|
Roger Waters ute med nytt album
- Trådstarter Heimdall
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Et lett og lystig album og spot on politisk, ville jo vært selvmotsigende
Så lenge det er berettiget kritikk av en av verdens galeste og mindre begavede menn, så bærer jeg glatt over med detSSyncrolux
Gjest
Jeg har hørt gjennom også, dette høres bra ut både tekstlig og musikalsk. Tydelige Pink Floyd referanser her og der, men ikke for tydelig heller.Ganske bra plate syntes jeg etter en gjennomlytting. Den blir sikkert bedre etterhvert når man får tekstene litt mer under huden. Jeg syntes denne høres mer PF ut enn Amused To Death. Litt lite gitarer. Eller litt for godt gjemt bort. Jeg savner en,og annen flerrende,sint gitarsolo her,og der,siden Roger er like sint som vanlig. Jeg er absolutt ikke noen Jeff Beck fan,men han kunne godt fått bli med litt her også,siden han passet så bra på Amused To Death. Evt Snowy White. Flere bra låter her,som satt med en gang. Men også flere jeg syntes var litt kjedelig enn på Amused To Death. Etter en,og en halv gjennomlytting vel,og merke.
Skuffende!
Hvorfor?
Hvor mange ganger er en tolvtakters blues blitt resirkulert og samtidig opprettholdt fasinasjonen til lytteren? Uendelig mange ganger! Den resirkuleringen vi får presentert her er bare en gjentagelse som avstedkommer kjedsommelighet.
Lyden er dårlig; den nedre melllomtonen er hard og ubehagelig. Jeg vet ikke hvordan det dynamiske spennet er, men det høres lite spennende ut.
Ingen gidder å høre på dette om en måneds tid; vi går heller tilbake til da det var herlig å høre på slikt; da det var friskt og nytt.
Overflødig og kjedelig.
Hørt på via Tidal HiFi i dag/nå
- Ble medlem
- 08.03.2004
- Innlegg
- 1.653
- Antall liker
- 228
Musikksmak ja, tydeligvis ikke min kopp te dette her. Ville gjerne like albumet, men klarte ikke mer enn 6 låter før jeg ga opp.
Nu har Roger Waters lydt som Roger Waters siden Dark side of the moon i 1972. Så havde du forventet andet? Jeg som har lyttet til Pink Floyd og Waters i over 30 år, kan da høre at det nye album, lyder anderledes end det vi er vant til fra hans side.AANM
Gjest
Dette har vi tilsynelatende hørt før, men lurer på om ikke jeg er nødt til å høre gjennom noen ganger for å se om han gjemmer noe i denne litt for åpenbart overfladiske platen. Lurer feks på om spor 3 og 8 var homage til Bowie eller om det var ubevisst ripoff av trommene i Five Years på Ziggy plata?
Tror mange undervurderer Waters...Sist redigert:
Waters er Kongen!!
In The Flesh i Spectrum var mitt konserthøydepunkt!!Jeg har nå lyttet igjennom platen noen ganger og jeg gir den terningkast 3. Gikk i fella med å ha høye forventninger til denne og jeg syntes det hele starter nokså bra for så å bli ganske så platt og forutsigbart.
-BB-
Hadde ikkje fått med meg denne før no. Nesten ferdig med å høyre gjennom for fyrste gong, og det er klart at det må fleire gjennomspelingar til. Ein del interessante ting.
Ventet spent på denne utgivelsen.
Dessverre blir dette alt for kjedelig.. Her er det heller ikke snakk om mye nytenking når det gjelder å arrangere låtene og lydproduksjonen på albumet. Her hadde Roger Waters hatt noe å lære fra David Bowie (ref. Black Star) Jeg vet at det er mange som forventer at Roger Waters skal låte som han alltid har gjort men jeg hadde håpet på at han tok litt flere sjanser og en mer spenstig produksjon..Terningkast 3 fra meg.
Her var det mye delte meninger,har ikke fått platen enda men håper på det beste
mvh
Var du på Wall konsertene på Telenor?
Har hørt litt på denne nå og som bakgrunnsmusikk fungerer dette veldig bra.
"Bjeffer Tassen?", spurte sønnen min på "Smell the roses", et av sporene med hundebjeffing i bakgrunnen. Så effektene fungerer vel sånn noenlunde?
Har ikke sett på tekstene ennå, så det er bare lyden som preger førsteinntrykket mitt.
"Politisk" sett kan jeg imidlertid ikke tilgi en størrelse som Waters at han tyr til loudness. He's just another brick in the wall! Denne plata gir brickwalling en ny dimensjon.
Jeg synes folk av Waters' kaliber burde være i stand til å gi både plateselskaper, produsenter og ingeniører beskjed om at de ønsker å beholde dynamikken - så får folk heller skru opp volumet på anlegget. På meg virker det som om gammer'n egentlig er litt usikker på seg selv. Han har ikke vært ute i denne manesjen (studioinnspilling) på 25 år og har kanskje ikke nok tro på seg selv til å styre produksjonen fra a til å? Kanskje dette kan gi plata en annen dimensjon? For det vi hører på, er en mann i solnedgangen som gjennom denne skiva viser at han har mistet litt tro på egne evner? Og loudnessen er beviset på at han ikke har selvtilliten i orden. Bare en tanke...Sist redigert:AANM
Gjest
Jeg var der!
