- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
og bryter dermed klimaforliket. SV fremstår nok en gang som en vits i regjering, og AP viser at de ikke mener alvor med klimasatsingen. Kanskje ikke så uventet, men...
Hvorfor det? Det vi gror tar jo opp co2 mens det vokser, er ikke det langt bedre enn fossile brennstoffer?Pink_Panther skrev:Det å bruke råvarer og ikke avfallsprodukter til å lage drivstoff til digre SUVer er et blindspor. Det er litt rart at miljøvernorganisasjonene ikke har sett dette.
Den globale oppvarmingen har jo ført til at havet er fullt av fisk igjen, så det må da gå bra. ;DValentino skrev:Argumentet er at man lager biodiesel på arealer som ellers kunne vært brukt til å dyrke mat mens det er matmangel i verden.
Såvidt jeg forstår går den eneste norske biodieselprodusenten med i dragsuget selv om den bruker avfallsprodukter fra produksjon av trevirke som råstoff. Like greit å skjære alle over en kam...
Flat skatt = fjerne toppskatten.....Valentino skrev:Mmmm, ja. Flat skatt er fine greier, men prøv å nevne det for AP-folk og de går i rødt (pling!). Derfor må man kalle spaden noe annet.
Juksemaker pipelort !! Det er jo det (økte skatter, avgifter og offentlig sektor) som ER regjeringens røde tråd !!OMF skrev:Jeg spanderer en øl på de som greier å finne en rød tråd i denne regjeringens politikk (Med unntak av økte skatter, avgifter og offentlig sektor)
Mvh
OMF
Pink_Panther skrev:Sålenge produksjonen av biodiesel rapper maten fra sultne afrikanske barn så bør den avgiftsbelegges hardt.
Det å bruke råvarer og ikke avfallsprodukter til å lage drivstoff til digre SUVer er et blindspor. Det er litt rart at miljøvernorganisasjonene ikke har sett dette.
Javel? Hvor slår toppskatten inn nå? Og hvorfor ville det være dumt å fjerne den?OMF skrev:Flat skatt = fjerne toppskatten.....Valentino skrev:Mmmm, ja. Flat skatt er fine greier, men prøv å nevne det for AP-folk og de går i rødt (pling!). Derfor må man kalle spaden noe annet.
Det mener til og med jeg at er dumt! (Og jeg er ikke en utpreget AP mann)
Løsningen er enkel.erato skrev:Saken illustrerer jo et poeng da - at noen må betale for miljøvennlige tiltak (som stort sett er dyrere enn å la det skure og gå). Man kan gi avgiftsfritak for elbiler og miljødiesel for å få folk til å bruke de (siden de ikke er konkurransedyktige når de står på egne ben); men straks folk faktisk begynner å bruke de begynner inntekter å falle bort og regningen havner på staten. Og staten kan gjøre tre ting, a) bygge færre veier eller bruke mindre penger på andre greier, b) øke skatter og avgifter på andre områder for å kompensere for inntektsbortfallet eller c) avgiftsbelegge miljøtiltaket.
Å tro at det skal være gratis (dvs ikke medføre merkostnader) å få folk til å bruke dyr miljødiesel i stedet for andre rimeligere (men mer miljøfiendtlige alternativer) er i beste fall naivt. Så får det bli en politisk diskusjon om hvor det er "lurt" å putte regningen. Er det miljøeffekter vi ønsker å oppnå er det nok umulig å ikke akseptere at storsamfunnet betaler en del av regningen for miljøtiltak. Det innebærer subsidierte miljødieselavgifter, og til syvende og sist at alle oss som ikke bruker miljødiesel betaler en del av regningen for de som gjør del.
Og når man ser hylingen mot regjeringens poltikkk i denne tråden, ser det ut som om de fleste av oss/dere synes det er greitt å betale for andres miljøtiltak.
