Da jeg var en liten pjokk, ble jeg narturligvis oppfostret på god norsk mat - poteter inkludert. Faren min var serdeles begeistret for poteter, og mente at "det ikke ble middag uten". -Til og med på pizza kunne det dukke opp biter av denne karbohydratbomben av en grønnsak. Min noe mer reserverte holdning til poteten, resulterte i et retorisk spørsmål når det gjalt mengden som skulle tilberedes: "Hvor mange poteter vil du ha?" fantes ikke i vårt ordforråd, men var i steden erstattet av; "Vil du ha tre eller fire poteter, gutten min?" 
Fra spøk til alvor; mandelpoteter er favoritten, men det meste glir ned. Man er da ikke rovdyr uten grunn!
Fra spøk til alvor; mandelpoteter er favoritten, men det meste glir ned. Man er da ikke rovdyr uten grunn!


