Regjeringen!?

[kkrog]

Etter tabbe etter tabbe både i miljøsektor, strømprisen, oljeprisen, nå sykemeldingssaken..., og mange andre saker anser jeg denne regjeringen som den dårligste på svært lang tid!
Valgløftene blir overhodet ikke overholdt, men det er ikke noe nytt når det gjelder politikere.
Men hvordan kan folk stemme de inn igjen!!!
Skjer jo hele tiden.
Siste valg bekrefter jo dette til fulle!
Er folk så dumme og lettlurte?
Når skal det bli en forbedring og orden på disse tingene?
Hvis folk ikke stemmer pga bla at de ikke ser noe reelt alternativ å stemme på, så sier politikerne at folk er late og uinteresserte pga at de ikke møter opp.
Helt feil, men en letttvinn konklusjon.
Ved neste valg må vi stemme på de som vi har tro på at kan gjøre noe og ikke av gammel vane!

 

[oddgeir]

Velgere er det mest lettlurte folkeslaget som finnes.
Dårlig hukommelse har de også.

Det er vel derfor det kalles stemmekveg.

 

[thomand]

Å, de varmer bare opp. Bare vent å se hvor mye de klarer å føkke til i løpet av de resterende 3+ årene. ;D

 

[Honkey_Chateau]

Jeg lurer egentlig på om det er vi, velgerne, som strir mest med realitetsorienteringen, i grunn. Puslespillet som skal legges av en hvilken som helst regjering er uhyre komplisert, selv om så vel SV som FrP har forsøkt å innbille seg selv og andre det motsatte i årtier.
Nå har SV bråvåknet til en realitet der alle deres gode forsetter fort vekk kunne vært en elegant brolegging lukt til det økonomiske helvete; men de blir altså holdt i øra av et større parti som har vært ute en vinternatt og to før. For vi må alle vite og forstå at vi kan ikke bare bruke alt vi vil til alle de gode ting vi ønsker, det blir dessverre kaos av det. Det er intet nytt at ALLE partiene snakker høyere og høyere i munnen på hverandre dess nærmere et valg vi kommer, og alle ønsker å gjøre alt bra for alle. Det de er uenige om er stort sett veien fram.
Problemet oppstår i det noen vinner, for da må de vise at det faktisk går an. Og det gjør det da slett ikke. Dermed blir jobben snudd fra å være en valgmaskin til å bli en forklaringsmaskin. De må nå nemlig forklare oss velgerne HVORFOR det ikke går an å gjøre alt på en gang og i løpet av bare 1 år, eller aller helst mindre. Her henger de tapende partiene seg på som gribber; i sin skadefryd nyter de nå å stadig sende sårende stikk inn i vinnernes rekker, vel vitende om at de ville selvsagt heller aldri i verden fått til det de lovte i valgfeberens hylekor.
Konklusjonen? Ta tørn, folkens. Bare innse at hvem det nå enn er som sitter i sjefsstolen, så gjør de så godt de kan. Stem på de som har samme grunnholdning som deg selv, og bær over med at samfunnet er alt for komplisert og avhengig av fenomenener langt utenfor politikerenes kontroll, til at de har all den makt de drømmer om. Synes vi skal gi cem cred for at de prøver, jeg! Enten det nå er Siv eller Kristin som går på trynet, så synes jeg det er bedre å gå på trynet enn å ikke gå noe sted i det hele tatt.

Honkey

 

[Audiophile-Arve]

Veit ikkje eg...i den grad desse politikarane er stemt inn "igjen" har det iallfall vorte ei anna regjering som konsekvens av tidlegare regjering sitt liv & levnet (dvs. m.a. marknadsføring under valkampen)

Den nye regjeringa har sjølvsagt ein god del utfordringar. Viktigast så langt, er vel dei "lik i lasta" dei arva frå sist regjering sitt budsjettarbeid. Slike budsjett er så djuptpløgande at det ikkje berre er å småfikse på, så fyrst no til hausten får vi eit "ekte" raudgrønt budsjett som avspeglar kva dei står for og har vorte einige om.
Og det er den eigentlege spenninga. For dette triumviratet har svært ulike føresetnadar:
- AP har massevis av regjeringserfaring, men har alltid kunna vore så arrogante som dei ville, ut frå at dei alltid tidlegare har vore åleine i regjering. Og no må dei samarbeide......
- SV har aldri vore i posisjon tidlegare, dei har alltid prøvd å styre frå passasjerposisjon, ved hjelp av "opposisjonell gneldring". Og no skal dei ha ansvar.....
- SP har eg mest tru på. Åslaug Haga (håpar det går bra med blodtrykket - den nye, norske folkesjukdomen), har erfaring med å sitte i koalisjonsregjering, men har då utfordringa med å vere på ei såkalla "sosialistisk" verdiplattform, noko som kanskje kjennast uvant. Likevel, heilt sidan Borten (ja, før det også) har SP takla samarbeid på ein god måte.

Når det er sagt, var vel Kjell Magne sine "staur" meir sprikande enn det fleste regjeringar vi har sett, og den regjeringa sat langt lengre enn nokon hadde våga spå på førehand.

 

[Kabeldragern]

Bedre å la arbeidsgiverne betale en større del av sykelønnen enn at det blir innført karensdager som vi må betale selv og som de borgelige med Frp i spissen vil...!

Kabeldragern

 

[KJ]

Etter tabbe etter tabbe både i miljøsektor, strømprisen, oljeprisen, nå sykemeldingssaken..., og mange andre saker anser jeg denne regjeringen som den dårligste på svært lang tid!
Valgløftene blir overhodet ikke overholdt, men det er ikke noe nytt når det gjelder politikere.
Men hvordan kan folk stemme de inn igjen!!!
Skjer jo hele tiden.
Siste valg bekrefter jo dette til fulle!
Er folk så dumme og lettlurte?
Når skal det bli en forbedring og orden på disse tingene?
Hvis folk ikke stemmer pga bla at de ikke ser noe reelt alternativ å stemme på, så sier politikerne at folk er late og uinteresserte pga at de ikke møter opp.
Helt feil, men en letttvinn konklusjon.
Ved neste valg må vi stemme på de som vi har tro på at kan gjøre noe og ikke av gammel vane!

For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke hva du gnåler etter. Hva forventer du at regjeringen skal gjøre med energi prisene (strøm/olje)? Hvilke miljøskandaler er du du sikter til? Sykelønnssaken er forsåvidt grei ... Men hva forventer du en regjering skal få til i løpet av et år? Forøvrig er jeg av den oppfatning at vi får de polikerne som vi vil ha ... av og til så virker det som om velgerne løper etter dem som roper høyest og lover mest ...

mvh
KJ

 

[Audiophile-Arve]

Bedre å la arbeidsgiverne betale en større del av sykelønnen enn at det blir innført karensdager som vi må betale selv og som de borgelige med Frp i spissen vil...!

Kabeldragern

Vel, eg trur at dette kjem til å komme som ein "takk for sist" når FrP kjem i posisjon.
Logikken:
Arbeidsgjevar har dårleg råd. Då må vi gjere det billegare for arbeidsgjevar. Altså skal han sleppe å betale fyrste sjukdomsdag.
Arbeidstakar tenkjer då sannsynlegvis såleis:
Eg har alt tapt pengane for 1. dag. Då tek eg ut dei to andre dagane "eg har krav på".
Sjukefråveret går då endå meir opp....

