Samfunnets skyld.

[Andy]

Atter en gang skylder SV på samfunnet. Denne gangen er det bankenes skyld.

Når skal folk begynne å ta ansvar for sine egne handlinger?

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10031723

 

[Cyber]

Nei, det er jo SV-politikk på sitt beste. Lysbakken er jo ikke brukandes i politikken, bare svada alt han kommer med.

Vi får vel alle tilbud i postkassa om å "låne 300 000 - kjapp behandlingstid - skyhøye renter"

Det handler jo om å ha nok peil til å bare fyre i ovnen med det.

 

[nb]

At folk i Norge ikke er i stand til å skjønne at man ikke bør bruke mer penger enn man har, og særlig ikke på tant og fjas, samt at dersom man velger å gjøre det så vil den som har lånt ut pengene en gang i fremtiden ha de tilbake er selvsagt også bankenes feil. Samt Elkjøp, IKEA, Komplett.no og alle andre som tilbyr avbetalingsavtaler.

At SV og likesinnende har en betydelig del av skylden for at nordmenn ikke behersker elementær prosentregning er han neppe like opptatt av.

 

[united]

Huff ja.
At han vil privatøkonomi inn i skolen, er vel en skandale.
At banker pusher kredittkort på ungdommen, må være en menneskerett.

 

[Andy]

Enda et fag inn i skolen. Privatøkonomi! ;D

Samfunnet får snart ansvar for alt. Greit kanskje, for da slipper dem selv og foreldre å gjøre det.

 

[nb]

At han vil privatøkonomi inn i skolen, er vel en skandale.
At banker pusher kredittkort på ungdommen, må være en menneskerett.

Jeg synest det ville være et fornuftig fag forsåvidt, det er av ganske fundamental betydning at man har i alle fall en viss innsikt i hvordan en privatøkonomi bør styres.

Det er fritt frem å si nei til kreditt. Jeg har fått ganske mange tilbud om avbetaling, forbrukslån osv i posten uten at det har vært vanskelig å kaste de i spøpla. Det er helt uproblematisk å ha et kredittkort om man klarer å styre sin egen øknomi, i mange tilfeller er det også svært praktisk å ha ett av sorten.

 

[vredensgnag]

Privatøkonomi ville vært et langt viktigere fag i skolen enn rundt regnet 9/10 av de øvrige fagene som tilbys. Økonomisk planlegging og realistisk vurdering av hva man har råd til, og hvordan man bør disponere så man bygger kredittverdighet ville være klokt.

Mange ungdommer sitter i skremmende gjeldsfeller fordi de har nappet på tilbud om "gratis penger", uten å få med seg hva det kostet i måneden. Enda verre er det at de får betalingsanmerkninger og kan få problemer i andre sammenhenger, når de f.eks. trenger lån.

 

[Andy]

Jeg synes også at kredittkort er en grei ting å ha. Den muligheten håper jeg fortsatt at alle kan ha muligheten til å ha.

Men skyld ikke på samfunnet hvis en ikke greier å betjene gjelden da.

Det Lysbakken driver med er ansvarsfraskrivelse.

 

[Andy]

Privatøkonomi ville vært et langt viktigere fag i skolen enn rundt regnet 9/10 av de øvrige fagene som tilbys. Økonomisk planlegging og realistisk vurdering av hva man har råd til, og hvordan man bør disponere så man bygger kredittverdighet ville være klokt.

Mange ungdommer sitter i skremmende gjeldsfeller fordi de har nappet på tilbud om "gratis penger", uten å få med seg hva det kostet i måneden. Enda verre er det at de får betalingsanmerkninger og kan få problemer i andre sammenhenger, når de f.eks. trenger lån.

Hva med hundehold og miljøvern? Er ikke det viktig da?

