Det er riktig det du sier i ett øyeblikk, men når tiden løper så skifter strømmen retning. For å få frekvenser må strømmen skifte retning i takt med signalet. Det som ofte forvirrer er at lederne ofte merkes + og -. Det misforstås som at den ene lederen er positiv og den andre er negativ. Det er bedre å tenke på den ene lederen (gjerne den som er merket -) som et nullpunkt, en referanse, også kalt signaljord. Signalet i den andre lederen (som gjerne er merket +) svinger omkring dette nullpunktet, og det er faktisk slik at dette signalet er både negativt og positivt i forhold til referansen. Og når signalet krysser nullpunktet, så skifter retningen på strømmen i lederne.
Når det gjelder balansert kabling, så blir det en tanke mer komplisert men der er det ganske riktig fortsatt en referanse, mens det er to signalledere. Disse inneholder det samme signalet, men i motfase, slik at den ene lederen er negativ når den andre er positiv og motsatt. I mottakerenden fasevendes det ene signalet og de to signallederne summeres til det doble, mens støyen som er fanget opp i kabelen fjernes. Dette er grunnen til at balansert kabling er standard i profesjonell lyd, siden det ofte er lange kabelstrekk som lett fanger opp elektromagnetisk støy.
Håper det gjorde det litt klarere.