Incitamentet å la arbeidsgjevar få meir av rekninga for langtidssjukefråver, er logisk. Då vil arbeidsgjevar anstrenge seg for å redusere dette i langt sterkare grad enn dei har gjort til no når staten betalar kalaset.
Likevel er det ei klar torpedering av IA-avtalen. IA er basert på nordisk sosialdemokratisk verdiplattform. Og det spørs kor mykje vekt ein sån plattform kan tåle i dag....

 

[Monoas]

Bedre å la arbeidsgiverne betale en større del av sykelønnen enn at det blir innført karensdager som vi må betale selv og som de borgelige med Frp i spissen vil...!

I prinsippet høres det for så vidt fornuftig ut, men over halvparten av sykefraværet i Norge er i offentlig/halvoffentlig sektor. Staten sender da regning til seg selv og til kommunene i steden. Pengene flyttes da bare fra et budsjett til et annet og kommunesektoren blir sannsynligvis taperen.

Taperen blir små bedrifter med arbeidsintensiv virksomhet. Dessuten vil ingen arbeidsgivere ansette personer med større risiko for sykefraværm f.eks eldre, personer med kronisk sykdom osv. Kanskje ikke det beste eksempelet på sosialdemokratisk solidaritetspolitikk?

 

[omholt]

Ja, velgerne glemmer fort. Egentlig så synes jeg det var utrolig at ikke forrige regjering ble gjenvalgt. Da gikk økonomien veldig bra, og det var framskritt på mange områder. Men folk blir aldri fornøyd, og tror lykke ligger i materialisme.

 

[Ivar_Loekken]

Det bør og må lønne seg å gå på jobb fremfor å sitte hjemme. Sykelønnsutbetalingen burde derfor vært lavere enn vanlig lønnsutbetaling, for eksempel 50-60%. Hvis sykefravær straffet seg økonomisk, ville folk hatt incentiv til å komme seg på jobb, fraværet ville garantert gått ned. Å skyve regningen over på arbeidsgiver er en avsporing.

 

[topline]

Det bør og må lønne seg å gå på jobb fremfor å sitte hjemme. Sykelønnsutbetalingen burde derfor vært lavere enn vanlig lønnsutbetaling, for eksempel 50-60%. Hvis sykefravær straffet seg økonomisk, ville folk hatt incentiv til å komme seg på jobb, fraværet ville garantert gått ned. Å skyve regningen over på arbeidsgiver er en avsporing.

Problemet er like mye at folk ikke holder seg hjemme når de faktisk er dårlige, men skal jobbe helt til de bokstavelig talt stuper.

Er selv et godt eksempel på det. Var dum nok til å gå på jobb med gåen rygg, noe som førte til 4 uker sykmelding. Istedet for at jeg holdt meg noen dager hjemme til det værste hadde roet seg..

Korttidsfraværet er bare småpenger sammenlignet med langtidsfravær. Det er det siste som må ned.

50% sykelønn ville dessuten ført til økonomisk ruin for "folk flest".

 

[Audiophile-Arve]

I prinsippet høres det for så vidt fornuftig ut, men over halvparten av sykefraværet i Norge er i offentlig/halvoffentlig sektor. Staten sender da regning til seg selv og til kommunene i steden. Pengene flyttes da bare fra et budsjett til et annet og kommunesektoren blir sannsynligvis taperen.

Taperen blir små bedrifter med arbeidsintensiv virksomhet. Dessuten vil ingen arbeidsgivere ansette personer med større risiko for sykefraværm f.eks eldre, personer med kronisk sykdom osv. Kanskje ikke det beste eksempelet på sosialdemokratisk solidaritetspolitikk?

Dei som går turnus har høgst sjukefråver. Dette kjem sannsynlegvis av di dei går turnus. Om det skal gjerast noko med sjukefråveret, er det turnus-situasjonen det må gjerast noko med.

 

[Audiophile-Arve]

Det bør og må lønne seg å gå på jobb fremfor å sitte hjemme. Sykelønnsutbetalingen burde derfor vært lavere enn vanlig lønnsutbetaling, for eksempel 50-60%. Hvis sykefravær straffet seg økonomisk, ville folk hatt incentiv til å komme seg på jobb, fraværet ville garantert gått ned. Å skyve regningen over på arbeidsgiver er en avsporing.

IA-avtalen går på at arbeidsgjevar må gjere ein innsats og ei tilrettelegging.
Problemet er langtidsfråveret, at folk som har vore sjukmelde i 3 - 4 veker har ein tendens til ikkje å komme attende på jobb. Arbeidsgjevar har etter IA-avtalen eit ansvar for å kontakte dei, høyre om ting kan tilretteleggjast slik at dei kan arbeide ein del, og ikkje miste kontakten med arbeidslivet. Dette er svært viktig, og dei aktørane som er til stades i ei slik etter-14-dg-samtale er berre arbeidsgjevar, arbeidstakar og evt. representant frå trygdekontoret. Ein kan evt ha med ergoterapeut el.l.
Utbetaling av trygd er max 67% av løna.

Elles er heldigvis få i dette landet gira på at ein skal ha ned imot 50% løn når ein t.d. bryt foten. Men vi hadde kanskje fått mindre bedriftsfotball på den måten? Eller ein masse halvsjuke som vakla rundt på ymse arbeidsplassar for å unngå å miste pengar...sjølv hadde eg ikkje orka dei omstillingsprosessane som måtte til for å klare meg med 50% løn før lån og denslags var nedbetalte. Korleis er det med deg - hadde du fiksa lån, kone og ungar på 50% løn?

 

[lomt]

Logikken:
Arbeidsgjevar har dårleg råd. Då må vi gjere det billegare for arbeidsgjevar. Altså skal han sleppe å betale fyrste sjukdomsdag.
Arbeidstakar tenkjer då sannsynlegvis såleis:
Eg har alt tapt pengane for 1. dag. Då tek eg ut dei to andre dagane "eg har krav på".
Sjukefråveret går då endå meir opp....

Incitamentet å la arbeidsgjevar få meir av rekninga for langtidssjukefråver, er logisk. Då vil arbeidsgjevar anstrenge seg for å redusere dette i langt sterkare grad enn dei har gjort til no når staten betalar kalaset.
Likevel er det ei klar torpedering av IA-avtalen. IA er basert på nordisk sosialdemokratisk verdiplattform. Og det spørs kor mykje vekt ein sån plattform kan tåle i dag....

Men hvorfor har arbeidsgiver dårlig råd? De har blant annet gitt ut milliarder i utbytte til aksjonærene. Skal de slippe å betale tilbake til fellesskapet fordi overskuddene er delt ut? De bruker jo veinettet, strømnettet, vann og kloakkfasiliteter med mere.

Ofte er kravene til prestasjon og det høye tempoet i arbeidshverdagen det som er årsaken til sykemeldinger i det hele tatt.

 

[Ivar_Loekken]

IA-avtalen går på at arbeidsgjevar må gjere ein innsats og ei tilrettelegging.

