Etter en relativt lang karriere som audiofil ble det full stopp når småen kom til verden for fem år siden. Jeg gikk på spaceworld en tur etter jobb for en tid siden for å sjekke ut hodetelefoner til en ok pris. Jeg endte opp med noe a-jay møl som spilte altfor utpreget bass såvell som diskant. Det skal sies at de selvdestruerte seg selv også etter to uker. Makan til dritt. Det ble til at jeg igjenn fant meg selv i en situasjon uten noe annet enn de helt ubrukelige iphone telefonene som fulgte meg min 5s. Dette måtte gjøres noe med og jeg gikk til innkjøp av nocs. Disse var i og for seg kjempegreier om man kun liker dubstep og rap, man må heller ikke ha øreganger som lærdalstunnellen. Det endte med at jeg begravde dem så dypt at jeg måtte fiske ut silikondelen med konas øyebryn-napper. Det ble til at jeg brukte en kveld med undersøkelser og testlesing på nettet.
Dagen etter gikk jeg tilbake til spaceworld med en gi f holdning om at nå skulle det være noe skikkelig. Jeg endte opp med Sennheiser on ear. Dette låt jo varmt og fett med temmelig nøytral lyd og det var en utrolig forbedring i forhold til hvite plastpropper. Når jeg kom hjem så jeg med min forferdelse at det jo er over ear momentum jeg ville ha. Hva skulle jeg gjøre ?. Jeg gav over ears momentum til kona og labba avgårde for over ears. Dette låt enda bedre men det var noe som mangla. Tok bilen og kjørte til soundgarden før de stengte. Kom ut med en liten pakke det stod fiio e17 på. Dette transformerte momentum fra kongelig til guds gave og mirakel, synes jeg hvertfall der og da.
Men der hang de. Ett flunka nytt par sennheiser hd800. Jeg rista lett på hodet for å prøve å riste det av meg. I lunsjen på jobb fortalte jeg en god kollega at jeg hadde sittet oppe hele natten og lest tester til jeg ble blå. Han mente selvfølgelig at jeg hadde mista både lommebok og forstand. Jeg tenkte på alle høytalerene og ampene som har tatt turen hjem i årenes løp. Har dette hvirkelig gjort meg glad ? Eller er det en mani som noen personer har. Man må bare ha mer og mer! Enten man samler på frimerker, tegneserier, vin osv.
Dagen etterpå tok jeg en telefon til Soundgarden da jeg holdt på å si; Bestill noen hd800 om dere ikke har dem inne, for disse skal i hus. Men jeg klarte det ikke helt. Jeg tenkte på headset med 300 ohm, at jeg egentlig liker litt bass og at budjsettet avhenger av hvor mye nudler jeg orker å spise.
I løbet av noen millisekunder sa hodet, kroppen og sjelen fra det som kom ut av munnen, det var kun viljen som ville det annerledes. Jeg vil ha sennheiser hd700 med en passende amp!
Så her sitter jeg med en en drøss med hodetelefoner jeg kjøpte i affekt og søken etter det jeg egentlig ville ha. Jeg føler meg ganske lykkelig akkurat nå og hd700 spiller fletta av alt jeg har vært borti. Og momentumene ligger klar til kamp når det blir nakent om ørene og han far skal ut på tur.
Ha en flott uke folkens!
Dagen etter gikk jeg tilbake til spaceworld med en gi f holdning om at nå skulle det være noe skikkelig. Jeg endte opp med Sennheiser on ear. Dette låt jo varmt og fett med temmelig nøytral lyd og det var en utrolig forbedring i forhold til hvite plastpropper. Når jeg kom hjem så jeg med min forferdelse at det jo er over ear momentum jeg ville ha. Hva skulle jeg gjøre ?. Jeg gav over ears momentum til kona og labba avgårde for over ears. Dette låt enda bedre men det var noe som mangla. Tok bilen og kjørte til soundgarden før de stengte. Kom ut med en liten pakke det stod fiio e17 på. Dette transformerte momentum fra kongelig til guds gave og mirakel, synes jeg hvertfall der og da.
Men der hang de. Ett flunka nytt par sennheiser hd800. Jeg rista lett på hodet for å prøve å riste det av meg. I lunsjen på jobb fortalte jeg en god kollega at jeg hadde sittet oppe hele natten og lest tester til jeg ble blå. Han mente selvfølgelig at jeg hadde mista både lommebok og forstand. Jeg tenkte på alle høytalerene og ampene som har tatt turen hjem i årenes løp. Har dette hvirkelig gjort meg glad ? Eller er det en mani som noen personer har. Man må bare ha mer og mer! Enten man samler på frimerker, tegneserier, vin osv.
Dagen etterpå tok jeg en telefon til Soundgarden da jeg holdt på å si; Bestill noen hd800 om dere ikke har dem inne, for disse skal i hus. Men jeg klarte det ikke helt. Jeg tenkte på headset med 300 ohm, at jeg egentlig liker litt bass og at budjsettet avhenger av hvor mye nudler jeg orker å spise.
I løbet av noen millisekunder sa hodet, kroppen og sjelen fra det som kom ut av munnen, det var kun viljen som ville det annerledes. Jeg vil ha sennheiser hd700 med en passende amp!
Så her sitter jeg med en en drøss med hodetelefoner jeg kjøpte i affekt og søken etter det jeg egentlig ville ha. Jeg føler meg ganske lykkelig akkurat nå og hd700 spiller fletta av alt jeg har vært borti. Og momentumene ligger klar til kamp når det blir nakent om ørene og han far skal ut på tur.
Ha en flott uke folkens!
