[h=2]Susan var pilot. Stakkar[/h]Kvinner kan og kvinner vil. Selvsagt måtte hun få disse problemene. Det lå i kortene. Det ble så slitsomt og gå på arbeidet mer enn 2 dager i uken.
Verker det litt? Ja, hvis jeg kjenner etter tenkte Susan. Hun så usikkert på Kong Haakon esken. Den var halvfull. Hun rakk ikke spise mer enn halvparten i går kveld etter at hun kom hjem fra arbeidet klokken fire.
Tenk hvis jeg hadde tid til å spise en hel Kong Haakon hver dag. Og Pepsi Max. Og potetgull. Og se på Glamour? sa Susan halvhøyt til seg selv.I det samme sviktet helsen totalt. Smertene jager. Glamour må på. Etter et par timer i konsentrasjon er Susan tydelig preget. Hun klarer ikke mer enn fire dobbeltepisoder og en pose potetgull etter en halv Kong Haakon. *Dype furer strammer rundt de blanke øynene hennes. Hun har det vondt og må legge seg ned igjen. Heldigvis har hun Glamour, Pepsi og Kong Haakon. Med litt trening kan jeg sikkert øke dosene og mengdene med tv titting tenker hun.
Menn har flydd hele livet. Blitt gamle. Pensjonister. Susan klarte 2 år før Kong Haakon tok henne. Hvis hun kjenner litt ekstra etter kan hun også merke en fryktelig udefinerbar smerte. Fibromyalgi
Susan er pilot, men kan aldri mer fly - Nyheter - Dagbladet.no
---
Susan håper. Men kan hun klare det? Hun strekker seg etter esken. Den er tom. Tårene renner. Men der kommer Tore, mannen hennes, hjem fra arbeidet. Han har kjøpt mer Kong Haakon. Smertene slipper taket.
---
Susan tørker tårene. Hun er tapper. Smertene stikker som kniver. Men se! Tore, kommer med mer Pepsi. Deilige bobler. Og nå begynner Glamour igjen! "Kanskje jeg kan lære og leve med smertene?" tenker Susan tappert. "Bare trygden kommer. "
---
Susan kastet seg rundt i sengen. Umulig og få sove. "Skal ikke en stakkar få en 17 timers hvil engang?" tenkte hun mens blanke tårene trillet fra de verkende øynene hennes. "Her har man flydd rutefly i 60 år uten problem, det må være meg det er noe galt med!" roper Susan ut i mørket. Tore våkner, sier så rolig han kan: "Neida skatt, sov nå".
Stakkars Susan. Og på kjøkkenet er kjøleskapet bare halvfullt av Pepsi.
---
Nja, vet ikke det. Med en batalingsordning fordelt over 10-20 år trekt direkte fra trygda, hadde han sikkert kunne betalt.
Men takket være den kjærkomne anonymiteten vi har her, slipper han selvfølgelig å betale for seg. Jeg mener, det nytter ikke å gå til sak mot noen, når man bare kan gjette at fornavnet må være Alf Albert, eller noe i den dur.
Riktig tappert! Let i listene over Landsforrædere med Untersturmfuhrer grad og du nærmer deg målet. Informasjonen er tilgjengelig. Tapper. Jada. Er dekorert til og med. En liten nøtt: Ved en feil ble jeg registrert som Dansk i rullene.... Alt dette er nok.
Nok om det.
Susan setter på Glamour. Hun lyser opp, men smertene gjør at gleden forsvinner. Smertene er uutholdelige. Tore kommer med potetgull til henne. Hun kan nesten ikke gå.
---
Jeg vet det selv. Jeg hadde sertifisering på B 737, 757, 767 og A310. Men det er tydelig at noen her mener å besitte noen kunnskaper hinsides kjent vitenskap.
Honkey
PS: Jeg betviler at oljen kommer fra motoren. Dette må være noe fra kjøleturbinen. Jeg har selv ved gjentatte anledninger kjent dunst av turbinolje i kabinen på natta, og undret på hvorfor.
Ah. En Flyger. En Herre skjuler seg kanskje langt der inne?
---
I det siste har det stått fram endel miljøskadde oljearbeidere. Ingen som ironiserer over disse? Det er vel mat for deg, Affa?
Rolf titter på gull Rolexen. Den viser 1335. Det er viktig for en syk ex-dykker at kronometeret er presist når timeplanen er tettpakket:
1345-Stå opp
1400-Frokost
1500-Gå en tur på senteret
1600-Gå hjem fra senteret med VG under armen
1700-Ta den første ølen
1703-Ta den andre ølen
1706-Ta den tredje ølen
1710-Høneblund
1830-Lufte AMG'n
1900-Se dagsrevyen
1945-Se på kontoutskrift fra nettbanken
2000-Bestsille ny sydentur fra SAGA
2100 Se TV
2300-Åpne en flaske rødvin
2330-Åpne en til
0000-Åpne en til
0030-Åpne en til
Rolf er utslitt. Den voldsomme trettheten og svimmelheten. De typiske symptomene på uforskyldte yrkesskader tvinger han til sengs. Han sovner med klærne på. Submarinern's sekundviser fortsetter uforstyrret mot en ny dag.
---
Amøber. Jeg er fortsatt i arbeide. Jeg føler at jeg bør bidra til dette svake samfunn uten ryggrad.