Vi kom levende ut av det, men å si at krisen/boligkrakket for 20 år var en suksess er vel drøyt (Og dette skyldes på ingen måte bare skattepolitikken, men en viktig årsak til at realrenten som skulle betales skjøt til himmels var skattereformen i 1992.)erato skrev:Endringer i rentefradraget for lån har vært gjort før, og man kom nå levende fra det. Litt av drivkraften bak boligbobler (ogsp i USA) ser ut til å være subsidieringen av boligkjøp (både gjennom subsidiering på lånesiden og på formuesiden); og det ser ut til at et av virkemidlene til å få gjort kål på boligboblene er å gjøre noe med subsidieringen av bolig. I Norge holdes rentene lave for at eksportindrustien ikke skal gå på ræva, samtidig som man ønsker å gjøre noe med renta for å få boligprisene under kontroll.
Ikke uenig i det. Det går under det jeg mente med at "det får være en politisk diskusjon hvor det er lurt å putte regningen". Og at vi i Norge ikke har noen effektiv CO2 politikk ut over å snakke om det, og å satse på at vi kan kjøpe kvoter, er jeg enig i. Men det springende punktet er jo om motstanderne av avgift på biodiesel er det av miljøpolitiske grunner, eller fordi man er mot avgifter, punktum. Jeg frykter jo det siste da, og det var litt av det poenget jeg ville ha frem.OMF skrev:Jeg synes det er skremmende at de fleste slankekurer her i Norge er mer målrettet en politikken til Regjeringen.
* Hva er Regjeringens faktisk plan for å redusere CO2 utslippene?
* Hva er Regjeringens plan for å stimulere til produksjon av grønn energi?
* Hva er Regjeringens plan for å redusere sykefraværet?
* HVa er Regjeringens plan for å fjerne helsekøene
osv osv
Mvh
OMF
Vil bare poengtere at jeg deler syn på det du skriver her 100%.OMF skrev:Vi kom levende ut av det, men å si at krisen/boligkrakket for 20 år var en suksess er vel drøyt (Og dette skyldes på ingen måte bare skattepolitikken, men en viktig årsak til at realrenten som skulle betales skjøt til himmels var skattereformen i 1992.)erato skrev:Endringer i rentefradraget for lån har vært gjort før, og man kom nå levende fra det. Litt av drivkraften bak boligbobler (ogsp i USA) ser ut til å være subsidieringen av boligkjøp (både gjennom subsidiering på lånesiden og på formuesiden); og det ser ut til at et av virkemidlene til å få gjort kål på boligboblene er å gjøre noe med subsidieringen av bolig. I Norge holdes rentene lave for at eksportindrustien ikke skal gå på ræva, samtidig som man ønsker å gjøre noe med renta for å få boligprisene under kontroll.
Helt enig....boligskatten burde heves betraktelig fra en samfunnsmessig ståsted, på den annen side som boligeier vil jeg helst at den blir som den er (og det er mange av oss!)
Renten i Norge er forøvrig styrt av et inflasjonsmål - og vil å så måte i stor grad påvirkes av renten i andre land også (gjennom valutakursen). Og siden Norge greier seg mye bedre enn alle andre, så blir nok renten litt lavere enn det den burde være.Likefullt - her har vi en meget god grunn til å ikke innføre Euro i Norge...muligheten til å ha en selvstendig rentepolitikk.
Mvh
OMF
Er det ikke sånn AP gjør det da?OMF skrev:Løsningen er enkel.erato skrev:Saken illustrerer jo et poeng da - at noen må betale for miljøvennlige tiltak (som stort sett er dyrere enn å la det skure og gå). Man kan gi avgiftsfritak for elbiler og miljødiesel for å få folk til å bruke de (siden de ikke er konkurransedyktige når de står på egne ben); men straks folk faktisk begynner å bruke de begynner inntekter å falle bort og regningen havner på staten. Og staten kan gjøre tre ting, a) bygge færre veier eller bruke mindre penger på andre greier, b) øke skatter og avgifter på andre områder for å kompensere for inntektsbortfallet eller c) avgiftsbelegge miljøtiltaket.
