det sto på. ( Utroskap er ikke et godt bakteppe i slike situasjoner! ) Og i dag er vi rimelig gode venner. Snakkes vel på telefonen en to tre ganger i året. Har ikke felles barn så det er en grei frekvens. Har hjulpet henne med ulike saker når ingen av søsknene har giddet å trå til.

Lakkmustesten for om dette skiftet har gått greit er når en av dere finner en ny. Da er det viktig at den andre ikke begynner å letet etter "wrong doings". Kan være greit å ta den problemstillingen opp med henne før den oppstår.

 

[noruego]

1) Alltid det beste utgangspunkt når begge ønsker en rettferdig og rimelig prosess, med tanke på at dere også skal samarbeide om barn og annet når skilsmissen er over.

2) Selv med det beste utgangspunkt så skjærer slike prosesser seg likevel ofte. Som regel fordi man har ulik oppfatning om hva som er rettferdig og rimelig.

3) Gå derfor snarest og helst sammen til advokat med ekspertise på skilsmisse. En som kan opptre som like nøytral part over for dere begge, og som kan veilede fra start om hva lov og regler faktisk sier er rettferdig og rimelig.

 

[tkr]

Tiltredes, hør på Noruego!

En advokat er noe man kopler inn før prosessen skjærer seg, IME. Vedkommende kan både mekle og lede dere gjennom paragrafjungelen.

Mvh

 

[Hardingfele]

Jeg tok med alt av kjøkkenutstyr og -maskiner. Hun fikk huset og mikrobølgeovnen. Jeg tok også HiFien og de gode LPene (det siste var det ingen strid om. Vi måtte le. Hun beholdt typ Barry Manilow).

Men - ellers - liker holdningen du signaliserer i åpningsinnlegget, baldrick, ser ut som om du er ute etter å komme frem til en minnelig ordning.

 

[BT]

Hvis du tar alt av lån og hun får alt av eiendeler hun vil ha, så blir dere ikke uvenner.

 

[Final]

Et eksempel:
Hvis to ektefeller kjøper leilighet til 1 million sammen og den finansieres med et lån på 500 000 som ektefellene har felles og den ene ektefellen eksempelvis har en arv med seg på 500 000 som betaler resten så skal en ektefelle ha 25% og den andre 75% ved fremtidig salg. Har leilighetens verdi steget fra 1 til 4 millioner blir det en betydelig forskjell. Ektefellen som har skutt inn arv får følgelig forholdsmessig avkastning på denne. En ektefelle får 1 million, den andre 3.

Det er avtalefrihet og man må gjerne være mer generøs i et skifte enn reglene tilsier. For å få skjevdeling må man også dokumentere og bevise sitt krav. Verdt å huske at konflikt koster økonomisk og personlig. En minnelig ordning er oftest å foretrekke, men det er viktig å kjenne sine faktiske rettigheter først. En felles advokat kan være en god løsning så lenge man er på talefot.

 

[bambadoo]

Kjipt baldrick men ny tilværelse kan også bli morsom og spennende.
Her er tips når ting har roet seg.

 

[baldrick]

Et eksempel:
Hvis to ektefeller kjøper leilighet til 1 million sammen og den finansieres med et lån på 500 000 som ektefellene har felles og den ene ektefellen eksempelvis har en arv med seg på 500 000 som betaler resten så skal en ektefelle ha 25% og den andre 75% ved fremtidig salg. Har leilighetens verdi steget fra 1 til 4 millioner blir det en betydelig forskjell. Ektefellen som har skutt inn arv får følgelig forholdsmessig avkastning på denne. En ektefelle får 1 million, den andre 3.

Det er avtalefrihet og man må gjerne være mer generøs i et skifte enn reglene tilsier. For å få skjevdeling må man også dokumentere og bevise sitt krav. Verdt å huske at konflikt koster økonomisk og personlig. En minnelig ordning er oftest å foretrekke, men det er viktig å kjenne sine faktiske rettigheter først. En felles advokat kan være en god løsning så lenge man er på talefot.

"Problemstillingen" som faktisk ikke advokat heller kunne svare på umiddelbart, er hva som er rett i vårt tilfelle, da jeg hadde eget hus/kaptial -> ble samboere og kjøpte nytt hus og fikk felles økonomi -> kjøpte nytt hus og ble gift. Skal verdier som jeg satt med inn i samboerskap skeivdeles eller ei...

Men noen dager har gått siden jeg skrev opprinnelig innlegg og jeg/vi håper fortsatt å bli enig uten å måtte ta alt via advokat og lovverk. Har hatt takst på huset idag og den var som forventet så da får vi neste uke se om kommer til enighet som begge kan leve greit

Kjipt baldrick men ny tilværelse kan også bli morsom og spennende.
Her er tips når ting har roet seg.