Hva med arbeidstager? Skal det ikke kreves noen innsats fra den som faktisk er fraværende? Folk går på sykemelding mens de luker i hagen, legger nytt tak og bygger garasje. Så lenge det ikke lønner seg å gå på jobb fremfor å bli hjemme, så vil man aldri få gjort noe med problemet. Politikerne kunne spart seg for mange utvalg og komitéer hvis de hadde innsett dette åpenbare faktum.

Problemet er langtidsfråveret, at folk som har vore sjukmelde i 3 - 4 veker har ein tendens til ikkje å komme attende på jobb. Arbeidsgjevar har etter IA-avtalen eit ansvar for å kontakte dei, høyre om ting kan tilretteleggjast slik at dei kan arbeide ein del, og ikkje miste kontakten med arbeidslivet.

Tiltaket er sikkert ikke dumt, men premissen bygger på en bisarr forskyvning av ansvarsforholdet. Hvorfor skal ikke arbeidstager ha noe ansvar for å kontakte arbeidsgiveren, forespørre tilrettelegging og selv holde kontakten med arbeidslivet. Om du holder kontakt med arbeidslivet er vitterligen ditt ansvar, ikke arbeidslivets.

Elles er heldigvis få i dette landet gira på at ein skal ha ned imot 50% løn når ein t.d. bryt foten. (...) Korleis er det med deg - hadde du fiksa lån, kone og ungar på 50% løn?

Jeg ville gått på jobb også med brukket fot. Den siste måneden har jeg faktisk gått på jobb med bruddskader, og det er utrolig hva man får gjort allikevel bare viljen er der. Et lønnstap over en kortere periode kan de fleste takle, de langtidsfraværende mangler som du selv sier vilje (sitat: folk som har vore sjukmelde i 3 - 4 veker har ein tendens til ikkje å komme attende på jobb), det er nettopp slike incentiver som derfor behøves for å få ned fraværet. Hva angår fysiske skader er fysisk arbeid selvsagt komplikerende, men jeg er sikker på at de fleste kunne funnet noe produktivt å gjøre tross skader, hvis de faktisk hadde tatt ansvar og lagt ned innsats i det.

Under det ekstensive sosialsystemet som preger vårt samfunn har utbrenthet og ørkesløshet blitt de nye livstilssykdommene, mer av det samme vil bare gjøre oss sykere og mer tiltaksløse. Fysiske skader er et begrenset handicap, jeg vet av nylig førstehåndserfaring at det er en utfordring mer enn et problem. Folk trenger først og fremst et spark bak.

 

[rolfozzy]

Nå består arbeidslivet av fler typer arbeidsplasser enn de hvor du kan utføre en jobb med bruddskader. Er vel ikke alle som sitter på ræva bak et skrivebord en arbeidsdag f.eks.

 

[topline]

IA-avtalen går på at arbeidsgjevar må gjere ein innsats og ei tilrettelegging.
Problemet er langtidsfråveret, at folk som har vore sjukmelde i 3 - 4 veker har ein tendens til ikkje å komme attende på jobb. Arbeidsgjevar har etter IA-avtalen eit ansvar for å kontakte dei, høyre om ting kan tilretteleggjast slik at dei kan arbeide ein del, og ikkje miste kontakten med arbeidslivet. Dette er svært viktig, og dei aktørane som er til stades i ei slik etter-14-dg-samtale er berre arbeidsgjevar, arbeidstakar og evt. representant frå trygdekontoret. Ein kan evt ha med ergoterapeut el.l.
Utbetaling av trygd er max 67% av løna.

IA avtalen har mange sider, blant annet dette med trekantsamtaler og tilrettelegging. En annen side er at man er pliktig til å oppgi restarbeidsevne ved sykdom, altså om man brekker en fot kan man f.eks fortsatt snakke i telefonen. Tanken var vel da at dette skulle få sykefraværet ned. Utvidet adgang til aktiv sykemelding er en annen side.

Jobber selv i en IA bedrift men erfaringene hos oss er alt annet enn positive.
Samtalene har i stor grad bestått i spørsmål som "du kan ikke tenke deg å begynne å kjøre buss da?", eller rett ut "kanskje du skulle finne deg en annen jobb?" Etterhvert har da noen skjønt at det kan være greit å ha med seg tillitsvalgte på disse møtene. Det er bare utrolig hva personal kan få seg til å presentere for den sykemeldte.

Og tilrettelegging? Til hva?
Med kravene til effektivitet som råder nå så finnes det ikke lenger "lette" jobber å gå til. Yter man ikke 100% så har man ikke noe på jobb å gjøre.
Jobber i en bedrift som uten problemer kunne lagt til rette for redusert belastning for personer med dårlig helse. Bortsett fra at dette er noe som koster penger da..

Da er det bedre at man holder seg helt borte, så får heller de som er på jobb yte 110%, - til de blir syke også.
Ikke rart at sykefraværet er på vei opp.

Når regjeringen nå vil skyve mer av utgiftene over på arbeidsgiver, så vil ikke det bety noe annet enn en sterkere offensiv for å si opp de langtidssykemeldte.

Og for personer som kan tenkes å ha skavanker som kan gjøre dem arbeidsudyktige en eller annen gang vil ha ned mot 0 sjanse for å få seg jobb.

Regjeringen Stoltenberg imponerer...

 

[Audiophile-Arve]

1. IA avtalen har mange sider, blant annet dette med trekantsamtaler og tilrettelegging.

2. En annen side er at man er pliktig til å oppgi restarbeidsevne ved sykdom, altså om man brekker en fot kan man f.eks fortsatt snakke i telefonen. Tanken var vel da at dette skulle få sykefraværet ned. Utvidet adgang til aktiv sykemelding er en annen side.

3, Jobber selv i en IA bedrift men erfaringene hos oss er alt annet enn positive.

4. Samtalene har i stor grad bestått i spørsmål som "du kan ikke tenke deg å begynne å kjøre buss da?", eller rett ut "kanskje du skulle finne deg en annen jobb?"

5. Etterhvert har da noen skjønt at det kan være greit å ha med seg tillitsvalgte på disse møtene. Det er bare utrolig hva personal kan få seg til å presentere for den sykemeldte.

6. Og tilrettelegging? Til hva?
Med kravene til effektivitet som råder nå så finnes det ikke lenger "lette" jobber å gå til. Yter man ikke 100% så har man ikke noe på jobb å gjøre.

7. Jobber i en bedrift som uten problemer kunne lagt til rette for redusert belastning for personer med dårlig helse. Bortsett fra at dette er noe som koster penger da..

8. Da er det bedre at man holder seg helt borte, så får heller de som er på jobb yte 110%, - til de blir syke også.
Ikke rart at sykefraværet er på vei opp.

Når regjeringen nå vil skyve mer av utgiftene over på arbeidsgiver, så vil ikke det bety noe annet enn en sterkere offensiv for å si opp de langtidssykemeldte.

Og for personer som kan tenkes å ha skavanker som kan gjøre dem arbeidsudyktige en eller annen gang vil ha ned mot 0 sjanse for å få seg jobb.

Regjeringen Stoltenberg imponerer...

1. Er ikkje dette prinsippet bra, då?

2. Kan ikkje seie eg har problem med det.

3. Synd!

4. Tydelegvis manglande kompetanse. Send leiinga på kurs!

5. Det skulle då berre mangle!

6. Her har vi eit problem. Men kva sektor jobbar du i?

7. og 8. Altså har Stoltenberg (Stakkars BHH er berre lojal, han) rett eit langt stykke på veg......

