asbjbo skrev:
Hos meg bidrar det til det dårlige resultatet at DAB-dekningen er litt marginal, sånn at jeg får ganske høy bit error rate (0,04 i øyeblikket, men da det var løv på trærne i sommer så jeg 0,08-0,12). De resulterende ploppelydene, i tillegg til det flate lydbildet med vag plassering av det meste, er ikke spesielt imponerende greier.
DAB gir visstnok betydelig bedre typisk dekning pr sender enn FM (midlet over et antall sendere og mottakere). Men siden frekvensområdet er ulikt, og man har budsjettert inn en reduksjon i totalt antall sendere (og dermed hentet ut forbedringen i dekning i form av redusert kostnad), så er det ikke noe opplagt ved dekningen for den enkelte. Den kan være bedre for DAB enn FM, og den kan være dårligere.
Dette er altså et delvis teknisk, delvis økonomisk/politisk spørsmål.
Hvis vi holder oss til den tekniske siden av spørsmålet (siden jeg er hverken politiker eller økonom), og dermed vurderer hva som er teknologiens feil (og ikke hva som er bønnetellernes "feil") så er jeg med på at konsekvensen av å befinne seg i rand-området for dekning av DAB er perseptuelt mer irriterende enn å befinne seg i rand-området for FM, avhengig av hvordan vi definerer rand-området. Hvis vi definerer randområdet ut fra analog SNR så hører du kanskje ingenting som helst med FM når DAB-mottak begynner å "poppe og ploppe", men så er kanskje ikke det en "rettferdig" sammenligning.
Det som gjør dette spørsmålet vanskelig er at:
1. Det finnes sterke bruker-rapporter som peker i begge retninger
2. Dette er ikke så rart siden radio er
broadcast, og egenskapene er naturlig nok viktigst når man midler over et stort antall lokasjoner, brukere og tid.
3. Fordel/ulemper ved DAB kontra FM griper inn i kostnader for broadcaster, kostnader for konsumenter, kanal-antall, dekning, lydkvalitet og en haug av andre ting. Dersom man skal gjøre en samfunns-nytte-vurdering av omleggingen så må man besitte empiri som de fleste av oss ikke har eller interesserer oss for.
Hvis vi tenker oss at det er 20 brukere på dette forum som er sterkt interessert i DAB/FM, hvor mye kan man "stole på" oss? For det første er det stor sannsynlighet for at interessen kommer fra negative erfaringer med systemet, teknisk interesse eller eksponering via jobb. Gjør det at vi 20 er representative? Dersom vi har en overhyppighet av folk her inne som har kjøpt analog FM-tuner til 20.000,- er det rett at de skal få kreve at FM får leve i 50 år til uansett hvor mye utgifter dette pålegger resten av samfunnet (i form av vedlikehold av gammel analog tungdriftet teknologi) som kanskje ikke har den samme nytten av FM? Hvis vi antar at
prediksjoner og modeller for DAB er noenlunde korrekt, mens den praktiske utrullingen ikke er ferdigstilt, er det rimelig å basere et krav om full stopp på erfaringer med mottaksforhold som er suboptimale?
Dersom FM-nettet virkelig står for fall (og dette ikke bare er politisk åte fra DAB-tilhengerne) i løpet av de nærmeste åra, kan det tenkes å være lønnsomt å rulle inn DAB slik at vi kontinuerlig har et nett (etterhvert som FM-senderne faller ut pga manglende vedlikehold og utrangert innmat)? Dette avhenger selvsagt av om det er politisk påkrevd å ha et radionett i det hele tatt, og om dette skal være noenlunde landsdekkende. Kanskje vil man etterhvert fase inn DAB+ der hvor kanalpresset er størst (storbyene?), men dette trenger ikke nødvendigvis å være en stor kostnad så lenge radio-bæreren er uendret. Det kan derimot være en stor politisk kostnad ved brukere som har kjøpt mottakere som ikke lar seg oppgradere.
Dette er vel grunnen til at vi pr def hadde prøvesendinger av fargefjernsyn i norge fra 1970 til 2006... Broadcast er nærmest pr def "steinalderteknologi" fordi man må ta høyde for de treigeste brukerne.
-k