Å tro at det skal være gratis (dvs ikke medføre merkostnader) å få folk til å bruke dyr miljødiesel i stedet for andre rimeligere (men mer miljøfiendtlige alternativer) er i beste fall naivt. Så får det bli en politisk diskusjon om hvor det er "lurt" å putte regningen. Er det miljøeffekter vi ønsker å oppnå er det nok umulig å ikke akseptere at storsamfunnet betaler en del av regningen for miljøtiltak. Det innebærer subsidierte miljødieselavgifter, og til syvende og sist at alle oss som ikke bruker miljødiesel betaler en del av regningen for de som gjør del.
Og når man ser hylingen mot regjeringens poltikkk i denne tråden, ser det ut som om de fleste av oss/dere synes det er greitt å betale for andres miljøtiltak.
Man må beskatte uønsket adferd - ikke den ønskede.
Hvis regjeringen mener biodiesel er bra - og vanlig diesel er dårlig - så må man beskatte vanlig diesel og ikke biodiesel.
På samme måte som man kan fjerne momsen på frukt og grønnt, og kompensere ved å øke momsen på resten av maten.
På den måten vil det være lønnsomt for forbrukerne å gjøre det riktige valget - da begynner ting faktisk å virke. Se hva man har gjort i Tyskland med solceller....
Hvis man får et lederverv i velforeningen, bridgeklubben, idrettslaget eller til og med den lokale kiosken på stadion - så vil de fleste med et snev av tankekapasitet tidlig stille seg to spørsmål:
- hva skal jeg gjøre i den perioden jeg har fått tillitten?
- hvordan skal jeg oppnå det?
Jeg synes det er skremmende at de fleste slankekurer her i Norge er mer målrettet en politikken til Regjeringen.
* Hva er Regjeringens faktiske plan for å redusere CO2 utslippene?
* Hva er Regjeringens plan for å stimulere til produksjon av grønn energi?
* Hva er Regjeringens plan for å redusere sykefraværet?
* HVa er Regjeringens plan for å fjerne helsekøene
osv osv
Mvh
OMF
Kjempeflott innlegg ang. skatt, OMF. Dette forsto sjøl jeg - som tidligere har tatt til orde for flat skatt. Generelt mener jeg man skal bidra etter evne, hvilket for meg betyr at de som har mest, skal bidra mest til fellesskapet. Men dette med at boligskatten burde heves betraktelig ut fra et samfunnsmessig synspunkt, skjønner jeg ikke. Jeg betaler til min ansikts sved for å holde familien med tak over hodet. Av penger som er beskattet allerede. Nå er riktig nok egen bolig i de fleste byer, en god investering hvis og når man engang skal selge, men jeg ser ikke heilt hvorfor flere skal stimuleres til å velge borettslag-løsning..Forklar, er du snill. Kanskje jeg ser et lys her også...OMF skrev:Vi kom levende ut av det, men å si at krisen/boligkrakket for 20 år var en suksess er vel drøyt (Og dette skyldes på ingen måte bare skattepolitikken, men en viktig årsak til at realrenten som skulle betales skjøt til himmels var skattereformen i 1992.)erato skrev:Endringer i rentefradraget for lån har vært gjort før, og man kom nå levende fra det. Litt av drivkraften bak boligbobler (ogsp i USA) ser ut til å være subsidieringen av boligkjøp (både gjennom subsidiering på lånesiden og på formuesiden); og det ser ut til at et av virkemidlene til å få gjort kål på boligboblene er å gjøre noe med subsidieringen av bolig. I Norge holdes rentene lave for at eksportindrustien ikke skal gå på ræva, samtidig som man ønsker å gjøre noe med renta for å få boligprisene under kontroll.
Helt enig....boligskatten burde heves betraktelig fra en samfunnsmessig ståsted, på den annen side som boligeier vil jeg helst at den blir som den er (og det er mange av oss!)