 

[Monoas]

Men hvorfor har arbeidsgiver dårlig råd? De har blant annet gitt ut milliarder i utbytte til aksjonærene. Skal de slippe å betale tilbake til fellesskapet fordi overskuddene er delt ut? De bruker jo veinettet, strømnettet, vann og kloakkfasiliteter med mere.

Det er veldig stor forskjell på i hvilken grad en arbeidsgiver har mulighet til å dekke inn økte kostnader til sykepenger. Arbeidsgiverne betaler jo allerede arbeidsgiveravgift som blant annet skal dekke trygdekostnader.

Det største problemet vil bli i offentlig sektor, særlig kommunene og sykehussektoren samt for småbedriftene. Både arbeidsgivere, arbeidtakere og staten må bidra for å få ned kostnaden ved økende sykefravær. Resultatet av forslaget blir større vanskeligheter for kronisk syke og eldre å bli værende i jobb. Intensjonen med et inkluderende arbeidsliv blir isteden et ekskluderende arbeidsliv.

 

[Audiophile-Arve]

1. Det er veldig stor forskjell på i hvilken grad en arbeidsgiver har mulighet til å dekke inn økte kostnader til sykepenger. Arbeidsgiverne betaler jo allerede arbeidsgiveravgift som blant annet skal dekke trygdekostnader.

2. Det største problemet vil bli i offentlig sektor, særlig kommunene og sykehussektoren samt for småbedriftene.

3. Både arbeidsgivere, arbeidtakere og staten må bidra for å få ned kostnaden ved økende sykefravær. Resultatet av forslaget blir større vanskeligheter for kronisk syke og eldre å bli værende i jobb. Intensjonen med et inkluderende arbeidsliv blir isteden et ekskluderende arbeidsliv.  

1. Ja, då dei innførte same modell for sjukepengane i Sverige, vart dette kompensert av reduksjon i arbeidsgjevaravgifta. Då slapp arbeidsgjevarane meirutgifter, og modellen kunne prøvast ut. Det er difor dumt å innføre ny modell på denne måten, når vi eigentleg burde vente og sjå kva erfaringar svenskane får.

2. Ja, helsevesenet (som er offentleg) er nok det holet som sluker mest av IA-pengane/sjuketrygda. Hugsar eg såg statistikk om dette attende i 2003 då eg jobba med slikt.

3. Det er veldig lett å sjå eit slikt scenario. Men det at arbeidsgjevar må gjere meir i slike samanhengar, er klart. Ved å investere i t.d. ulikt teknisk løfteutstyr, meir ergonomisk arbeidsplass og verktøy, tettare kontroll av bruken av verneutstyr, ville langtidsfråveret heilt sikkert gå ned. No unnskylder arbeidsgjevar seg ofte med "vi har ikkje råd". Og så vil regjeringa med denne modellen freiste å gjere det dyrare å la vere.

 

[Audiophile-Arve]

1. Hva med arbeidstager? Skal det ikke kreves noen innsats fra den som faktisk er fraværende? Folk går på sykemelding mens de luker i hagen, legger nytt tak og bygger garasje.

2. Så lenge det ikke lønner seg å gå på jobb fremfor å bli hjemme, så vil man aldri få gjort noe med problemet. Politikerne kunne spart seg for mange utvalg og komitéer hvis de hadde innsett dette åpenbare faktum.


3. Tiltaket er sikkert ikke dumt, men premissen bygger på en bisarr forskyvning av ansvarsforholdet. Hvorfor skal ikke arbeidstager ha noe ansvar for å kontakte arbeidsgiveren, forespørre tilrettelegging og selv holde kontakten med arbeidslivet. Om du holder kontakt med arbeidslivet er vitterligen ditt ansvar, ikke arbeidslivets.

4. Jeg ville gått på jobb også med brukket fot. Den siste måneden har jeg faktisk gått på jobb med bruddskader, og det er utrolig hva man får gjort allikevel bare viljen er der.

5. Et lønnstap over en kortere periode kan de fleste takle, de langtidsfraværende mangler som du selv sier vilje (sitat: folk som har vore sjukmelde i 3 - 4 veker har ein tendens til ikkje å komme attende på jobb), det er nettopp slike incentiver som derfor behøves for å få ned fraværet.

6. Hva angår fysiske skader er fysisk arbeid selvsagt komplikerende, men jeg er sikker på at de fleste kunne funnet noe produktivt å gjøre tross skader, hvis de faktisk hadde tatt ansvar og lagt ned innsats i det.

7. Under det ekstensive sosialsystemet som preger vårt samfunn har utbrenthet og ørkesløshet blitt de nye livstilssykdommene, mer av det samme vil bare gjøre oss sykere og mer tiltaksløse.

8. Fysiske skader er et begrenset handicap, jeg vet av nylig førstehåndserfaring at det er en utfordring mer enn et problem.

9. Folk trenger først og fremst et spark bak.

1. Det er nok ikkje dette som er det vanlege....

2. Dette avspeglar eit klassisk, negativt menneskesyn; folk er stort sett late, og vil lure seg unna, så sant dei har ein sjanse. Difor må vi kontrollere ekstra mykje, og setje i verk tiltak som gjer det veldig vanskeleg å vere borte frå jobb - skulket er så stort.
Sei meg kor mange du trur passar inn i denne modellen på din arbeidsplass? Er du slik sjølv at du stikk av så snart du har ein sjanse?

3. I praksis har vi lange tradisjonar for at dette ansvaret pulveriserast, og eg veit om grelle døme på at arbeidstakar og arbeidsgjevar ikkje har hatt verbal, formell kontakt meir enn ein gong (etter ei ulukke), før den skada arbeidstakaren etter 3 år var uføretrygda.
(Men etter kvart kom han attende i ein ny jobb, tilpassa hans nye funksjonshemming)

Når du ligg der med store skadar, tenkjer du ikkje så mykje på arbeidet som på den generelle framtida di. Og korleis tenkjer du deg eit system som ivaretek arbeidsfolk som sit med ei alvorleg diagnose t.d. av kreft? Korleis skal ansvaret plasserast då?

Dersom dette er eit stort problem på di bedrift, burde ein inngå ei IA-avtale. Arbeidstakar skal då varsle om eventuell "restarbeidsevne" når han sjukmelder seg. Og arbeidsgjevar har rett til å spørje om dette (sjølv om arbeidstakar ikkje pliktar å oppgje grunnen til sjukmeldinga - det må sjølvsagt vere ein privatsak)
Då kan arbeidsgjevar ta eit initiativ for å høyre korleis det går med den sjukmelde, etter ei rutine som vert utarbeidd på arbeidsplassen (ringe etter passeleg lang tid, besøk av fagfolk som ergoterapeut, trygdekontoret sin IA-ansvarlege m.m.) og etter kvart syte for at den sjukmelde får enkle arbeidsoppgåver som kan utførast under sjukmeldinga. Det viktige er at den langtidssjumelde ikkje mister kontakten med arbeidslivet - det er dette som fører til uføretrygd. Etter kvart som den sjukmelde eventuelt ikkje kjem attende på jobb, kan IA-systemet hjelpe med tilrettelegging av arbeidet, ressursar til spesialutstyr (eg har vore med på å halde folk med ryggproblem i jobb ved hjelp av ergonomisk tilpassa utstyr ganske gratis for arbeidsgjevar) omskulering (har sett svært vellukka overgongar frå å vere sjuke-/hjelpepleiar til å arbeide i administrasjon) og mykje anna.