Jeg rater nok også In The Flesh i Spektrum over (begge) The Wall på Telenor Arena. For ikke å glemmer DSOTM i Frognerbadet
Jess. Men satt heeeeeeeeelt bakerst. Savnet storskjermer som viste artistene. Men det var jo litt av hele greia.
Og Dark side of the moon i Stavanger og Bergen.
Hvorfor?Synes plata virker bra etter et par gjennomlyttinger...ingen store musikalske krumspring eller "nye takter", men det hadde jeg ikke forventet heller (...!) musikalsk sitter det allikevel godt og tekstmessig er dette bra (IMHO). Waters er nok en artist det er delte meninger om (akkurat som de fleste), men at han leverer kvalitetsmusikk er hevet over enhver tvil.
Hehe nei si det.
For etter et par gjennomhøringer og annen tilnærming synes jeg plata er Verdig og ikke minst ganske så kol.
Det er litt gøy.
J
Dro hjem både vinyl og cd fra Platekompaniet, for moros skyld. Har spilt begge versjoner, på to vinylsnurrer, to riaa og to cd-spillere. Kommer til å greie meg lenge med cd'en. Jeg kjenner at jeg blir mindre opptatt av det tekniske, selv om bikkja bjeffer et eller annet sted.
For meg er Waters en av få artister som klarer å høres viktig ut, eller å få det han skaper til å fremstå som viktig. Dette er en egenskap som går på tvers av sjangere. Se bare på Johnny Cash som er en annen med samme egenskap. Amused To Death derimot, ble aldri noen stor opplevelse for meg, selv om jeg har 4-5 versjoner i ulike format. Jeg kom aldri forbi det lydmessige, og inn til musikken.
The Final Cut, som jeg anser for å være et Waters-album, er for meg et skrik på vegne av en generasjon, med tekster som får de fleste artister til å høres ut som lallende tomsinger.
Og ja, jeg finner spor av den storheten på den nye skiva. Tekstene er halve produktet, kanskje mer, når det gjelder Waters. Den dagen den mannen er borte, vil det være som om ene veggen på huset kollapser. For min del....Sist redigert:UUtgatt24668
Gjest
Jeg elsker Pink Floyd - men har aldri vært stor fan av Roger Waters sine særheter selv om jeg spiller av noen sanger fra AMTD i ny og ne. Unntaket er muligens The Final Cut ( som strengt tatt er solo Waters) som kommer under huden etter mange gjennomspillinger.
Alt dette endret seg nå 2.juni 2017. Etter 10 + gjennomspillinger så synes jeg dette er skikkelig materiale som lyder Pink Floyd sent 70- bare med enda mer av Waters sin signatur - som fungerer veldig bra. I tillegg er produksjonen moderne og lyder friskt. I tillegg har mannen åpenbart lagt inn noen hyllester til Bowie - som passer godt inn i Waters sitt musikkunivers.
Dette er i praksis det beste materialet som er kommet ut fra noen av PF gutta siden The Wall.
Jeg liker den ikke - jeg elsker den.
Herregud! Er det hundebjeffing på denne også?
Var på begge på Telenor, satt bakerst på den første, rett ve mixeren på den andre.
Sykt bra lyd der.
Ja, på to låter om jeg ikke husker feil.
Herregud! Er det hundebjeffing på denne også?
UUtgatt24668
Gjest
Det er stort sett skikkelig ræva lyd på Telenor - men selv på Telenor Arena klarer Waters å få til bra lyd.
Hundebjeff er bra!Jo mer jeg lytter på denne skiva jo mer kryper den under huden min!
For en mann for en plate!
Liker man Pink Floyd fra da Waters var med i gruppa så kan jeg ikke forstå vis denne ikke sitter som et skudd (men meg om det)
Herlig at han lager musikk på sin måte som han har gjort i evigheter og ikke skal prøve og fornye seg og høres ut som Markus og Martinius
Nå er det bare og håpe på at mannen kommer til Europa på turne når han er ferdig med turnen i USA.
Mvh: Espen L
Helt riktig, det høres vel arrangert, men flatt, ut. Ikke noe snap, crackle and pop dynamikk.
Synes óg dette vart litt kjedeleg, men litt har han lært av Bowie etter mi meining:
Hør feks korleis Joey Waronker håndterer trommene på "The Most Beautiful Girl" og sammenlign mot Mick "Woody" Woodmansey sitt bidrag på låta "Five Years" frå «The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars».
Likt er det ikkje, men tør påstå der er likhetstrekkAANM
Gjest
Det er likt nok til å kalles helt lik imo.Jeg liker denne plata veldig godt. Jeg har vært PF fan i 40 år. Da er jo dette bra uansett.
Tekstene viser at han er engasjert. "Is this the life we want?"
Roger er 73 og dette kan være siste plate fra ham om det skal gå 25 år til neste gang.
Skal vi la oss styre av frykt, Realiity TV (You're fired), likegyldighet,
Anbefaler å lese tekstene. Syns de er bra.
Helt enig; den virkelig store overraskelsen er hvor elendig lyden er! -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…