Saint Saens symfoni No. 3; Orgel

[Voff]

Noen anbefalinger av innspillinger av denne flotte symfonien?
Jeg ute etter en innspilling med varme og dynamikk og som fortrinnsvis for det til å skjelve i gulvplankene av orgelet. Det fortjener denne symfonien. Jeg har Ormandy på Telarc men denne musikken er så bra at jeg vil ha flere versjoner i samlinga.
Hørte foresten et liveopptak fra Bergen på radioen i forrige uke av denne symfonien, og selv om jeg bare hørte de siste tre minutta var denne versjonen formidabel etter min mening.
Siden jeg i økende grad er vinylfundamentalist hadde det vært fint med forslag av innspillinger som er utgitt på vinyl.

 

[kjoenik]

Jeg var i salen da opptaket ble gjort.

Det var mildt sagt mektig!
Odd Nordstoga trakterte orgelet.

 

[erato]

Odd Nordstoga trakterte orgelet.

Kåre?

 

[kjoenik]

Hehe, det var nok Kåre ja.

 

[Mbare]

Har bare en versjon, det er en "Living Stereo" SACD innspilling med Boston symfonikerne og Munch som dirigerer. Jævla flotte saker. Denne, altså:

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//82876613872.htm

8.50 pund fra MDT er jo ikke ille, spør du meg.

 

[erato]

Kjøp heller denne doble til 10.21 GBP så får du:

SAINT-SAENS Symphonie No. 3 “Avec Orgue”

IBERT Escales

D’INDY Symphony sur un chant montagnard

FRANCK Symphony en re mineur

ROUSSEL Bacchus et Ariane – Suite No. 2

HONEGGER Symphonie No. 5, “ Di Tre Re”

Boston Symphony Orchestra

 

[Vidar P]

Erato; er ikke det der en gammel remaster fra den tiden hvor RCA-remasterene var... ikke veldig gode? Jeg bare spør her, kjenner den ikke og finner ikke opplysninger på nett om når remasteringene var gjort.
Disse platene i den serien Mbare viser bilde av, disse hybridene hvor du ser en rekke rygger av LP-plater, er helt nye remastere av veldig høy kvalitet iallefall.

Hos meg så blir de eldre (80-talls) RCA-remastrene stående og støve ned, jeg er vant med dårlig lyd jeg, men lite er så kjipt som en dårlig digitalremaster.

Må understreke at jeg ikke kjenner den 2CD-boksen og det var bare et spørsmål; men må videre tilføye at av de ørten platene jeg har i den ny-remasterede serien (disse hybridene) så låter alle svært bra.

Mvh Vidar P

 

[erato]

Erato; er ikke det der en gammel remaster fra den tiden hvor RCA-remasterene var... ikke veldig gode? Jeg bare spør her, kjenner den ikke og finner ikke opplysninger på nett om når remasteringene var gjort.
Disse platene i den serien Mbare viser bilde av, disse hybridene hvor du ser en rekke rygger av LP-plater, er helt nye remastere av veldig høy kvalitet iallefall.

Hos meg så blir de eldre (80-talls) RCA-remastrene stående og støve ned, jeg er vant med dårlig lyd jeg, men lite er så kjipt som en dårlig digitalremaster.

Må understreke at jeg ikke kjenner den 2CD-boksen og det var bare et spørsmål; men må videre tilføye at av de ørten platene jeg har i den ny-remasterede serien (disse hybridene) så låter alle svært bra.

Mvh Vidar P

Vet ikke rett og slett, annet enn at jeg liker den doble svært godt. Men muligens har jeg vært mere fokusert på musikken enn på innspillingene (versjonen av Hioneggersymfonien er enestående flott rent musikalsk).

 

[ch]

Hei;
Har Munch med Boston på RCA LSC 2341 (gjenutgivelse på Classic Records), Fremaux med Birmingham på HMV Greensleeve ESD 7038 og Ansermet med OSR på Decca SXL 6027, alle på vinyl.
Alle tre får god omtale i Penguin Guide fra 1984, de to første med litt høyere anbefaling enn den siste.
Musikalsk foretrekker jeg kanskje Fremaux hårfint foran Munch. Det kan være verdt å skaffe begge.

Lydmessig er også alle meget bra, om enn forskjellig. De høres ut som henholdsvis RCA Living Stereo, EMI og Decca.
Jeg tror nok jeg vil anbefale RCA'en lydmessig (litt mer dramatisk), og den er kanskje også lettest å få tak pga. gjenutgivelse.
Deretter Decca.

mvh

 

[ottone]

Den eneste innpillingen jeg har er en riktig storslagen en, noen vil si usmakelig gigantoman men jeg liker det og det går rett inn hos både ten-åringene mine og tilfeldige party-gjester.

Den legendariske Pierre Cochereau spiller på orgelet i Notre Dame og (jeg tror) det er mixet sammen med Berlinerne og Karajan innspilt i Berlin! Ikke purist-audiofil-godkjent akkurat. Da må det bli litt kaos-lyd, men det både river og glitrer. Det orgelet er virkelig ekstremt, jeg har hørt det på nært hold (anbefales), og akustikken i Notre Dame ville nok ikke likt Karajan og musikklaget hans i samme etter-klangen.

Deutche Grammophon 400 063-2

Dette er sannsynligvis den samme men det originale coverbildet er mye stiligere (uten Karajan )

Jørgen