4. Ville du gått på jobb med ei kreftdiagnose også? Veit du korleis du ville takle ein slik situasjon? Har du familie, eller er du ei sjel & 1 skjorte - begge deler krev ulik oppfylgjing.

5. Eg har vel ikkje snakka om vilje....? Du misforstår fullstendig.
Når det gjeld i kva grad folk har råd til reduksjonar i løn, er dette absolutt ikkje sjølvsagt. Dersom du har ein sparekonto, vil det nok stemme, men ikkje alle har dette. Og om ein vert sjuk ei veke og mister 1/4 av månadsløna slik ein gjer i USA om ein ikkje har ein dyrekjøpt helseforsikring, kan det vere nok til å måtte forsake ganske mykje, evt. be om avdragsutsetting på huslånet.
Det er ein tøff overgang frå å vere arbeidstakar til å verte uføretrygda. Og same kva verdsbilde og menneskesyn du måtte ha, vil du neppe tru at folk flest gjer sånt heilt frivilleg dersom du får sjå denne prosessen på nært hold.

Systemet i dag er slik at du får ei overgangsperiode på ca 2 (i visse samanhengar kan det vere lengre, t.d. ved at du dett inn og ut av sjukemeldingar ei periode. Ryggplager er t.d. ofte sånn, det går bra ei stund, ein tvinger seg på jobb, så går det berre ikkje lenger. Angstproblem artar seg nokonlunde på same måten - sett frå arbeidsgjevarståstad, altså...) år før du kan vert uføretrygda. Ein del nye forsøk, der folk som t.d. er uføretrygda kan komme attende i arbeid, er også interessante. Ein kollega av meg fekk t.d. prøve å redusere uføredelen sin frå 50% til 20%. Ordninga var slik at om det ikkje fungerte, kunne ho gå attende til 50%. Det gjekk heldigvis bra, men no må arbeidsgjevar kanskje til med innskrenkingar....og det kunne risikerast at ho måtte pendle. Eg tippar likevel det går bra, ettersom vi har IA-avtale.....

6. Ikkje alltid (er du tilsett som bussjåfør i eit lite selskap og ikkje bur i same distrikt som administrasjonen, vil du nok plent måtte vente til du var frisk igjen), men sånn generelt har du rett.

7. Tendensane er nok udiskutable, men årsaksforklaringane eignar seg ikkje for ei-setnings-løysingar. Mobbeproblem er ganske mykje utbreidde i arbeidslivet. Ein del folk bør ha det meir gøy på jobb. Andre dreg med seg private problem som dei ikkje er herre over. Og ein del er faktisk slik laga at dei tåler lite.
Samfunnsøkonomisk er det beste at desse er i arbeid, sjølv om dei nok ikkje yter 100%.

8. Ok. Men vent til du får eit psykisk problem, så skal du sjå på skilnaden mellom problem og utfordringar...

9. I ein del tilfelle har du rett, men det er for tynt grunnlag til å lage ein politikk på. Så eg håpar ikkje dette vet utgangspunktet for sjukelønsordninga når FrP kjem til makta.....

 

[topline]

1. Er ikkje dette prinsippet bra, då?

2. Kan ikkje seie eg har problem med det.

3. Synd!

4. Tydelegvis manglande kompetanse. Send leiinga på kurs!

5. Det skulle då berre mangle!

6. Her har vi eit problem. Men kva sektor jobbar du i?

7. og 8. Altså har Stoltenberg (Stakkars BHH er berre lojal, han) rett eit langt stykke på veg......

Jo prinsippet og tanken bak er bra. Men utførelsen i praksis er ikke så bra.
Leiinga hos oss mangler ikke kompetanse da de får kurs i både hue og r...

Det de imidlertid mangler og som det visst ikke er mulig å kurse noen i er håndtering av menneskelige relasjoner. Bedriftshelsetjenesten er ikke noe unntak.

Vi hadde en som var sykemeldt noen måneder etter en skulderoperasjon. Han fikk en telefon fra sjefen sin etter operasjonen der det første han ble møtt med var "når er du tilbake på jobb igjen?".
Ikke noe "hvordan går det" eller "går det bra med deg?".
Eksemplet er ikke unikt.

Jobber forøvrig i en større næringsmiddelindustri bedrift.

 

[Audiophile-Arve]

Jo prinsippet og tanken bak er bra. Men utførelsen i praksis er ikke så bra.
Leiinga hos oss mangler ikke kompetanse da de får kurs i både hue og r...

Det de imidlertid mangler og som det visst ikke er mulig å kurse noen i er håndtering av menneskelige relasjoner. Bedriftshelsetjenesten er ikke noe unntak.

Vi hadde en som var sykemeldt noen måneder etter en skulderoperasjon. Han fikk en telefon fra sjefen sin etter operasjonen der det første han ble møtt med var "når er du tilbake på jobb igjen?".
Ikke noe "hvordan går det" eller "går det bra med deg?".
Eksemplet er ikke unikt.

Jobber forøvrig i en større næringsmiddelindustri bedrift.

Det er vanskeleg, dette med relasjonar, og korleis ein skal oppføre seg. Vanleg høflegheit fungerte heilt utmerka i gamle dagar, men i dag, i vår postmodernistiske tidsalder, er dette langt vanskelegare, og ein  er avhengig av ein viss teft og sosial intelligens.
Det går an å kurse seg i sånt, men motivasjon for å lære, og sjølvsagt også kvaliteten på kurset, varierer...

Den sjefen fekk vel eit par hint etter kvart?

 

[Ivar_Loekken]

Dette avspeglar eit klassisk, negativt menneskesyn; folk er stort sett late, og vil lure seg unna, så sant dei har ein sjanse.

Du kommer ikke utenom det faktum at vi har dobbelt så mange sykemeldte og sosialklienter som de fleste andre land. Ser man på verden statistisk er det liten tvil om at det er en stor grad av korrelasjon mellom offentlige støtteordninger og antallet klienter. Du får meg ikke til å tro at dette er et genetisk sammentreff.

Med dagens demografiske utvikling får vi en situasjon hvor det snart er flere trygdemottagere enn det er produktivt arbeidende. Og arbeidsstokken blir i større og større grad bundet opp i omsorgsarbeid. Det er åpenbart at dette er en utvikling som ikke er bærekraftig på lang sikt. Å bortforklare det er et potensielt historisk politisk feilgrep, man burde heller sett på hva man skal gjøre med det.

Difor må vi kontrollere ekstra mykje, og setje i verk tiltak som gjer det veldig vanskeleg å vere borte frå jobb - skulket er så stort.

Tvert om, jeg er en tilhenger av mindre kontroll og tiltak. Det er prinsipielt feil at staten skal pålegge individet belastninger med ene hånden (skatt, avgifter, reguleringer) og støtteordninger med den andre. Det blir bare et ekstra tapsledd i den samfunnsøkonomiske kjeden. Jeg mener at enhver person må få lov til å gjøre akkurat som han vil, enten det er å jobbe flittig eller feste og bruke dop dagen lang. Imidlertid må man ta det økonomiske og sosiale ansvaret for sine handlinger. Jeg er en sterk tilhenger av laissez-faire-kapitalisme.

