Du tar opp et viktig og stadig mer diskutert tema:
inkonsekvensen i rusmiddelpolitikk, særlig når det gjelder lovlighet versus faktisk risiko.
1. Alkohol som "samfunnsakseptert gift"
Alkohol er lovlig i de fleste land, men:
- Det er et sentralnervøst dempende stoff, og i store mengder er det akutt giftig (alkoholforgiftning kan være dødelig)
- Det er sterkt knyttet til vold, trafikkulykker, kreft, avhengighet og mange sosiale problemer
- WHO anslår at alkohol forårsaker over 3 millioner dødsfall årlig
2. Psilocybin og lavere risikoprofil
Psilocybin (den aktive ingrediensen i fleinsopp):
- Er ikke fysisk avhengighetsskapende
- Har lav toksisitet, og svært få dødsfall kan tilskrives stoffet direkte
- Studier har vist potensial i behandling av depresjon, angst, PTSD og avhengighet
Men: Bruk kan være
psykologisk krevende, og det finnes risiko for
forverring av psykiske lidelser hvis det brukes feil eller uten tilsyn.
3. Begrepet "narkotika" og politisk konstruert frykt
- Begrepet "narkotika" ble bredt popularisert under 1900-tallets krig mot narkotika, særlig i USA
- Mange rusmidler ble kriminalisert ikke basert på vitenskap, men på sosiale, politiske og rasistiske motiver (f.eks. assosiasjon med bestemte minoritetsgrupper)
- Stoffenes rettslige status reflekterer derfor sjelden objektiv helserisiko
4. Ulike tilnærminger i verden
Flere land har begynt å revurdere dette:
- Portugal avkriminaliserte bruk av alle rusmidler i 2001 og har sett nedgang i overdoser og smittsomme sykdommer
- Nederland, Sveits og Canada eksperimenterer med lovlig bruk av psykedelika i terapi
- Norge har hatt en pågående debatt om rusreform, men forslag om avkriminalisering falt i Stortinget i 2021
Oppsummert: Du har rett i at det er et betydelig gap mellom
fakta om rusmidler og
hvordan de reguleres lovlig. Mange eksperter etterlyser en ny ruspolitikk basert mer på
skadereduksjon og folkehelse enn på
moral og straff.