Aldri kjekt men vi er rimelig sikre begge to at det var det beste, både for oss men også ungene, så jeg ser absolutt lyst på fremtiden. Gjelder å fokusere på de positive tinga, som om at jeg nå slipper å ta hensyn til andre når det gjelder ny mancave

MC er "heldigvis" en av de få tinga jeg ikke har blitt interesert i (foreløpig ihvertfalll)

 

[bambadoo]

Det kommer

 

[Bx]

Det er ikke alltid at jussen spiller å lag med det som oppfattes som rettferdig, og konfliktpotensialet er lavere hvis dere kan enes uten å trekke inn juridisk ekspertise, imo.

Jeg og mine søstre gjorde opp etter min avdøde far for noen år siden. Vi ble enige om noen fordelingsprinsipper før vi gikk til verket. Det fungerte bra og anbefales.

Det er helt andre hensyn å ta ved samlivsbrudd enn når man arver fra sine foreldre. Og den økonomiske nedsiden er potensielt betydelig. I vårt tilfelle handlet det kun om å fordele verdier som ingen av oss var strengt avhengig av, men det krangles stadig vekk ved slike oppgjør også. Ved samlivsbrudd er det mer komplisert. Jeg tror det vil hjelpe mye hvis dere, på prinsipiell basis kan enes om hva som er kriteriene for et bra oppgjør. Vil anta at barnas beste står høyt - i hvert fall til de har forlatt redet, og at privatøkonomien til hver av dere inkludert evne til å skaffe / sitte på egen bolig også er viktig. Det kan kreve kreative løsninger ala det du skisserte og en formuesfordeling som strengt tatt avviker fra det som er juridisk sett korrekt. Jeg tror det mye viktigere at dere finner fram til en fordeling som dere begge lever godt med, enn en som gir 50/50 minus det som dere er blitt enige om skal holdes utenfor.

Lykke til.

Edit: Fordeling av innbo: Vi satte pris på noen ytterst få ting. Bl.a. sølvtøyet. Forøvrig fordelte vi på rundgang. Men jeg tror altså det viktigste er at du drøfter dette med kona - og at dere blir enige.

 

[Final]

Det du og din daværende samboer hadde med dere inn til dere etablerte felles økonomi kan kreves skjevdelt slik jeg forstår regelverket. Det forutsetter at midlene er i behold.

Som ektefeller har dere felles økonomi og felleseie i det som erverves etter inngåelse av ekteskapet. Slik kan man også velge å tenke ved samboerskap, men om en part betaler løpende forbruk og den andre betjener gjeld, så er den som betaler løpende forbruk avhengig av den andres velvilje for å dele likt, medmindre det foreligger en avtale.

 

[BT]

Arv mottatt mens man er fanget i den ekte fella er vel ikke felles.

 

[Final]

Nei, den er særeie og kan kreves skjevdelt hvis den er i behold.

 

[Spiralis]

Helt på kanten men jeg tror tråden er såvidt "løs i snippen" at det går.

Et visdomsord fra "Lucky Luke" mens han rir inn i solnedgangen og snakker til "Jolly Jumper" ( Hesten hans for dere som er ukjent med figuren! )

"Ekteskapet er en finurlig oppfinnelse som gjør det mulig for en mann og en dame i felleskap å løse problemer

som de ikke ville ha hatt, om de ikke var gift!"

 

[xerxes]

Slett ikke greit, det der - som oftest.. Det der med "inngangsverdi" - dvs den leiligheten du hadde med inn, bør trekkes fra verdien.. dette har jeg vært borti før. ( ikke personlig). Personlige gaver holdes vanligvis utenfor, og større gaver fra foreldre blir ofte fordelt til den det angår.
Som BC sier - klarer man å bli enige, kan man fordele akkurat som man vil uten innblanding, men lag for all del en kontrakt...
Det finnes også mye informasjon på nettet....

Jeg hadde håpt (og håper fortsatt) at vi blir enig uten innblanding så krysser fingrene for det, ingen av oss har lyst å lage problem av dette (tror jeg), men jeg aner at dette kan fort dra i en annen retning

Jeg har (kort oppsummert) foreslått en fordeling at jeg beholder alt av hifi (verdi ca 150') og alt annet deles likt og ikke nevnt noe om skeivfordeling med tanke på hva jeg tok med av verdier inn i samboerskapet... Dersom dette ikke blir til enighet blir det vell fort til at vi går vegen om å bruke lovverket og evt advokat, en løsning som jeg hadde håpt å unngå og som jeg fort faktisk tror kan komme i min favør med tanke på verdier inn i samboerskapet.