 

[nb]

Om man setter opp en noenlunde korrekt oversikt over hva som går inn og ut av lønnskontoen i løpet av en måned vil svært mange finne ut at det er en ganske fin balansegang. Med en grei jobb og et fornuftig utgiftsnivå går man kanskje noen ganske få tusenlapper i pluss hver måned. Dvs at det faktisk ikke er så veldig mye som skal til før den berømte snøballen begynner å rulle.

 

[vredensgnag]

Privatøkonomi ville vært et langt viktigere fag i skolen enn rundt regnet 9/10 av de øvrige fagene som tilbys. Økonomisk planlegging og realistisk vurdering av hva man har råd til, og hvordan man bør disponere så man bygger kredittverdighet ville være klokt.

Mange ungdommer sitter i skremmende gjeldsfeller fordi de har nappet på tilbud om "gratis penger", uten å få med seg hva det kostet i måneden. Enda verre er det at de får betalingsanmerkninger og kan få problemer i andre sammenhenger, når de f.eks. trenger lån.

Hva med hundehold og miljøvern? Er ikke det viktig da?

Dumt å flåse med dette. Det er et meget stort problem for ungdommer. Vi lever i et materialistisk samfunn der "lykke" altfor ofte sidestilles med "innkjøp". Og mange faller for den innfallsvinkelen, også når lykken må kjøpes inn på krita. Amerikanere ligger langt foran oss i kunsten å betale kredittkortgjeld med nye kredittkort, men også her ser vi at spesielt unge tar opp forbrukslån for å dekke sine andre forpliktelser.
Men jeg er enig i at det ikke er bankene som skal gis skylden - om ikke foreldrene har vært i stand til å bevisstgjøre avkommet på området, så vil et fag som Privatøkonomi kunne gjøre det. Så har man, om ikke annet, ingen unnskyldning når det går til helvete.

 

[nb]

Da jeg skulle kjøpte meg ny flatskjerm for noen år siden var selgeren litt under middels interessert i å selge meg en TV, men svært ivirig på å selge meg finansiering av den. Så det var tydelig hvor inntjenningen til butikken lå i det tilfellet.

Det er faktisk ikke så veldig mye man trenger å kunne for å styre unna de største fellene. Men når det virker som alle unge må ha siste skrik av alt NÅ, så går det fort som det går med stadig flere. Det er et problem de vil dra med seg i mange, mange år om det blir ille. Noen av disse dukker opp på Luksusfellen. Tenk å være i midten av 30-årene, ha en gjeld på en halv til en million og ikke eie noesomhelst av nevneverdig verdi.

 

[nb]

Lån bør utelukkende brukes til kapitalvarer som bolig og til nød bil om man virkelig må ha bil.

Har man ikke råd til å betale cash for en ny hifi-dings, en ny PC, en ny mobil eller en ferie så har man egentlig ikke råd til det. Verre er det ikke.

 

[Andy]

Det står ikke så veldig godt til med den norske skole og hvis en da skal presse stadig flere "viktige" fag inn i skolen så går det til slutt ut over andre fag.

Bankene har selvfølgelig et ansvar. Det må jo kredittvurderes og forklares hvordan et kredittkort fungerer.

 

[united]

Det Lysbakken driver med er ansvarsfraskrivelse.

Mener du plutselig det er Lysbakken som ansvaret?
Trodde du mente folk må ta alt ansvar selv? Hva mener du egentlig?

Virker som om du kjemper for et samfunn der Terra-meglere og finansinstitusjoner risikofritt (og gjerne med løgn som redskap) kan pushe dyre lån og sparepakker på dumme kommuner, eldre og ungdom. Har man skrevet under på noe, har man alt ansvar selv, uansett om man har forstått hva man har skrevet under på eller ikke.

 

[nb]

Det må jo kredittvurderes

Det finnes ikke noe sentralt gjeldsregister i Norge. Følgelig må banker og andre basere seg på at den som søker om en eller annen form for kreditt gir riktige opplysninger. Banker har vel sagt "tja" til et slikt register, det har noen fordeler og ulemper og også et viktig personvernsaspekt.