Og arbeidsgjevar har rett til å spørje om dette (sjølv om arbeidstakar ikkje pliktar å oppgje grunnen til sjukmeldinga - det må sjølvsagt vere ein privatsak).

Hvorfor "må" det være en privatsak?

Det viktige er at den langtidssjumelde ikkje mister kontakten med arbeidslivet - det er dette som fører til uføretrygd.

Å holde kontakt med arbeidslivet mener jeg primært er den enkeltes egne ansvar.

Ville du gått på jobb med ei kreftdiagnose også? Veit du korleis du ville takle ein slik situasjon?

Med en kreftdiagnose ville jeg sannsynligvis sagt opp. Hvis jeg ikke kan arbeide i all overskuelig fremtid ville jeg følt det moralsk feil å belaste arbeidsgiver. Jeg er prinsipielt tilhenger av en grunnleggende borgerlønn, men da vesentlig lavere enn gjennomsnittlig arbeidslønn. Ved eventuell friskmelding ville jeg så tatt meg selv i nakken og satset alt på å komme tilbake i arbeidslivet.

...ein del er faktisk slik laga at dei tåler lite.

Og samfunnet legger opp til at det skal bli fler av dem. Den allmenne psykologiske utviklingen er skremmende, og utvilsomt et produkt av formynderpolitikk.

Ok. Men vent til du får eit psykisk problem, så skal du sjå på skilnaden mellom problem og utfordringar...

Psykiske problemer sitter i hjernen, jeg betrakter ikke det som en holdbar unnskyldning for ikke å jobbe. Du har selv full kontroll over din psyke, det er ditt ansvar å holde den ved like.

I ein del tilfelle har du rett, men det er for tynt grunnlag til å lage ein politikk på. Så eg håpar ikkje dette vet utgangspunktet for sjukelønsordninga når FrP kjem til makta.....

Det vet jeg ingenting om, jeg har ingen ambisjoner om å bli politiker, langt mindre FrP-politiker (skulle jeg meldt meg inn i et parti måtte det blitt DLF). Grunnlinjen er imidlertid at dagens ordning ikke er bærekraftig, den demografiske utviklingen vil nødvendigvis måtte sette en stopper for den før eller siden. Politikerne burde løfte blikket og begynne å se ting i lengre perspektiv. Jeg ser ingen visjoner om hvordan vi skal kunne bevare vår rikdom over flere generasjoner (og da mener jeg ikke offentlig rikdom, den er uinteressant, men befolkningens private rikdom). Man kjører i ekspressfart mot en vegg, det er på tide å vurdere å bremse ned.

 

[stikken]

Det bør og må lønne seg å gå på jobb fremfor å sitte hjemme. Sykelønnsutbetalingen burde derfor vært lavere enn vanlig lønnsutbetaling, for eksempel 50-60%. Hvis sykefravær straffet seg økonomisk, ville folk hatt incentiv til å komme seg på jobb, fraværet ville garantert gått ned. Å skyve regningen over på arbeidsgiver er en avsporing.

Hei!
Hva med de som blir "ordentlig syke", og må ha en lang tids sykemelding?
Fryktelig om disse skulle gå konkurs uforskyldt!
Vh
S

 

[stikken]

Avsporing!

Min sønn tror vi som er her er skjeggete og feite
Hørt slikt vas!
Vh
S

 

[rolfozzy]

Avsporing!

Min sønn tror vi som er her er skjeggete og feite
Hørt slikt vas!
Vh
S

Har han sett meg ? Skummelt.

 

[rolfozzy]

Du kommer ikke utenom det faktum at vi har dobbelt så mange sykemeldte og sosialklienter som de fleste andre land. Ser man på verden statistisk er det liten tvil om at det er en stor grad av korrelasjon mellom offentlige støtteordninger og antallet klienter. Du får meg ikke til å tro at dette er et genetisk sammentreff.

Med dagens demografiske utvikling får vi en situasjon hvor det snart er flere trygdemottagere enn det er produktivt arbeidende. Og arbeidsstokken blir i større og større grad bundet opp i omsorgsarbeid. Det er åpenbart at dette er en utvikling som ikke er bærekraftig på lang sikt. Å bortforklare det er et potensielt historisk politisk feilgrep, man burde heller sett på hva man skal gjøre med det.


Tvert om, jeg er en tilhenger av mindre kontroll og tiltak. Det er prinsipielt feil at staten skal pålegge individet belastninger med ene hånden (skatt, avgifter, reguleringer) og støtteordninger med den andre. Det blir bare et ekstra tapsledd i den samfunnsøkonomiske kjeden. Jeg mener at enhver person må få lov til å gjøre akkurat som han vil, enten det er å jobbe flittig eller feste og bruke dop dagen lang. Imidlertid må man ta det økonomiske og sosiale ansvaret for sine handlinger. Jeg er en sterk tilhenger av laissez-faire-kapitalisme.


Hvorfor "må" det være en privatsak?


Å holde kontakt med arbeidslivet mener jeg primært er den enkeltes egne ansvar.


Med en kreftdiagnose ville jeg sannsynligvis sagt opp. Hvis jeg ikke kan arbeide i all overskuelig fremtid ville jeg følt det moralsk feil å belaste arbeidsgiver. Jeg er prinsipielt tilhenger av en grunnleggende borgerlønn, men da vesentlig lavere enn gjennomsnittlig arbeidslønn. Ved eventuell friskmelding ville jeg så tatt meg selv i nakken og satset alt på å komme tilbake i arbeidslivet.


Og samfunnet legger opp til at det skal bli fler av dem. Den allmenne psykologiske utviklingen er skremmende, og utvilsomt et produkt av formynderpolitikk.


Psykiske problemer sitter i hjernen, jeg betrakter ikke det som en holdbar unnskyldning for ikke å jobbe. Du har selv full kontroll over din psyke, det er ditt ansvar å holde den ved like.


Det vet jeg ingenting om, jeg har ingen ambisjoner om å bli politiker, langt mindre FrP-politiker (skulle jeg meldt meg inn i et parti måtte det blitt DLF). Grunnlinjen er imidlertid at dagens ordning ikke er bærekraftig, den demografiske utviklingen vil nødvendigvis måtte sette en stopper for den før eller siden. Politikerne burde løfte blikket og begynne å se ting i lengre perspektiv. Jeg ser ingen visjoner om hvordan vi skal kunne bevare vår rikdom over flere generasjoner (og da mener jeg ikke offentlig rikdom, den er uinteressant, men befolkningens private rikdom). Man kjører i ekspressfart mot en vegg, det er på tide å vurdere å bremse ned.

Syns du har veldig lettvinte løsninger. Klart at de psykiske problema sitter i hue. Men å si at det er bare å ignorere de , og jobbe videre, det er vel kanskje ikke så lett for de som er ramma av det. Hadde det vært så lettvint kunne jo nerveklinikker bare legges ned da. Og psykologer og psykiatere hadde vært en overflødig yrkesgruppe. Nei, Løkken, så lett tror jeg faktisk ikke det er.

 

[topline]

Du kommer ikke utenom det faktum at vi har dobbelt så mange sykemeldte og sosialklienter som de fleste andre land. Ser man på verden statistisk er det liten tvil om at det er en stor grad av korrelasjon mellom offentlige støtteordninger og antallet klienter. Du får meg ikke til å tro at dette er et genetisk sammentreff.