Hvis du legger det gamle huset i felleskurven, og så tar ut hver deres personlige ting før dere deler resten så burde vel det være rimelig?

 

[SRM]

Kjipt å høre baldric. Har selv vært gjennom det samme. Vi hadde ikke noe som helst behov for advokat (koster jo det også).
Vi var i stand til å dele alt i en minnelig tone, og vi snakker fortsatt sammen siden vi har har et barn å ta vare på.

Likevel, livet etter har vært en skikkelig opptur for min del i hvert fall. Angrer ikke noe.

 

[steinost]

Jeg var så dritt lei når jeg og min første gikk hvert til vårt.
Gjorde det påse n veldig enkel måte.
Hadde nettopp mottatt en forskudd på arv fra min far, dette hadde gått til innkjøp av div møbler.
Jeg tok med meg alt av dette.
Dette var i den siste nedgangstider førsten av 1990.
Men det var ikke like lett uansett, hun hadde tatt opp lån uten min viten.
Heldigvis hadde jeg ett veldig godt forhold til den banken.
De sa med en gang att dette ikke var mitt problem, siden jeg ikke hadde skrevet under på noe.
Trist når man ender opp slik, men jeg Eriksen lykkelig gift på år 20.
Trodde vel aldri,den gangen at det skulle skje.

 

[Ingeniøren]

Et eksempel:
Hvis to ektefeller kjøper leilighet til 1 million sammen og den finansieres med et lån på 500 000 som ektefellene har felles og den ene ektefellen eksempelvis har en arv med seg på 500 000 som betaler resten så skal en ektefelle ha 25% og den andre 75% ved fremtidig salg. Har leilighetens verdi steget fra 1 til 4 millioner blir det en betydelig forskjell. Ektefellen som har skutt inn arv får følgelig forholdsmessig avkastning på denne. En ektefelle får 1 million, den andre 3.

Det er avtalefrihet og man må gjerne være mer generøs i et skifte enn reglene tilsier. For å få skjevdeling må man også dokumentere og bevise sitt krav. Verdt å huske at konflikt koster økonomisk og personlig. En minnelig ordning er oftest å foretrekke, men det er viktig å kjenne sine faktiske rettigheter først. En felles advokat kan være en god løsning så lenge man er på talefot.

Ikke så enkelt. Hun puttet inn 250' og jeg 750'. Var enige om å fordele huset etter denne brøken men advokaten var ikke enig. 5 år samboerskap satte en slik avtale til siden og det ble 50/50.... Hadde tenkt å ta det til retten men orket ikke - har ikke snakket sammen siden....

 

[gwh]

Kan jo ta regnestykket eksen og jeg satte opp, siden det er litt sammenlignbart.
Jeg hadde med leilighet kjøpt for 650' inn i ekteskapet. Denne ble solgt for 1,650' når vi kjøpte større leilighet sammen. Restverdi etter fratrekk gjeld var ca 1,2m.
Da hadde vi bodd sammen i 3 år. Hun skulle ha med noe av verdioppgangen, så da satte vi summen til 1m som min skjevdelingsskjerv.
Etter skilsmisse så hadde vi en leilighet verdsatt til 6,5m med 2m i lån.
Regnestykket vi ble enige om:
(6,5m-2m-1m)/2=1,75m
Så jeg kjøpte henne ut for 1,75m og tok da over lånet selv, og vi var begge passe (mis)fornøyde.
Vi fordelte innbo etter hva vi hadde preferanser for, og der begge hadde lyst på det samme, så satte vi det til side, stein saks papir om hvem skulle velge først av de gjenstandene. Det gikk bra.
Lykke til igjen

 

[steinost]

Jeg var så dritt lei når jeg og min første gikk hvert til vårt.
Gjorde det påse n veldig enkel måte.
Hadde nettopp mottatt en forskudd på arv fra min far, dette hadde gått til innkjøp av div møbler.
Jeg tok med meg alt av dette.
Dette var i den siste nedgangstider førsten av 1990.
Men det var ikke like lett uansett, hun hadde tatt opp lån uten min viten.
Heldigvis hadde jeg ett veldig godt forhold til den banken.
De sa med en gang att dette ikke var mitt problem, siden jeg ikke hadde skrevet under på noe.
Trist når man ender opp slik, men jeg Eriksen lykkelig gift på år 20.
Trodde vel aldri,den gangen at det skulle skje.

Slik auto korrigering er noe dritt

 

[noruego]

Et eksempel:
Hvis to ektefeller kjøper leilighet til 1 million sammen og den finansieres med et lån på 500 000 som ektefellene har felles og den ene ektefellen eksempelvis har en arv med seg på 500 000 som betaler resten så skal en ektefelle ha 25% og den andre 75% ved fremtidig salg. Har leilighetens verdi steget fra 1 til 4 millioner blir det en betydelig forskjell. Ektefellen som har skutt inn arv får følgelig forholdsmessig avkastning på denne. En ektefelle får 1 million, den andre 3.