 

[Gjest.]

Folk flest har lite kunnskap om det de kjøper. Det er ikke så rart, de færreste har lite tid og anledning til å sette seg inn i detaljene om alt de vil ha. Vi har et lovverk som basere seg på dette forholdet, f.eks forbrukerkjøpsloven. Den er laget ut fra en tenking om at en kunde stiller kunnskapsmessig svakere enn en selger av et bestemt produkt. Selgerens store kunnskaper gir makt i forholdet mellom kunde og selger. Det er vel ikke så vanskelig å forstå. Tross dette lovverket ser vi stadig at folk blir lurt, og ender opp med feil varer eller feil betingelser. Forbrukerlovgiving har vist seg å være helt nødvendig.

For noen år siden fantes det et godt fag i videregående skole. Det het økonomi og informasjonsbehandling, og tok for seg privatøkonomi og lærte elevene å analysere og beregne egen økonomi. Faget ble fjernet av Kristin Klemet, i den reformen som het "kunnskapsløftet".

 

[vredensgnag]

Det er jo ikke primært bankene ungdommene tar opp forbrukslån i.

Kjapt søk på ordet "forbrukslån".
Er de kloke, begynner de i banken, men når de begynner å skli utpå napper de på sms-tilbud og banner på nettet.

 

[Andy]

Det Lysbakken driver med er ansvarsfraskrivelse.

Mener du plutselig det er Lysbakken som ansvaret?
Trodde du mente folk må ta alt ansvar selv? Hva mener du egentlig?

Virker som om du kjemper for et samfunn der Terra-meglere og finansinstitusjoner risikofritt (og gjerne med løgn som redskap) kan pushe dyre lån og sparepakker på dumme kommuner, eldre og ungdom. Har man skrevet under på noe, har man alt ansvar selv, uansett om man har forstått hva man har skrevet under på eller ikke.

Hva forstår du???

Lysbakken tar vekk ansvaret på kortinnehavernes vegne og overfører det til bankene. Det er dette som kalles ansvarsfraskrivelse.

 

[totte]

Å synes at man ikke selv bærer 100% av ansvaret for forbruksgjeld man pådrar seg gjør det litt vanskelig å være tilhenger av almen stemmerett: Kan man ikke styre egen økonomi, enten det er fordi man ikke har selvbeherskelse eller forstand eller kunnskap nok, så kan man umulig være i stand til å styre landets økonomi? Hvordan kan man eventuelt være uenig i det?

 

[erato]

Jeg synes også at kredittkort er en grei ting å ha. Den muligheten håper jeg fortsatt at alle kan ha muligheten til å ha.

Men skyld ikke på samfunnet hvis en ikke greier å betjene gjelden da.

Det Lysbakken driver med er ansvarsfraskrivelse.

Jepp, la forbrukerne klare seg selv. Som de gjorde i USA.

Jeg tror det er viktig å være klar over at det er en sterk part i slike relasjoner, og en svak. Og uansett ideologisk ståsted om at "folk burde klare seg selv" og "folk burde ha bedre vett", vet vi masse om at slik er det ikke. Og at konsekvensene kan bli triste, både for den enkelte, men også for samfunnet som helhet.

Å gjøre all kredittvirksomhet til et uregulert, privatrettslig spørsmål, har vært prøvd utallige ganger. Og hver gang ender det med krasj hvor deler av regningen må betales også avde som har orden på sin privatøkonomi.

 

[totte]

En venn av meg skrev for mange år siden pønk-rock-låta "Sossial nød":

Dem reiv ned fritidsklubben min
Nå er jeg narkoman og sniffer lim
Nå er jeg narkoman og sniffer lim
Sossial, sossial, sossial nød

 

[nb]

Å gjøre all kredittvirksomhet til et uregulert, privatrettslig spørsmål, har vært prøvd utallige ganger. Og hver gang ender det med krasj hvor deler av regningen må betales også avde som har orden på sin privatøkonomi.