Trygda lokker. Latskapens grønne monster kommer snikende og tar over hjernene til luftens bussjåfører. Dette er så patetisk at det er til å grine av. Samtidig er det lite overraskende da denne bransjen har vært preget av overbetalte, overvurderte og upålitelige tullinger de siste 30 årene. Flygeledere, stuere, verter, piloter- en gjeng bortskjemte bråkebøtter som burde skiftet jobb, hadde det bare vært mulig for dem å få noe annet. Hvem er interessert i illojale bråkebøtter og sytepaver på sin arbeidsplass? I UDI eller UD er det nok plass, der slipper alle inn.
Hvem bryr seg om dem? Ikke jeg. Saken minner sterkt om:.
-Pisspreik.
-Feberfantasier.
-Sutring.
-Maniske tvangstanker.
-Mindreverdighetskomplekser.
-Latskap.
-Sinnsykdom
Hva blir det neste? El allergi?
---
Lønn + full trygd? Kuuult !!!!
Jeg har så jeg klarer meg. Det er mye skatt. Mange dyre vaner. Mye morro.
---
Klart det kan være fristende å utnytte systemet om det er for godt, og de som misbruker systemet bør helt klart stoppes, men på den annen side er det jo også folk som har problemer, og disse havner ufortjent i båsen snyltere på grunn av andres misbruk.
At en sykdom ikke enkelt kan diagnostiseres betyr ikke nødvendigvis at den ikke finnes. Jeg har selv opplevd at legene ikke klarte å diagnostisere en eksisterende *sykdom, problemet var bare at den ikke var av de aller mest vanlige, og jeg ble undersøkt av nærmere 10 leger, og var også innlagt på sykehus. Til slutt måtte jeg selv finne ut hva som feilte meg, ved å lese i en legebok. Så min tillit til leger fikk seg en knekk der. Har flere eksempler og for så vidt, gikk i mange år med stadige magesmerter og ble undersøkt på kryss og tvers, uten at de fant noe. Så endte det til slutt med blindtarmbetennelse, og etter det har jeg ikke hatt problemer med smerter lenger, men legene sier det ikke har noen sammenheng med magesmertene jeg hadde før. Vel, vel, de får si hva de vil, jeg vet nå hva som er rett.
Poenget er at legene ikke alltid tar seg bryet med å finne ut hva som er problemet skikkelig, og da kan man sikkert ofte havne i feil bås med feil/diffus diagnose. Eller de klarer ikke å finne en diagnose. Det trenger ikke å bety at pasienten ikke har plager.
Men selvsagt er vi nok kanskje og mer pysete enn tidligere.
Dessuten bruker vi kroppen på en annen måte enn før. Vi sitter for mye i ro, bruker noen få muskler alt for mye (PC arbeid) og får belastningsskader i arm, skulder og rygg. Dette kan forplante seg og før til smerter andre steder i kroppen.
El-allergi er vel ikke nødvendigvis dummere enn pollen-allergi. Folk reagerer på så mye rart, jeg har ikke problemer med noen av delene, men synes det er arrogant å avvise andres plager bare fordi jeg ikke selv har kjent det på kroppen. Noen nyser av gress, og andre får plager av andre ting. Jeg tror nok at om noen for 100 år siden hadde klaget seg og sagt at: Nei i dag kan jeg ikke slå og hesje, jeg klør sånn i øynene og nesen renner av det der gresset så hadde de blitt beskyldt for å *være unnasluntrere og late. Vi vet vel litt mer enn det i dag, og *sannsynligvis vet de litt mer enn vi nå, om 100 år.
Frue jeg er enig i at leger ofte gjør feil. Jeg betbviler heller ikke Fruens smerter og sykdomsbilde.
Det betyr imidlertid ikke at alle fantasifoster skal diagnostiseres. Fantasier kan man med fordel holde for seg selv.
Folk som tror på nisser og troll, kraftfelt fra vannårer, sjøuhyrer, ufoer, aura skal ikke behandles med silkehansker. Dette er ofte folk som det aldri har blitt stilt krav til. Folk som søker den enkleste vei- fordi denne vei finnes. Dette er problemer som kun finnes i den vestlige verden med stor sosial sikkerhet. Ergo er det problemer skapt i den enkelte latsabbs syke hjerne. Tving dem i arbeide. De skal opp 0600. Arbeide til kl 1600. Betale regninger. Vaske og lage mat for seg selv. Ikke plage andre.
---
Det heter ikke "morro", det heter "Kong Haakon"...
Jeg fordrar ikke konfekt. Jeg foretrekker dyr vin, restauranter og festelige piker.
---
vel, jeg har hatt disse holdningene så langt tilbake som jeg kan huske, bortsett fra noen mørke år i auf i min spede ungdom.
en ting skiller dog oss to, og det ligger i setningen:
"og da må folk jo få hjelp".
Nei, Lillegull: Beskjed om å skjerpe seg er hjelp. *Syke hjernene må ikke få fantasere fritt. Det skjer når fritid og lediggang tar over. Sofa, konfekt, pepsi max ,Glamour og nye spennende sykdommer blir ikke bare selve livet. Det blir meningen med livet.
PS. Det med AUF var ikke bra. Men man kan gjøre mye dumt i ungdommen.
---