Renten i Norge er forøvrig styrt av et inflasjonsmål - og vil å så måte i stor grad påvirkes av renten i andre land også (gjennom valutakursen). Og siden Norge greier seg mye bedre enn alle andre, så blir nok renten litt lavere enn det den burde være.Likefullt - her har vi en meget god grunn til å ikke innføre Euro i Norge...muligheten til å ha en selvstendig rentepolitikk.
Mvh
OMF
Energibudsjettet for rene hydrogenbiler er dessvere pt svært negativt så vidt jeg har forstått, dvs når man tar høyde for energien som medgår for å skille ut hydrogen er de svært lite energieffektive sammenlignet med dagens biler. Dette problemet har ingen easy fix....bjornh skrev:BIO-drivstoff er litt villspor tenker jeg. Først og fremst fordi det legger beslag på matjord, og ettersom det trolig vil lønne seg å drive industri-produksjon av vekster til drivstoff-produksjon, vil matprisene stige. Som i sin tur ikke er bra for de med dårligst råd: fattige! At sunn mat er rimelig er viktig for kostholdet i rike så vel som fattige land.
Jeg tror at hydrogen og elektrisitet er veien å gå for å redusere utslipp. Jeg for min del mener det er vel så viktig å fokusere på lokal forurensing som global, for, som vi alle vet medfører det helseplager å utsettes for eksos og støv mm. I den sammenhengen er 2+ grader ekstra mindre viktig for meg.
Så et program på TV hvor en elbil hadde et batteri festet under bilen. Den kunne så kjøre inn på en "bensinstasjon" og inn i noe som lignet en vaskeautomat - hvor batteriet ble demontert og et nytt montert. Det hele tok ca 1 minutt. Det er faktisk ikke værre enn det.....erato skrev:Energibudsjettet for rene hydrogenbiler er dessvere pt svært negativt så vidt jeg har forstått, dvs når man tar høyde for energien som medgår for å skille ut hydrogen er de svært lite energieffektive sammenløignet med dagens biler. Dette problemet har ingen easy fix....bjornh skrev:BIO-drivstoff er litt villspor tenker jeg. Først og fremst fordi det legger beslag på matjord, og ettersom det trolig vil lønne seg å drive industri-produksjon av vekster til drivstoff-produksjon, vil matprisene stige. Som i sin tur ikke er bra for de med dårligst råd: fattige! At sunn mat er rimelig er viktig for kostholdet i rike så vel som fattige land.
Jeg tror at hydrogen og elektrisitet er veien å gå for å redusere utslipp. Jeg for min del mener det er vel så viktig å fokusere på lokal forurensing som global, for, som vi alle vet medfører det helseplager å utsettes for eksos og støv mm. I den sammenhengen er 2+ grader ekstra mindre viktig for meg.
Hvor har B plassert sine 4 mill? Har han sydd dem inn i madrassen siden han ikke har avkastning på dem?OMF skrev:Hei!
Dette med boligskatten har selvsagt mange sider. Det paradoksale er at en politikk som trolig har hatt til hensikt å gjøre det attraktivt å eie bolig (man har ønsket at folk skal eie sin egen bolig) trolig er skyld i at det blir omtrent umulig for unge å skaffe seg egen bolig.
Bolig er skattemessig veldig gunstig på 3 måter:
Formueskatt
Likningsverdien på en bolig er bare en brøkdel av den faktiske verdien og skal under ingen omstendigheter være over 30%. Dette gjør at boligformue i liten grad blir beskattet som annen fomue (Aksjer, bankinnskudd).
Rentefradraget
Rentefradraget i selvangivelsen gjør at de som eier egen bolig for fratrukket renteutgiftene på skatten og får 28% av rentene i lavere skatt. Det finnes ikke noe lignende fradrag for betalt husleie.
Skattefri utleie
Hvis man leier ut mindre enn 50% (reglene er litt mer komplisert) av huset ditt så er leieinntektene skattefrie.