I Norge har man som kredittgivende institusjon faktisk ingen mulighet overhodet til å skaffe seg en oversikt over en kundes totale gjeld og følgelig kunne vurdere om vedkommende tåler å få ett eller annet lån eller ikke. Så om noen ender opp med ørten kredittkort, IKEA-kort, avbetalingsplaner rundomkring osv osv så er det med nåværende system vanskelig å legge skylden på andre enn forbrukeren selv bortsett fra i de tilfellene hvor alt av opplysninger faktisk er gitt og noen har innvilget lån kunden åpenbart ikke burde ha fått.

Det er vanskelig å sette rigide rammer alle må overholde siden det i mange tilfeller er en skjønnsvurdering av viljen og sannsynligheten til at vedkommende kommer til å betale tilbake. Har man ikke fått noen betalingsanmerkninger, har fast jobb og grei inntekt er det ikke så mye grunnlag å nekte på. Man kunne selvsagt forby reklame for ymse gjeld, forby å vise muligheten for avbetaling osv, men det er ganske vanskelig i praksis å begrense det så lenge folk mener å ha en slags rett til å kjøpe seg alt de har lyst på uavhengig av om de faktisk har råd til det eller ikke.

Og hva gjør man når det ikke er evnen, men kun viljen til å betale tilbake det står på?

 

[totte]

Og hva gjør man når det ikke er evnen, men kun viljen til å betale tilbake det står på?

Helt galt utgangspunkt. Hadde det vært viljen som var problemet så hadde det ikke hett "gjeldsoffer". Da hadde gjeldsofferet vært den som ikke får tilbake pengene sine, og det er det jo ikke.

 

[erato]

Og hva gjør man når det ikke er evnen, men kun viljen til å betale tilbake det står på?

Helt galt utgangspunkt. Hadde det vært viljen som var problemet så hadde det ikke hett "gjeldsoffer". Da hadde gjeldsofferet vært den som ikke får tilbake pengene sine, og det er det jo ikke.

Ja, når det er viljen, da krever man inn. Og det blir gjort. Utfordringen er å sikre at de som ikke har evnen, og som gjerne ikke vet det selv, ikke setets i ens ituasjon der de skaper problemer både for seg selv og andre.

 

[nb]

Utfordringen er å sikre at de som ikke har evnen, og som gjerne ikke vet det selv, ikke setets i ens ituasjon der de skaper problemer både for seg selv og andre.

Joda, ikke så vanskelig å være enig i det. Men hvordan skal det gjøres?

 

[totte]

Obligatorisk test. Stryker man blir det umyndiggjøring, oppnevning av verge og inndraging av stemmeretten.

 

[vredensgnag]

"Jeg skulle så gjerne vært med på den turen verden rundt; sommer i Ibiza; kjøpe meg heftig bil; bo dyrere enn jeg har råd til; kjøpe det store hifi-anlegget jeg har drømt om."
Og så oppdager man at det er veldig lett å få tak i pengene, men veldig vanskelig å bli kvitt forpliktelsen. Mennesker er programmert for behag, velvære og komfort, når mulighetene til disse melder seg - dynamikken er utrolig sterk, og rasjonell tenking blir ikke en redningsplanke, den kommer overhodet ikke med i betraktningen.

Enda verre er hva som skjer når utlånsinstansene selger gjelden videre, til innkrevere som bruker harde tak, og fryktelige kredittvurderinger, som pressmidler. Da kan man ha lånt seg til livslang fant med dagens system, om man ikke vurderer konsekvensene.

Jeg har brukt mye tid på å bevisstgjøre min datter omkring dette, og skulle tro hun har den ballasten hun trenger. Men vi bør kanskje huske at dagens ungdommer innbiller seg de skal få sjefsstillinger med mye fri og veldig høy lønn, rett ut fra skolen, om man lytter til dem som ansetter -- veien til å late som om man har veldig høy lønn er kort.

