Bittelitt lenger. Det leses fra boken.
|
Linkene til anmeldelsene fungerer dessverre ikke, fører til en side om religion. Men de korte kommentarene under hvert kapittel av anmeldelsen oppsummerer utmerket.Litt avsporing, kanskje, men det er vel Atlas Shrugged som er det ideologisk-litterære hovudverket? The Fountainhead hugsar eg som hakket meir lesverdig, om enn på eit litt banalt nivå (heia litt på han arkitekten som ikkje ville teikna gipskopiar av greske tempel).
Ei hysterisk artig lesing her, forresten:
![]()
Atlas Shrugged - Daylight Atheism
UPDATE (2019): If you enjoyed my review of Atlas Shrugged, you may also like my new book, Commonwealth: A Novel of Utopia, now publishing serially throughwww.patheos.com
Pussige yrkesval på desse heltane hennar, forresten.
Ja, jeg tror jeg har en av de filmene på bluray et sted fordi den lå i en sånn tilbudskasse til nesten ingen penger en gang. Men den gjorde såpass lite inntrykk at jeg faktisk ikke husker om det er fra samme utgave som i videoen. Slitsomme greier, iallfall. Jeg har ikke klart å finne en kilde som bekrefter det, men jeg så en påstand i en bok en gang tror jeg om at Rand selv brukte amfetamin i mange år. Og det tenker jeg kanskje kan forklare den monomane, intense, og insisterende skrivestilen hennes med alle gjentagelsene.Det ble gjort et forsøk på å filme hele verket. Man påpekte, overfor regissøren, som var en stor beundrer av Rand og bok, at Galts tale mot slutten er LAAAAAAAAAAANG, og regissøren mente at hvert eneste ord måtte med.
Han måtte skjære den ned. Her er kortversjonen. Filmverket ble så langt at det ble hele tre filmer av det.
Jeg antar det er ekte tøffe mannfolk som ikke brauter om hvor "tøffe og uavhengige" de er?Mange av de tøffeste mennene jeg har møtt har vært ganske omsorgsfulle og empatiske, faktisk.
Amfetamin:...monoman...intense.... insisterende.....--mange gjentagelser...Ja, jeg tror jeg har en av de filmene på bluray et sted fordi den lå i en sånn tilbudskasse til nesten ingen penger en gang. Men den gjorde såpass lite inntrykk at jeg faktisk ikke husker om det er fra samme utgave som i videoen. Slitsomme greier, iallfall. Jeg har ikke klart å finne en kilde som bekrefter det, men jeg så en påstand i en bok en gang tror jeg om at Rand selv brukte amfetamin i mange år. Og det tenker jeg kanskje kan forklare den monomane, intense, og insisterende skrivestilen hennes med alle gjentagelsene.
Ja, det kan man godt si. Snille, rolige gutter som ikke gjør så mye ut av seg.Jeg antar det er ekte tøffe mannfolk som ikke brauter om hvor "tøffe og uavhengige" de er?
Han hadde vært den perfekte hovedperson i en av hennes bøker. Like selvsentrert.Amfetamin:...monoman...intense.... insisterende.....--mange gjentagelser...
Høres ut som trådens hovedperson
Har møtt noen av den sorten. Av en eller annen grunn har de vært enten anesestileger/sykepleiere eller ambulansepersonell.Ja, det kan man godt si. Snille, rolige gutter som ikke gjør så mye ut av seg.
...mens Jesus var en sann altruist"I think empathy is a made-up new age term that - it does a lot of damage"
Charlie Kirk
Sant nok, mens Gud sjøl var en ren satan....mens Jesus var en sann altruist![]()