Aiaiai, for en følelse.
Fortsetter her tråden fra tidligere rør(ende) opplevelser...
Valget falt altså tilslutt på Reference 3A Master Royal MkII (puh
) Som navnet antyder er dette en kongelig høytaler, og ryktet vil ha det til at Queen Elisabeth (hun snurpa i England), har nettopp disse høytalerne på sitt kongelige toalett ;D
Hva så med lyden?
Jeg hadde allerede fått en fot innenfor i himmelen da jeg hørte C-J cav50. Nå har resten av kroppen fulgt etter.
En av de nye skribentene i Fidelity har laget en egen compilation med musikk som egner seg til å teste forskjellige egenskaper hos stereokomponenter.
Den inneholder en Nils Löfgren sang fra Acoustic Live, mulig at den heter Keith don't go... :. Denne sangen setter jeg på og skrur lyden opp.
Salige tid!!...krystallklar lyd, bakveggen forsvinner, sideveggene forsvinner, taket forsvinner, jeg sitter i stua uten vegger og tak, de er erstattet av musikk.
Men, hvor i hel....te er høytalerne...de har forsvunnet de også!!
Blir totalt sugd inn i musikken, fingerplukkingen til Löfgren, lyden av gitarstrengene har så utrolig mye kropp. Det går fort, men høytalerne henger med hele veien, mister aldri pusten. Selv om lydtrykket er høyt, er det overhodet ikke anstrengende for ørene.
En annen sang på cd'en er en soloversjon, på bassgitar, av Beatles' Come Together. Her er det flere dype toner. Høytalerne går dypt, det føles helt naturstridig for en så liten høytaler, vet ikke nøyaktig hvor dypT, men normale (ikke audiofile) mennesker, med bind for øynene, ville aldri gjettet at de hørte på en stativhøytaler. Bassen er kontant, artikulert, og på intet tidspunkt blir den til brumling.
Første sang på cd'en er med klokkespill. Utklingingen er av en annen verden, og realismen er stor. Det høres virkelig ut som om noe rasler med bjellene rett foran meg (må ikke misforstås...).
Men, syretesten for meg har forsåvidt intet med det ovenfornevnte å gjøre.
Etter at det første sjokket hadde lagt seg, begynte jeg å høre på musikken, ikke på høytalerne. Og det har jeg fortsatt med. Høytalerne bare er der, og de spiller musikk som jeg aldri har hørt musikk spilles før, fra et stereoannlegg vel og merke.
Jeg tror virkelig at jeg har truffet blink med hovedkomponentene i annlegget, og at komponentene matcher hverandre perfekt.
I tillegg har jeg nettopp skiftet høytalerkabler til Chord Company Odyssey2, og jeg har skiftet utgangsrørene i cd-spilleren til Siemens. Dette har forbedret lyden enda litt mer.
En strøken vintage Dual 1209 med ny SAS N75 S6 nål har også fått spille noen timer i går.
Men det beste av alt!!!
For et par dager fikk jeg èn meter med vinyl av svigerfar. Jeg visste knapt at han var musikkinteressert. Og dette er et veritabelt skattekammer
Livet smiler ;D
God påske til alle sammen, og nok en gang, TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR GITT MEG GODE RÅD OG ANBEFALINGER HER PÅ SENTRALEN!
Og Lin...du har mine dypeste kondolanser
Bilder følger...
Fortsetter her tråden fra tidligere rør(ende) opplevelser...
Valget falt altså tilslutt på Reference 3A Master Royal MkII (puh
) Som navnet antyder er dette en kongelig høytaler, og ryktet vil ha det til at Queen Elisabeth (hun snurpa i England), har nettopp disse høytalerne på sitt kongelige toalett ;DHva så med lyden?
Jeg hadde allerede fått en fot innenfor i himmelen da jeg hørte C-J cav50. Nå har resten av kroppen fulgt etter.
En av de nye skribentene i Fidelity har laget en egen compilation med musikk som egner seg til å teste forskjellige egenskaper hos stereokomponenter.
Den inneholder en Nils Löfgren sang fra Acoustic Live, mulig at den heter Keith don't go... :
. Denne sangen setter jeg på og skrur lyden opp.Salige tid!!...krystallklar lyd, bakveggen forsvinner, sideveggene forsvinner, taket forsvinner, jeg sitter i stua uten vegger og tak, de er erstattet av musikk.
Men, hvor i hel....te er høytalerne...de har forsvunnet de også
!! Blir totalt sugd inn i musikken, fingerplukkingen til Löfgren, lyden av gitarstrengene har så utrolig mye kropp. Det går fort, men høytalerne henger med hele veien, mister aldri pusten. Selv om lydtrykket er høyt, er det overhodet ikke anstrengende for ørene.
En annen sang på cd'en er en soloversjon, på bassgitar, av Beatles' Come Together. Her er det flere dype toner. Høytalerne går dypt, det føles helt naturstridig for en så liten høytaler, vet ikke nøyaktig hvor dypT, men normale (ikke audiofile
) mennesker, med bind for øynene, ville aldri gjettet at de hørte på en stativhøytaler. Bassen er kontant, artikulert, og på intet tidspunkt blir den til brumling.Første sang på cd'en er med klokkespill. Utklingingen er av en annen verden, og realismen er stor. Det høres virkelig ut som om noe rasler med bjellene rett foran meg (må ikke misforstås...
). Men, syretesten for meg har forsåvidt intet med det ovenfornevnte å gjøre.
Etter at det første sjokket hadde lagt seg, begynte jeg å høre på musikken, ikke på høytalerne. Og det har jeg fortsatt med. Høytalerne bare er der, og de spiller musikk som jeg aldri har hørt musikk spilles før, fra et stereoannlegg vel og merke.
Jeg tror virkelig at jeg har truffet blink med hovedkomponentene i annlegget, og at komponentene matcher hverandre perfekt.
I tillegg har jeg nettopp skiftet høytalerkabler til Chord Company Odyssey2, og jeg har skiftet utgangsrørene i cd-spilleren til Siemens. Dette har forbedret lyden enda litt mer.
En strøken vintage Dual 1209 med ny SAS N75 S6 nål har også fått spille noen timer i går.
Men det beste av alt!!!
For et par dager fikk jeg èn meter med vinyl av svigerfar. Jeg visste knapt at han var musikkinteressert. Og dette er et veritabelt skattekammer
Livet smiler
;DGod påske til alle sammen, og nok en gang, TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR GITT MEG GODE RÅD OG ANBEFALINGER HER PÅ SENTRALEN!
Og Lin...du har mine dypeste kondolanser
Bilder følger...