Dette blir ganske dramatisk forskjell.
Hvis jeg er A og en kamerat av meg er B, og vi begge har 4 MIL i formue (noe som klart indikerer at vi nå går inn i fiksjonens verden ;D.
Jeg kjøper en bolig til 5 MIL, med en utleilighet i kjellerne som jeg leier ut for 10 000,-/mnd.
B leier hos meg.
B har i skatt og boutgifter:
Husleie 120 000
Formueskatt (ca husker ikke helt satsene) 30 000
Totale utgifter 150 000
A har følgende utgifter
Renter/Kapitalbinding 5 000 000 x 6% x 0,72 216 000,-
Kommunale avgifter, vedlikehold, forsikring, eiendomsskatt 50 000,-
Formueskatt 0
Leieinntekter 120 000,-
Sum før verdistigning 146 000,-
Men boliger stiger jo i verdi. Et veldig veldig nøkternt anslag på boliprisutviklingen er 2,5 % årlig altså det samme som prisutviklingen.
Det vil gi en årlig prisstigning på boligen på 125 000,-. Som i prinsippet gjør at A bor gratis.
En mer realistisk prisutvikling på bolig er i størrelsesorden 4% årlig altså at den følger lønnsutviklingen. Da vil årlig prisstigning bli på ca 200 000,- i året.
Og da er det faktisk slik at han som bor i hovedhuset til 5 Mil, med en utleieleilighet som tar inn 10 000,-/ mnd han tjener faktisk rundt 4000,-/mnd på å bo, mens han i kjelleren må ut med drøyt 12000,-/mnd. Og jeg er rimelig sikker på at A bor bedre enn B - det er ikke all verden man får i en by for 10 000,-/mnd. Så hvis B skulle leid tilsvarende bokomfort som A har hadde nok regnestykket sett ennå værre ut for B.
Tallene jeg har brukt er helt klart realistiske. Og det er dette regnestykket jeg synes er et soleklart bevis på at boliger er billig i Norge i dag, og at det på ingen måte er snakk om noen boligboble.
Det at den reelle kostnaden mellom å leie og eie skiller nesten 20 000,-/mnd etter skatt skyldes delvis skattesystem og er helt klart en av driverne på prisutviklingen.
Jeg har selv innrettet meg ganske likt som A og jeg bor godt og gratis.
En betydelig eiendomsskatt hadde jevnet ut dette en del, og ikke minst gjort at de som hadde mye også bidro mer .men som huseier er jeg selvsagt ikke enig!
Mvh
OMF
Ja det blir gøy å stoppe midt på Dovre for 10 timers opplading før den avsluttende innfarten til Trondheim.Valentino skrev:Hydrogenbilen er død, ja.
Den bytte batterimodul-ideen er ikke så dum. Krever selvfølgelig en heftig infrastruktur i strømnettet fram til lade/byttestasjonen, samt stansardisering av biler og batterier. Det kan ta noe år før det blir vanlig. Til å begynne med blir det nok lading direkte fra 16A-kurser vi vil se. Slike ladestasjoner bygger energiselskapene ut nå.
Avkastningen på de er ikke relevant. Jeg har beregnet kapitalbinding/lånerente på mine, så om B velger å investere i Beathe Uhse eller noe annet så er ikke det relevant for boutgiftene hans!BT skrev:Hvor har B plassert sine 4 mill? Har han sydd dem inn i madrassen siden han ikke har avkastning på dem?OMF skrev:Hei!
Dette med boligskatten har selvsagt mange sider. Det paradoksale er at en politikk som trolig har hatt til hensikt å gjøre det attraktivt å eie bolig (man har ønsket at folk skal eie sin egen bolig) trolig er skyld i at det blir omtrent umulig for unge å skaffe seg egen bolig.
