Det ligger ikke inne noe forslag om "boligskatt" i utvalgets forslag! Inntektsbeskatningen av bruk egen bolig som ble opphevet for noen år siden (prosentligning/"imputed rent"), foreslås ikke gjeninnført. Det skal heller ikke strammes inn i gevinstbeskatningen, som i praksis innebærer skattefrihet for de fleste ved salg av egen bolig. Det foreslås heller ikke endringer i den kommunale frivillige eiendomsskatten. Norge vil fortsatt ha en svært gunstig beskatning av selveide boliger, sammenliknet med andre land. I tillegg foreslås dokumentavgiften opphevet. På ett punkt foreslås innstramming: Verdsettelsesrabatten i formuesskatten skal bli lik for alle typer eiendeler, og samme prosentsats skal brukes på gjeldssiden. Det kan innebære en viss innstramming for personer i formuesskatteposisjon, men da skal man ha relativt store verdier før det gir særlig utslag. Og det blir ikke lenger mulig å "trylle vekk" formuesskatten gjennom boliginvesteringer, slik det gjøres i dag.
I den norske selskapsbeskatningen er det to pilarer; (i) løpende overskuddsbeskatning av selskaper og (ii) skatt på utbytte mv. fra selskap til personlige eiere. Utvalgets hovedforslag er at den ene av disse pilarende reduseres, og den andre økes. I dag betaler selskap 27 pst, og personlige aksjonærer mv. betaler 27 pst. av de resterende 73 pst. når de mottar verdiene som utbytte mv. (ut over beregnet skjerming). Det innebærer at personlige eiere i dag betaler 27 + (0,73x27) = 46,71 pst på marginen. I stedet for 27 pst hos begge parter, foreslås nå 20 pst hos selskapet og 41 pst hos personlige eiere. Det gir et totalt skattenivå på eierinntekt på 20 + (0,8x41) = 52,8 pst på marginen.
I tillegg foreslås andre justeringer for å kompensere for lavere skatt på alminnelig inntekt, og få omtrent samme marginalskatt på lønn og eierinntekt. Samme marginalsats på lønn og eierinntekt er viktig for å unngå triksing og omgåelser.
De viktigste utslagene av forslagene vil være at
1) eierbeskatningen blir omfordelt mellom selskap og selskapets eiere (mindre hos selskap, mer hos personlige eiere, litt skjerpet totalt)
2) lønnsbeskatningen blir stort sett litt lavere
3) verdien av rentefradrag blir litt redusert (fra 27 til 20 pst)
4) formuesverdien av egen bolig blir fastsatt litt mindre gunstig, og det blir vanskeligere å "trylle bort" formuesskatt gjennom boliginvesteringer
5) det foreslås sanering av enkelte fradrag i personbeskatningen (BSU, pendlerfradrag mv) og mindre gunstige regler for hybelutleie, for å nærme seg et enkelt skattesystem med færre fradrag og lav sats.
6) dokumentavgift ved kjøp av egen bolig bortfaller.
Dette er etter min mening fornuftige endringer som bedrer investeringsklimaet i Norge, men som de fleste vanlige lønnstakere vil merke lite til (annet enn at det er gunstig for norsk økonomi, og kan gi sikrere arbeidsplasser og høyere lønn). Også ideen om et enkelt og konkurransekraftig skattesystem, med færre fradrag og lavest mulig sats sett i forhold til de inntektene systemet skal generere, er etter min mening fornuftig.
Hovedfinansieringen av redusert selskapsskattesats, kommer fra økt beskatning når personlige eiere mottar utbytte/får aksjegevinster mv. Finansieringen blir for en stor del dekket innenfor selskapssektoren.
Noen favorisering av utenlandske eiere ligger ikke nødvendigvis i dette. De fleste europeiske stater skattlegger mottatt utbytte/aksjegevister mv. Men lavere selskapsskattesats gjør det mer attraktivt å investere i Norge for utlendinger, og mindre lønnsomt for norske selskaper å bedrive skattetriksing.
