K
knutinh
Gjest
Hva mener du? Man estimerer selvsagt impulsresponsen indirekte vha MLS eller synkron sinus, ikke ved å faktisk påtrykke en impuls.Interessant artikkel. Ser at den blant annet trekker frem impulsrespons som en effektiv måte å trekke frem systemets, inklusive rommets, transferfunksjon. Ulempen med impulsrespons er selvfølgelig spesifikasjonen av dirac pulsen. Dette er ikke veldig realiserbart med et selv i denne sammenheng, godt stereoanlegg. Mesteparten vil vel ligge igjen i delefitret eller utgangstrinnets kondensatorbatterier?
Men når man først har et robust estimat av IR så kan man for et lineært, tidsinvariant, 1-dimensjonalt system beregne alle parametre av interesse.
Poenget er at for et kvasi-lineært system så gir f.eks synkron sinus bedre målinger for et gitt tidsforbruk enn støy-målinger. Ved å måle intensiteten for et støy-pådrag så mister du mye informasjon siden du bare ser på steady-state responsen. To ganske forskjellige lineære systemer kan ha samme steady-state respons, og målinger med støypådrag maskerer denne forskjellen.
Dessuten gir impulsresponsen muligheten for å gate ut romrefleksjoner (kvasi anechoic måling), og for å beregne en hvilken som helst avveining mellom tidsoppløsning (IR) og frekvensoppløsning (FFT), og å redusere ulineære harmoniske fra høyttaler/forsterker
Dette høres fornuftig ut. Sist JAES hadde et paper som omhandlet koeffisienter for IIR-filtrering av målte høyttaler-responser, hvor man søkte å begrense filter-orden og blande inn en modell for menneskets hørsel i prosessen.Min fremgangsmåte i denne sammenheng er litt avvikende. Jeg forutsetter at mitt system vil kunne fremstilles som en transferfunksjon med relativt begrenset antall poler og nullpunkter. Dette også fordi en eq kurve med et stort antall poler og nullpunkter vil gi FIR filteret en unormalt stor kompleksistet med påfølgende problemer. Følgelig benyttes Behringer maskineriet kun til å detektere reelle knekkfrekvenser og stigningskoeffisienter. Utifra dette stiller jeg inn en eq kurve som er mest mulig lineær i hht. en normal filterkarakteristikk mellom disse punktene.
Resultatet ble sammenlignet med et svært høyordens FIR-filter vha blindtesting.
Relevante momenter:
- Modeller høyttaler (dermed target-funksjonen) som et båndpass-system med 2. eller 4.ordens avrulling i bassen for å begrense DC/HF-gain
- Glatt frekvensmålingen (dvs korriger grove frekvenstrender, ikke små skrukker)
- Gjør glattingen på en perseptuelt fornuftig måte, ikke lineært med frekvens
- korriger asymmetrisk, slik at peaker heller blir korrigert enn dipper (dette samsvarer med hvordan hørselen oppfører seg)
- Begrens maksimal gain
-k