 

[nb]

Nærmeste jeg har vært med å ende opp med en eller annen form for kredittkort "ufrivillig" var da jeg skulle kjøpe kjøkken på den store blå og gule svenske butikken for noen år tilbake. Tenkte ikke over at det betales ved bestilling og ikke et par-tre uker etter levering som jo er vanlig på store kjøp. Jeg hadde ikke den aktuelle sum på minn lønnskonto og følgelig tok jeg det på mitt MasterCard som jeg ikke bevisst hadde tatt med meg en gang. Hadde jeg ikke hatt med det hadde det nok blitt en IKEA-konto (som jeg selvsagt hadde kvittet meg med dagen etter).

 

[Dr Dong]

Jeg synes også at kredittkort er en grei ting å ha. Den muligheten håper jeg fortsatt at alle kan ha muligheten til å ha.

Men skyld ikke på samfunnet hvis en ikke greier å betjene gjelden da.

Det Lysbakken driver med er ansvarsfraskrivelse.

Ikke til Andy spesielt;

men er det ikke slik bankene driver det også, låner ut penger de ikke har dekning for, for siden hen be skattebetalerne å bla opp?

De trenger kanskje ikke skylde på noen som helst, bare si at slik er systemet og vi unndrar oss vår risiko fordi de er too big to fall. Noe i den dur?

 

[nb]

men er det ikke slik bankene driver det også, låner ut penger de ikke har dekning for, for siden hen be skattebetalerne å bla opp?

Ikke i Norge.

Det sagt har det stort sett vært gode tider i Norge de siste årene, om det skulle endre seg vil nok bankenes utlånstap (som har vært svært lave i Norge) øke.

 

[totte]

Jeg synes også at kredittkort er en grei ting å ha. Den muligheten håper jeg fortsatt at alle kan ha muligheten til å ha.

Men skyld ikke på samfunnet hvis en ikke greier å betjene gjelden da.

Det Lysbakken driver med er ansvarsfraskrivelse.

Ikke til Andy spesielt;

men er det ikke slik bankene driver det også, låner ut penger de ikke har dekning for, for siden hen be skattebetalerne å bla opp?

De trenger kanskje ikke skylde på noen som helst, bare si at slik er systemet og vi unndrar oss vår risiko fordi de er too big to fall. Noe i den dur?

Problemet er jo at samfunnet ikke har gitt bankene konsesjonsvilkår som gjør at de nasjonaliseres dersom de ikke er innenfor gitte soliditetskrav. Hadde man gjort det hadde aksjonærene mistet alt om banken trengte redning, eller sto i fare for å trenge det. Banker som må reddes er et strukturelt problem velgere og politikere har skaffet seg selv, ikke noe som skyldes griske finansfolk. Dersom samfunnet mener at fungerende finansinstitusjoner og sykehus er så nødvendige institusjoner i samfunnet at dersom de ikke til en hver tid klarer å sannsyliggjøre at de er i stand til å ivareta sine oppgaver på tilfredsstillende vis overtar Staten om de vil eller ei. Man sier at det er betingelsene man får drive bankvirksomhet under, og ferdig med det. Når man ikke har gjort det får man takke seg selv, og ikke skylde på grådighet og ansvarsløshet hos dem som kun har forpliktelser i forhold til egen inntjening. Hva er det man sier i utlandet; "Grow up!" er det ikke?

 

[otare]

Mye av problemet ville kunne være løst hvis man kunne prosentregning og visste hva rente var når man kom ut fra ungdomsskolen. Jeg så en undersøkelse for en tid tilbake der man påviste at 60% (mener det var så høyt) av alle som kom ut fra ungdomsskolen ikke visste hva rente var og at når man betalte med kredittkort var det det beløpet varen kostet man betalte, bare fordelt over lenger tid, og at det ikke påløp andre kostnader.