Bolig er skattemessig veldig gunstig på 3 måter:
Formueskatt
Likningsverdien på en bolig er bare en brøkdel av den faktiske verdien og skal under ingen omstendigheter være over 30%. Dette gjør at boligformue i liten grad blir beskattet som annen fomue (Aksjer, bankinnskudd).
Rentefradraget
Rentefradraget i selvangivelsen gjør at de som eier egen bolig for fratrukket renteutgiftene på skatten og får 28% av rentene i lavere skatt. Det finnes ikke noe lignende fradrag for betalt husleie.
Skattefri utleie
Hvis man leier ut mindre enn 50% (reglene er litt mer komplisert) av huset ditt så er leieinntektene skattefrie.
Dette blir ganske dramatisk forskjell.
Hvis jeg er A og en kamerat av meg er B, og vi begge har 4 MIL i formue (noe som klart indikerer at vi nå går inn i fiksjonens verden ;D.
Jeg kjøper en bolig til 5 MIL, med en utleilighet i kjellerne som jeg leier ut for 10 000,-/mnd.
B leier hos meg.
B har i skatt og boutgifter:
Husleie 120 000
Formueskatt (ca husker ikke helt satsene) 30 000
Totale utgifter 150 000
A har følgende utgifter
Renter/Kapitalbinding 5 000 000 x 6% x 0,72 216 000,-
Kommunale avgifter, vedlikehold, forsikring, eiendomsskatt 50 000,-
Formueskatt 0
Leieinntekter 120 000,-
Sum før verdistigning 146 000,-
Men boliger stiger jo i verdi. Et veldig veldig nøkternt anslag på boliprisutviklingen er 2,5 % årlig altså det samme som prisutviklingen.
Det vil gi en årlig prisstigning på boligen på 125 000,-. Som i prinsippet gjør at A bor gratis.
En mer realistisk prisutvikling på bolig er i størrelsesorden 4% årlig altså at den følger lønnsutviklingen. Da vil årlig prisstigning bli på ca 200 000,- i året.
Og da er det faktisk slik at han som bor i hovedhuset til 5 Mil, med en utleieleilighet som tar inn 10 000,-/ mnd han tjener faktisk rundt 4000,-/mnd på å bo, mens han i kjelleren må ut med drøyt 12000,-/mnd. Og jeg er rimelig sikker på at A bor bedre enn B - det er ikke all verden man får i en by for 10 000,-/mnd. Så hvis B skulle leid tilsvarende bokomfort som A har hadde nok regnestykket sett ennå værre ut for B.
Tallene jeg har brukt er helt klart realistiske. Og det er dette regnestykket jeg synes er et soleklart bevis på at boliger er billig i Norge i dag, og at det på ingen måte er snakk om noen boligboble.
Det at den reelle kostnaden mellom å leie og eie skiller nesten 20 000,-/mnd etter skatt skyldes delvis skattesystem og er helt klart en av driverne på prisutviklingen.
Jeg har selv innrettet meg ganske likt som A og jeg bor godt og gratis.
En betydelig eiendomsskatt hadde jevnet ut dette en del, og ikke minst gjort at de som hadde mye også bidro mer .men som huseier er jeg selvsagt ikke enig!
Mvh
OMF
Langdistanse-elbilen er det nok et stykke tid før vi ser, men plugin-hybridene kommer. Kortdistanse på elkraft og distanser over ca. 50km på fossilt brennstoff. Trenger ikke titimersstopp på Dovre da.erato skrev:Ja det blir gøy å stoppe midt på Dovre for 10 timers opplading før den avsluttende innfarten til Trondheim.Valentino skrev:Hydrogenbilen er død, ja.
Den bytte batterimodul-ideen er ikke så dum. Krever selvfølgelig en heftig infrastruktur i strømnettet fram til lade/byttestasjonen, samt stansardisering av biler og batterier. Det kan ta noe år før det blir vanlig. Til å begynne med blir det nok lading direkte fra 16A-kurser vi vil se. Slike ladestasjoner bygger energiselskapene ut nå.