Spillt igjennom to ganger nå,. en i går ettermiddag og nå i morgentimene. Foreløpig vurdering fra min side:
En god 4
Jeg har egentilg aldri likt stemmen til HLA, men det er noe der som tiltaler meg likevel.
HLA har ikke de helt store dynamiske utsving i sin presentasjon av musikken. Men det er nå hennes stil virker det som.
På dette albumet er det arrene til Anders Aarum ig HLA som fenger meg umiddelbart, samt de dyktige musikerne som bidrar til helheten.
Helhetlig, men ikke kjedelig og mange fine detaljer i arrene er nå min mening om dette albumet.
PS til Aarum:
Man blander ikke ståbass og tuba i samme oktavleie...gjør man vel??
(ref spor 9)