 

[nb]

Norske banker har klart seg relativt greit etter bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet. Norske banker var ikke i det hele - eller i svært begrenset grad - involvert i den siste tidens store temaer: Amerikanske subprimelån og sydeuropeisk statsgjeld. Det nærmeste man kommer subprime-lån i Norge er det staten ved Husbanken som står for - det er lån for folk som ikke får lån i "vanlige" banker, noe som i seg selv indikerer at norske banker ikke kaster lån uhemmet etter folk.

 

[Nifelheim]

At bankene ikke skal få lov til å kaste forbrukslån etter ungdommen er helt greit.

Disse folkene har som regel ingen eller lav inntekt så et bittelite lån blir fort uoverkommerlig, spesielt når vi tenker på ågerrenten som det er.

Problemet er ikke at tilbudet finnes, men markedsføringen som er rå. De som i utgangspunktet aldri hadde tenkt å ta forbrukslån blir klar over muligheten og nærmest kastet lånene etter seg. Ungdom har begrenset med livserfaring og egenkontrollen er ikke alltid like god. Det er i ungdomsårene man skal leve livet og for dem som har begrenset økonomi kan firstelsen bli for stor og man tar valg som er svært uheldige for videre fremtid. Så hvis bankene nekter å ta sitt ansvar, må samfunnet tvinge dem til å ta dette ansvar. Det er alltid 2 parter i en sak.

 

[totte]

At bankene ikke skal få lov til å kaste forbrukslån etter ungdommen er helt greit.

Disse folkene har som regel ingen eller lav inntekt så et bittelite lån blir fort uoverkommerlig, spesielt når vi tenker på ågerrenten som det er.

Problemet er ikke at tilbudet finnes, men markedsføringen som er rå. De som i utgangspunktet aldri hadde tenkt å ta forbrukslån blir klar over muligheten og nærmest kastet lånene etter seg. Ungdom har begrenset med livserfaring og egenkontrollen er ikke alltid like god. Det er i ungdomsårene man skal leve livet og for dem som har begrenset økonomi kan firstelsen bli for stor og man tar valg som er svært uheldige for videre fremtid. Så hvis bankene nekter å ta sitt ansvar, må samfunnet tvinge dem til å ta dette ansvar.

Vi snakker vel om myndige, unge voksne her, ikke ungdomsskoleelever. Folk over 18 år med stemmerett og førerkort og som bestemmer selv. Har de ikke egenkontroll nok til å la være å leve på krita er det mye de bør skjermes fra. Ungdomspartier og valgkamp, for eksempel.

Det er alltid 2 parter i en sak.

Hvis du med det mener at en sak med flere parter har flere parter, så er det selvsagt riktig, men dersom du mener at en hver part i en sak skal ha en del av ansvaret for hva det nå måtte være i kraft av å være involvert i saken så er jeg nysgjerrig på tankegangen. Voldtektsofre. Mishandlede barn. Rundstjålne senile. Kreditorer som låner ut penger med løfte om å få dem tilbake.
EDIT: Hvorfor er de by default medansvarlige?

 

[Nifelheim]

At bankene ikke skal få lov til å kaste forbrukslån etter ungdommen er helt greit.

Disse folkene har som regel ingen eller lav inntekt så et bittelite lån blir fort uoverkommerlig, spesielt når vi tenker på ågerrenten som det er.

Problemet er ikke at tilbudet finnes, men markedsføringen som er rå. De som i utgangspunktet aldri hadde tenkt å ta forbrukslån blir klar over muligheten og nærmest kastet lånene etter seg. Ungdom har begrenset med livserfaring og egenkontrollen er ikke alltid like god. Det er i ungdomsårene man skal leve livet og for dem som har begrenset økonomi kan firstelsen bli for stor og man tar valg som er svært uheldige for videre fremtid. Så hvis bankene nekter å ta sitt ansvar, må samfunnet tvinge dem til å ta dette ansvar.

Vi snakker vel om myndige, unge voksne her, ikke ungdomsskoleelever. Folk over 18 år med stemmerett og førerkort og som bestemmer selv. Har de ikke egenkontroll nok til å la være å leve på krita er det mye de bør skjermes fra. Ungdomspartier og valgkamp, for eksempel.