Med dagens demografiske utvikling får vi en situasjon hvor det snart er flere trygdemottagere enn det er produktivt arbeidende.

Norge har vel også en lavere andel "fattige" enn mange andre land? Sosiale sikkerhetsnett er viktige, at noen misbruker systemet kan ikke være grunn nok til å avvikle hele støtteordninger.

Og trygdemottakere er så mangt. Alt fra arbeidsledige til pensjonister. Med lengre levetid stiger også antallet trygdemottakere.

 

[Audiophile-Arve]

1. Du kommer ikke utenom det faktum at vi har dobbelt så mange sykemeldte og sosialklienter som de fleste andre land. Ser man på verden statistisk er det liten tvil om at det er en stor grad av korrelasjon mellom offentlige støtteordninger og antallet klienter.
2. Du får meg ikke til å tro at dette er et genetisk sammentreff.

3. Med dagens demografiske utvikling får vi en situasjon hvor det snart er flere trygdemottagere enn det er produktivt arbeidende.

4. Og arbeidsstokken blir i større og større grad bundet opp i omsorgsarbeid. Det er åpenbart at dette er en utvikling som ikke er bærekraftig på lang sikt.

5. Å bortforklare det er et potensielt historisk politisk feilgrep, man burde heller sett på hva man skal gjøre med det.

6. Tvert om, jeg er en tilhenger av mindre kontroll og tiltak. Det er prinsipielt feil at staten skal pålegge individet belastninger med ene hånden (skatt, avgifter, reguleringer) og støtteordninger med den andre.

7. Det blir bare et ekstra tapsledd i den samfunnsøkonomiske kjeden. Jeg mener at enhver person må få lov til å gjøre akkurat som han vil, enten det er å jobbe flittig eller feste og bruke dop dagen lang.

8. Imidlertid må man ta det økonomiske og sosiale ansvaret for sine handlinger. Jeg er en sterk tilhenger av laissez-faire-kapitalisme.


9. Hvorfor "må" det være en privatsak?


10. Å holde kontakt med arbeidslivet mener jeg primært er den enkeltes egne ansvar.

11. Med en kreftdiagnose ville jeg sannsynligvis sagt opp. Hvis jeg ikke kan arbeide i all overskuelig fremtid ville jeg følt det moralsk feil å belaste arbeidsgiver. Jeg er prinsipielt tilhenger av en grunnleggende borgerlønn, men da vesentlig lavere enn gjennomsnittlig arbeidslønn. Ved eventuell friskmelding ville jeg så tatt meg selv i nakken og satset alt på å komme tilbake i arbeidslivet.


12. Og samfunnet legger opp til at det skal bli fler av dem.

13. Den allmenne psykologiske utviklingen er skremmende,

14. og utvilsomt et produkt av formynderpolitikk.


15. Psykiske problemer sitter i hjernen, jeg betrakter ikke det som en holdbar unnskyldning for ikke å jobbe.
Du har selv full kontroll over din psyke, det er ditt ansvar å holde den ved like.

16. Det vet jeg ingenting om, jeg har ingen ambisjoner om å bli politiker, langt mindre FrP-politiker (skulle jeg meldt meg inn i et parti måtte det blitt DLF). Grunnlinjen er imidlertid at dagens ordning ikke er bærekraftig, den demografiske utviklingen vil nødvendigvis måtte sette en stopper for den før eller siden. Politikerne burde løfte blikket og begynne å se ting i lengre perspektiv. Jeg ser ingen visjoner om hvordan vi skal kunne bevare vår rikdom over flere generasjoner (og da mener jeg ikke offentlig rikdom, den er uinteressant, men befolkningens private rikdom). Man kjører i ekspressfart mot en vegg, det er på tide å vurdere å bremse ned.

1. ..og årsaken er at mennesket av natur er giddalause unnalurarar?

2. Nei. Men tiltaka vi iverksett for å oppnå "auka produktivitet" må vegast opp mot andre moment som t.d. velferd, livskvalitet for eit størst muleg tal individ.
Ikkje berre i forteneste for aksjeeigarane.

3. Eit klart problem og ei stor utfordring. Som ein vel innfallsvinkel på ut frå ulike ståstadar, tydelegvis.

4. Også ei utfordring. Men største veksten i omsorgsyrka kjem av at fleire menneske lever lenger, og overlever sjukdom og ulukker i større grad enn før - ikkje at dei sjukmelder seg.

5. Heilt klart! Men vinklinga er ikkje sjølvsagt.

6. Det er no di, personlege meining. Ein ikkje uvanleg ståstad som brukar å endre seg etter kvart som ein får eit vidare repertoar av livserfaring....

7. Utan omsyn til korleis ein slik livsførsel fører til direkte og indirekte konsekvensar for samfunnet (dvs. andre individ)?

8. Tykkjer ikkje at min ven, alkoholikaren, no etter kvart har dei beste føresetnadar for å ta slikt ansvar. Vi burde nok ikkje lat han ligge ute vintersdag. Trass alt har han 30 år yrkeskarriere bak seg, rett nok med stadig minkande effektivitet inntil han vart trygda for 8 år sidan. Han har bidratt til samfunnet gjennom skatt. No får han att. Han er slik sett saman at han lever som fuglane på marka, og haustar ikkje. Eg er glad at eg slepp å sjå han gå fullstendig i hundane, og at personleg slepp å ha det moralske ansvar for å ta vare på han. Det hadde gått ut over mitt og mine næraste sitt liv...

9. Tykkjer personleg det er det beste. Men om arbeidsgjevar fiksar både å forholde seg til ymse diagnoser og teieplikt, er det greitt nok. Berre ein slepp å få ting frå det personlege og private ut i avisene og sånt...

10. Folk er skrudd ulikt saman. Og nokre treng ein oppmuntrande telefon frå arbeidsgjevar. Alle treng å vite at nokon bryr seg av og til.

11. Her ser eg opplagde utfordringar dersom slike reaksjonar skulle vetre vanleg praksis....

12. Ein kan vel sjå sider ved "apparatet" som ikkje akkurat stimulerer til å ta ansvar. Men det er så avgjort ingen intensjon...løysinga er å forbetre apparatet, ikkje avvikle det.

13. Kan vel vere einig i det, sånn generelt, med lågare tersklar for å ty til vold, mindre hemningar, dårlegare moral og alt det andre...

14. Litt sånn paroleaktig forklaring?

15. Ei lita (for ikkje å snakke om ei stor) livskrise vil nok modifisere standpunktet..... Veggen er der, for oss alle, sjølv om vi ikkje har truffe han så langt...les t.d. Jobs bok...(kanskje ikkje beste dømet, og ein forklaringsmodell eg tykkjer er både gammaldags og tøvete, men likevel)

16. unnskyld for å leggje haldningar i munnen på deg.....var nok litt førehandsdømmande her.
Men ein del utsegn opp igjennom fekk meg til å tenkje sånn...

 

[Ivar_Loekken]

Og trygdemottakere er så mangt. Alt fra arbeidsledige til pensjonister. Med lengre levetid stiger også antallet trygdemottakere.

