Den beskjeden der kom som et skjokk. Hadde virkelig lagt hans musikk til brystet. Det er noe naivt, ærlig samtidig som jeg finner mange av hans tekster noe pompøse.
Han var som de skriver i avisene, ærligheten selv. Snudde ryggen til fansen mens han spilte på en dårlig dag. Gav alt han hadde på en god en.
Husker en konsert i Skien hvor han, dagen før, hadde spilt i Oslo. I Oslo hadde han kastet stoler på publikum som buet. I Skien sa han at han elsket oss..hehe.
På den samme konserten satt jeg en halv time og pratet med faren hans. En knakende kjekk far som respekterte sønnen sin for alt han gjorde, men innrømmet at han synes at var hadde litt temperament.
RIP Thomas Hansen. Kondolanser til foreldrene og hans støttespillere.