Det er alltid 2 parter i en sak.

Hvis du med det mener at en sak med flere parter har flere parter, så er det selvsagt riktig, men dersom du mener at en hver part i en sak skal ha en del av ansvaret for hva det nå måtte være i kraft av å være involvert i saken så er jeg nysgjerrig på tankegangen. Voldtektsofre. Mishandlede barn. Rundstjålne senile. Kreditorer som låner ut penger med løfte om å få dem tilbake.
EDIT: Hvorfor er de by default medansvarlige?

Du velger her glatt å overse at vi snakker om en sterk side mot en svak side. Den sterke siden her er banken. Den svake er de som nettopp har blitt voksen, som ikke egen livserfaring til å hele tiden ta gode, fornuftige valg. At den sterke parten får begrensninger er høyst fornuftig. Samfunnet skal legge til rette for at folk skal ta gode valg, og det gjør man ved å holde de sterke partene i ørene så de ikke misbruker makten sin.


Et godt eksempel er forbrukerdebatten. Forbrukerne er den svake parten og får større rettigheter enn profesjonelle parter.


At du drar inn voldtektsofre, mishandling av barn og plyndring av umyndige senile er ikke annet enn usaklig.

 

[totte]

At du drar inn voldtektsofre, mishandling av barn og plyndring av umyndige senile er ikke annet enn usaklig.

Nei, det er ikke usaklig. Du hevdet, som du kanskje husker, at en sak alltid har to sider:

Det er alltid 2 parter i en sak.

Jeg er uenig. Jeg mener at noen ganger er flere parter medansvarlige for at ting blir som de blir. Jeg mener at andre ganger er det en skurk og ett offer. Jeg nevnte noen eksempler på det siste. Dialog-entusiaster og floskefantepakk som mener at en sak alltid har to sider og at begge parter har litt rett - uansett - ser det annerledes. Man kan gjerne mene at 20-åringer med stemmerett og førerkort skal slippe å betale alt de skylder til sine skyldnere fordi de ble fristet av reklame i fire farger, eller at voldtektsmenn bør ses på med mildere øyne for jenter er jo så frampå om dagen, med det er også høyst rimelig å ikke dele det verdensbildet.

Nå har jeg forklart hva jeg mente. Nå kan du forklare hva du mener med:

Det er alltid 2 parter i en sak.

totte, fortsatt nysgjerrig

 

[Nifelheim]

Det er ingen som mener at man ikke skal gjøre opp for seg. Det er noe du tillegger dine meningsmotstandere.

Når noen inngår en avtale så er det alltid 2 sider ved bordet. Når banker låner ut penger så vil statistisk sett alltid noen kunder misligholde lånet. Bankene tar en kalkulert risiko der de balanserer forventede tap inn i renteinntektene. For meg gjelder jo flere som får problemer, jo verre. Å tilby forbrukslån til folk uten inntekt er hårreisende, og spesielt hårreisende er det når bankene hardt markedsfører dette produktet. SMS-lån! Lån på minuttet! Bankene har gjort alt for å senke terskelen for å ta opp lån, vel vitende om at mange som ikke skulle ha hatt lån kommer til å misligholde. Bankene kjører på fordi de tjener fett med penger, og i samme slengen legger de igjen mange ødelagte liv.

Så når bankene nekter å ta sitt samfunnsansvar så får samfunnet tvinge dem.

Når jeg låner bort til en venn og vennen ikke klarer å betale tilbake grunnet for store forpliktelser, så har jeg gjort en dum ting. Jeg lånte han pengene. Jeg kunne fint ha latt være å gjøre det. Derfor er jeg en part i den saken.