Nettopp, det er jo halve poenget. Utviklingen går i den retning at en stadig større andel av befolkningen på ett eller annet vis blir trygdemottagere. Samtidig bli en stadig større del av den resterende arbeidsstokken bundet opp i omsorgsyrker. Det kreves ingen Einstein for å innse at dette på lang sikt umulig kan være bærekraftig. Noe må gjøres, jeg spør hva. En myk overgang eller rett på trynet? Politikerne ser ut til å gå for det siste.

Syns du har veldig lettvinte løsninger. Klart at de psykiske problema sitter i hue.

Laisses-faire. Hvor avansert det er kommer an på den som leser.

 

[rolfozzy]

Laisses-faire. Hvor avansert det er kommer an på den som leser.

Man leser jo det som blir skrevet, og det du skriver er såpass tydelig at jeg kan ikke se at det er flere måter å fortolke det på enn det som står her.

 

[Ivar_Loekken]

Det er skrevet bøker, ja store verk, om kapitalisme kontra sosialisme, om velferdsstaten, om liberalisme, laissez-faire, bærekraft og samfunnsstyring. Hvor dypt man vil trenge ned i materien er opp til hver enkelt. På det formatet et forum som dette representerer er relativt grove linjer en nødvendighet og selvfølge, de aller fleste kan dessuten stort sett kun forholde seg til hovedtrekkene, da dype studier krever et liv eller ti med fulltids beskjeftigelse. Bunnlinjen står fast; vi har en sosial og demografisk utvikling som åpenbart ikke er bærekraftig. Jeg har ennå ikke sett en eneste visjon om hva man skal gjøre med det. Folk såvel som politikere henger seg opp i relativt ubetydelige detaljer, tilsynelatende blinde for den grunnleggende problemstillingen.

 

[Audiophile-Arve]

Vi har ein del økosofar, også her i landet, som har laga modellar for slikt. Kva var det dei heitte igjen?
Og for samfunnsstyring har vi han prisvinnaren, Habermas, samt ein John Friedman som er interessanne...
Politikarane flest (iallfall dei som kjem i posisjon, naturleg nok) er nøydde til å rette seg etter det folk flest (dvs. fleirtalet av stemmegjevarane) tykkjer er mest behageleg og enkelt. Der får du lite svar.
Msk. tilpassar seg alltid etter ei krise. Som då romarriket gjekk under. Det tok ei tid, men etter kvart hadde ein fått nye strukturar på plass.....

 

[rolfozzy]

Men i grove trekk da, Løkken, tror du at å la syke folk seile sin egen sjø er en god løsning ?
Alle kan en eller gang i løpet av livet få behov for hjelp, det være seg sykepenger, ledighetstrygd, attføring, sosialhjelp.
Skal vi bare slå handa av de ?

 

[knutinh]

I Norge har vi flat lønn. Det betyr at mindre produktive arbeidere ikke kan "prise seg inn" på arbeidsmarkedet.

Nå er det skrikende underskudd på arbeidskraft. Det betyr at mange nå jobber som kanskje har sykdommer og ulike grader av nedsatt kapasitet.


På den annen side: Hvis arbeidsledigheten er veldig lav, "alle" er i arbeid. Hva så om sykelønnsutbetalinger øker kontra hardere år?

Om en person kan være i jobb og sykemelde seg oftere enn snittet så vil jeg si at det er bedre for personen og samfunnet enn om han er langtidsledig.

Jeg er helt på linje med Ivar i at vi tar oss flere sykedager dersom det ikke koster oss noe. Samtidig er vi ganske grisk. Hvis sykdom medførte en symbolsk reduskjon i inntekt (som ikke hadde praktisk betydning) så tror jeg at det kunne ha vært nok for å trekke mange på jobb som egentlig er frisk nok.

Men Gerd-Liv ville selvsagt ha lagd et fryktelig bråk.

-k

 

[Audiophile-Arve]

1. I Norge har vi flat lønn. Det betyr at mindre produktive arbeidere ikke kan "prise seg inn" på arbeidsmarkedet.

2. Nå er det skrikende underskudd på arbeidskraft. Det betyr at mange nå jobber som kanskje har sykdommer og ulike grader av nedsatt kapasitet.

3. På den annen side: Hvis arbeidsledigheten er veldig lav, "alle" er i arbeid. Hva så om sykelønnsutbetalinger øker kontra hardere år?

4. Om en person kan være i jobb og sykemelde seg oftere enn snittet så vil jeg si at det er bedre for personen og samfunnet enn om han er langtidsledig.

5. Jeg er helt på linje med Ivar i at vi tar oss flere sykedager dersom det ikke koster oss noe. Samtidig er vi ganske grisk.

6. Hvis sykdom medførte en symbolsk reduskjon i inntekt (som ikke hadde praktisk betydning) så tror jeg at det kunne ha vært nok for å trekke mange på jobb som egentlig er frisk nok.

7. Men Gerd-Liv ville selvsagt ha lagd et fryktelig bråk.

-k

1. Du meiner å møte opp og jobbe redusert mot dårlegare betaling? Deltidstilsette har det vel sånn?

2. Det kan hende. Har ikkje sett statistikkar på nokre år no...men det er bra, då dei tener pengar, og ikkje går på trygd. Iallfall ikkje trygd åleine.

3. Dette vil vere eit spørsmål om inntening og lønsemd, eller misforstår eg deg?

4. Akkurat. Tanken bak m.a. verna bedrifter.

5. Her er iallfall eg ueinig. Har sett for mykje anna. Dessutan, også dei med egoist-menneskesynet vil forstå at folk helst vil at andre skal like dei. Reinhekla egosime tilseier difor at ein helst vil gjere ein god figur, og jobbe, ikkje verte rakka ned på av andre.

6. Reduksjon i løn som ikkje har praktiske konsekvensar???

7. Ja, det er vel jobben hennar?

 

[Ivar_Loekken]

Msk. tilpassar seg alltid etter ei krise.

Ja, den evnen er nesten like forbausende som den totale mangelen på evne til å forebygge krisen.

Men i grove trekk da, Løkken, tror du at å la syke folk seile sin egen sjø er en god løsning ?

Har jeg sagt det? Det jeg sa var at det trolig er nødvendig med en reduksjon i sykelønn kontra arbeidslønn for å bekjempe fraværet. Og at det også for meg er moralsk riktig da arbeid skal lønne seg.

Alle kan en eller gang i løpet av livet få behov for hjelp, det være seg sykepenger, ledighetstrygd, attføring, sosialhjelp. Skal vi bare slå handa av de ?

Vi går ubønnhørlig mot et punkt hvor antallet pleietrengende og pleiere blir større enn antallet produktive og inntektsbringende. Vi går ubønnhørlig mot et punkt hvor inntektsgrunnlaget for alle disse hjelpetiltakene vil forvitre. Du synes ikke at denne trenden bør snus? Du synes det er greit å bare skyve alle problemene med velferds-/klientstaten foran seg, til de blir så store at dine etterkommere får hele lasset i fanget.

 

[rolfozzy]

Beklager hvis jeg misforsto deg. Sykepenger er faktisk lavere enn lønn. Da jeg var sykmeldt i 1999 fikk jeg vel full lønn de dagene som arbeidsgiver betalte. Når trygdekontoret overtok så gikk det en god del ned. Jeg husker ikke nøyaktig hvor mye. Men det var en del.