Det er avtalefrihet og man må gjerne være mer generøs i et skifte enn reglene tilsier. For å få skjevdeling må man også dokumentere og bevise sitt krav. Verdt å huske at konflikt koster økonomisk og personlig. En minnelig ordning er oftest å foretrekke, men det er viktig å kjenne sine faktiske rettigheter først. En felles advokat kan være en god løsning så lenge man er på talefot.

Ikke så enkelt. Hun puttet inn 250' og jeg 750'. Var enige om å fordele huset etter denne brøken men advokaten var ikke enig. 5 år samboerskap satte en slik avtale til siden og det ble 50/50.... Hadde tenkt å ta det til retten men orket ikke - har ikke snakket sammen siden....

Nå var det vel neppe slik at dere to samt advokaten hadde hver deres mening.

Viser til mitt tidligere innlegg og betydningen av at begge parter er innforstått med hva lover og regler faktisk sier som utgangspunkt for en minnelig ordning. Ikke nødvendigvis for å hyre en advokat gjennom hele prosessen, men for juridisk veiledning i starten.

Flott med alle som finner en minnelig ordning selv som de er tilfreds med, og som varer. Min (indirekte) erfaring med samlivsbrudd er at der det har skåret seg mest, med ditto implikasjoner for felles barn, er hvor de to har inngått en avtale seg i mellom i en følelsesmessig opprivende prosess, og en part deretter føler seg lurt fordi han eller hun gikk med på ting mot bedre vitende.

 

[Ingeniøren]

Et eksempel:
Hvis to ektefeller kjøper leilighet til 1 million sammen og den finansieres med et lån på 500 000 som ektefellene har felles og den ene ektefellen eksempelvis har en arv med seg på 500 000 som betaler resten så skal en ektefelle ha 25% og den andre 75% ved fremtidig salg. Har leilighetens verdi steget fra 1 til 4 millioner blir det en betydelig forskjell. Ektefellen som har skutt inn arv får følgelig forholdsmessig avkastning på denne. En ektefelle får 1 million, den andre 3.

Det er avtalefrihet og man må gjerne være mer generøs i et skifte enn reglene tilsier. For å få skjevdeling må man også dokumentere og bevise sitt krav. Verdt å huske at konflikt koster økonomisk og personlig. En minnelig ordning er oftest å foretrekke, men det er viktig å kjenne sine faktiske rettigheter først. En felles advokat kan være en god løsning så lenge man er på talefot.

Ikke så enkelt. Hun puttet inn 250' og jeg 750'. Var enige om å fordele huset etter denne brøken men advokaten var ikke enig. 5 år samboerskap satte en slik avtale til siden og det ble 50/50.... Hadde tenkt å ta det til retten men orket ikke - har ikke snakket sammen siden....

Nå var det vel neppe slik at dere to samt advokaten hadde hver deres mening.

Viser til mitt tidligere innlegg og betydningen av at begge parter er innforstått med hva lover og regler faktisk sier som utgangspunkt for en minnelig ordning. Ikke nødvendigvis for å hyre en advokat gjennom hele prosessen, men for juridisk veiledning i starten.

Flott med alle som finner en minnelig ordning selv som de er tilfreds med, og som varer. Min (indirekte) erfaring med samlivsbrudd er at der det har skåret seg mest, med ditto implikasjoner for felles barn, er hvor de to har inngått en avtale seg i mellom i en følelsesmessig opprivende prosess, og en part deretter føler seg lurt fordi han eller hun gikk med på ting mot bedre vitende.

Må regne med at advokaten hadde rett, men du bli litt satt ut der og da når man har en avtale seg imellom som alle sier man skal ha i samboerskap. Hun var selvfølgelig enig med ham med det samme mens jeg måtte gå en runde med meg selv. Greit å bruke advokat til slikt synes jeg når store verdier skifter eier og det er følelser i spill. Det kostet tross alt under 10 % av hva en megler tar, selv om en megler kanskje hadde lønt seg for meg. Det var hun som ville gå og da vi ikke hadde noen felles barn var det ingen ting som talte for mer kontakt.

 

[BT]

Her er for øvrig de to viktigste årsakene til at man blir skilt:

1. Når man gifter seg tror brura at brudgommen vil forandre seg. Men det gjør han ikke.
2. Når man gifter seg tror brudgommen at brura ikke vil forandre seg. Men det gjør hun.

 

[Bx]

Og sånn er det med den saken! ;D