Har du noen gang hørt om "Sjit helvedes kåken"? -nei, om du ikke kommer fra Nord-Troms, har du neppe det.
Her er historien, som sikkert Slubbert med flere her kommer til å sette umåtelig pris på. Manndalen, i Kåfjord kommune, ca. 15-16 mil øst for Tromsø (over fjorden fra Lyngen) ligger Manndalen, i en samisk dominert kommune. I 1944, da Nazi-Tyskland trakk seg sørover og bygde opp en befestet linje kalt "Lyngen Linjen" for å stanse sovjetiske styrker (parallelt med svenskegrensa -forresten har Forsvaret i mange år bygd på den samme strategien under den kalde krigen...), så brente de ned Nord-Troms og Finnmark og tvangsevakuerte befolkningen sørover. Manndalen var den siste bygda nord for Skibotn som ble brent ned.
Etter at de kom hjem da krigen var over, var alt nedbrent og rasert. Løsningen var å bygge seg provisoriske hus, gammer, huler, telt, gamle møkkakjellere osv. For å få bygd hus dro folk i fellesskap og hentet planker og materialer fra tyskernes egne brakker de hadde bygget. Av disse materialene bygget folk seg det de kalte "kåker". Det hadde seg slik at staten etter hvert ville ha betalt for materialer de skaffet, siden tysk militær eiendom tilfalt staten etter krigen -til tross for at tyskernes styrker hadde svidd av alt lokalbefolkningen i Finnmark og Nord-Troms hadde...
Myndighetene kom og takserte de små husene. Staten ville definitivt ta seg betalt for materialene fra "krigsbyttet" etter tyskerne. Anton Sjåbakken sin kåk i Manndalen ble taksert til 2700 kroner, tilsvarende en omtrentlig en årslønn og myndighetene truet med å ta krigserstatningen hans hvis han nektet å betale. Han var den eneste som protesterte i bygda si og skrev brev til byggekontoret i Kåfjord kommune, som er gjengitt her:
"Til
Kåfjord Byggekontor, Olderdalen
For de første
Du treng ikke gjøre merkesamt til meg at jeg ska kome i berøring med husbanken, for jeg vet hva jeg gjører. Og for det andet. Vil jeg ikke bli statens slave. Finnmarks-kontoret skal betale til meg. Resten av krigsskade. Så snart som fanen kan håpe. Og give resten opi fanen bygge eller ike, for jeg er ike nogen sokertøi gut at det går an at låke for vi er bli låke nok før.
Og de kan kome hvad dagen som helst, og ta den sjit helvedes kåken for jeg vil ikke noe gauking av finnmarks-kontor.
Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaret peng.
Bare betal ut som høre til meg, og Resten skal de holde snuten deres.
A.S.
Aldri helved jeg går med at betale 2700 for det kåken."
Her finner du en link hos NRK om historien: http://www.nrk.no/programmer/tv/norsk_attraksjon/1.3983792
-og her har NRK plassert opp et midlertidig skilt, som mange håper Statens Vegvesen vil godkjenne permanent: http://www.nordlys.no/kultur/riddu2008/article3662029.ece
Mvh. Bjørn
Her er historien, som sikkert Slubbert med flere her kommer til å sette umåtelig pris på. Manndalen, i Kåfjord kommune, ca. 15-16 mil øst for Tromsø (over fjorden fra Lyngen) ligger Manndalen, i en samisk dominert kommune. I 1944, da Nazi-Tyskland trakk seg sørover og bygde opp en befestet linje kalt "Lyngen Linjen" for å stanse sovjetiske styrker (parallelt med svenskegrensa -forresten har Forsvaret i mange år bygd på den samme strategien under den kalde krigen...), så brente de ned Nord-Troms og Finnmark og tvangsevakuerte befolkningen sørover. Manndalen var den siste bygda nord for Skibotn som ble brent ned.
Etter at de kom hjem da krigen var over, var alt nedbrent og rasert. Løsningen var å bygge seg provisoriske hus, gammer, huler, telt, gamle møkkakjellere osv. For å få bygd hus dro folk i fellesskap og hentet planker og materialer fra tyskernes egne brakker de hadde bygget. Av disse materialene bygget folk seg det de kalte "kåker". Det hadde seg slik at staten etter hvert ville ha betalt for materialer de skaffet, siden tysk militær eiendom tilfalt staten etter krigen -til tross for at tyskernes styrker hadde svidd av alt lokalbefolkningen i Finnmark og Nord-Troms hadde...
Myndighetene kom og takserte de små husene. Staten ville definitivt ta seg betalt for materialene fra "krigsbyttet" etter tyskerne. Anton Sjåbakken sin kåk i Manndalen ble taksert til 2700 kroner, tilsvarende en omtrentlig en årslønn og myndighetene truet med å ta krigserstatningen hans hvis han nektet å betale. Han var den eneste som protesterte i bygda si og skrev brev til byggekontoret i Kåfjord kommune, som er gjengitt her:
"Til
Kåfjord Byggekontor, Olderdalen
For de første
Du treng ikke gjøre merkesamt til meg at jeg ska kome i berøring med husbanken, for jeg vet hva jeg gjører. Og for det andet. Vil jeg ikke bli statens slave. Finnmarks-kontoret skal betale til meg. Resten av krigsskade. Så snart som fanen kan håpe. Og give resten opi fanen bygge eller ike, for jeg er ike nogen sokertøi gut at det går an at låke for vi er bli låke nok før.
Og de kan kome hvad dagen som helst, og ta den sjit helvedes kåken for jeg vil ikke noe gauking av finnmarks-kontor.
Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaret peng.
Bare betal ut som høre til meg, og Resten skal de holde snuten deres.
A.S.
Aldri helved jeg går med at betale 2700 for det kåken."
Her finner du en link hos NRK om historien: http://www.nrk.no/programmer/tv/norsk_attraksjon/1.3983792
-og her har NRK plassert opp et midlertidig skilt, som mange håper Statens Vegvesen vil godkjenne permanent: http://www.nordlys.no/kultur/riddu2008/article3662029.ece
Mvh. Bjørn