Hvis jeg trenger penger og går tilbaken og låner 20k samtidig som jeg og banken vet at jeg mye må klaffe for at jeg skal vil være i stand til å betale tilbake, så er det ikke bare min feil, men også bankens feil. Banken som profesjonell part har masse erfaring med dette, en ungdom har ingen erfaring. Det frie markedet skulle her ha straffet banken, men markedet er ikke fritt for folk er ikke rasjonelle, de er desperate så folk godtar hva de blir tilbydt.

Bankene tjener altså så godt på de som klarer å betale, at skulle noen ikke klarer det så går de fortsatt med overskudd. Dette viser stor forakt for dem som ikke klarer seg.

"Jeg vet 1 av deg og de 4 som nylig undertegnet lånepapirene vil feile med å tilbakebetale, men jeg tjener så godt at jeg går uansett i pluss. Den som feiler er ikke mitt ansvar." Har du da 1000 kunder så er det 200 som havner i grøfta. Det er altfor mye. Hvis bankene hadde vært mindre harde på markedsføringen så kunne det vært kanskje 50, ikke 200.

Banknæringen må reguleres svært nøye for den potensielle skaden de kan påføre enkelte og samfunnet er enormt.

Vesentlig færre ville ha misligholdt lånet sitt om bankene var mer forsiktige med markedsføringen sin. Ganske enkelt for at færre ville ha tatt opp disse lånene de ikke er i stand til å betjene. Følgen er at mange får ødelagt livet sitt fordi de var korttenkte da de var 18. Samfunnet skal passe på de svakeste og ikke tillate at de sterkeste spiser dem opp.

 

[Dr Dong]

Jeg synes også at kredittkort er en grei ting å ha. Den muligheten håper jeg fortsatt at alle kan ha muligheten til å ha.

Men skyld ikke på samfunnet hvis en ikke greier å betjene gjelden da.

Det Lysbakken driver med er ansvarsfraskrivelse.

Ikke til Andy spesielt;

men er det ikke slik bankene driver det også, låner ut penger de ikke har dekning for, for siden hen be skattebetalerne å bla opp?

De trenger kanskje ikke skylde på noen som helst, bare si at slik er systemet og vi unndrar oss vår risiko fordi de er too big to fall. Noe i den dur?

Problemet er jo at samfunnet ikke har gitt bankene konsesjonsvilkår som gjør at de nasjonaliseres dersom de ikke er innenfor gitte soliditetskrav. Hadde man gjort det hadde aksjonærene mistet alt om banken trengte redning, eller sto i fare for å trenge det. Banker som må reddes er et strukturelt problem velgere og politikere har skaffet seg selv, ikke noe som skyldes griske finansfolk. Dersom samfunnet mener at fungerende finansinstitusjoner og sykehus er så nødvendige institusjoner i samfunnet at dersom de ikke til en hver tid klarer å sannsyliggjøre at de er i stand til å ivareta sine oppgaver på tilfredsstillende vis overtar Staten om de vil eller ei. Man sier at det er betingelsene man får drive bankvirksomhet under, og ferdig med det. Når man ikke har gjort det får man takke seg selv, og ikke skylde på grådighet og ansvarsløshet hos dem som kun har forpliktelser i forhold til egen inntjening. Hva er det man sier i utlandet; "Grow up!" er det ikke?

Tja, hvem skal vokse opp? Privatpersoner som låntagere, stater eller finansinstitusjoner?

Tanken var (ikke begrenset til Norge) at banker som låner ut selv setter seg i gjeld for å kunne foreta denne utlåning, og så begynner «å syte» (=jeg er for stor til å falle) når de kommer i klemma på samme måte som privatmann Jens. Det var den analogien i å forgjelde seg jeg tenkte på.

Sikkert feil tenkt, men har lite med å vokse opp å gjøre - det å ta feil, mener jeg.

I tillegg er det jo slik at det ikke bare er et lands stemmeberettigede som bestemmer politikken og rammene for finansinstitusjonenes praksis, men like ofte finansinstitusjonene selv som premissleverandører, lobbyaktører og personers rollebytter.