Har ofte tenkt at det hadde gjort seg med en egen URIX-tråd, for å ta opp saker som ikke gis oppmerksomhet i det norske mediebildet.
For eksempel, mens Europas nordlige periferi om dagen synes sykelig opptatt av innvandringsspørsmålet, enten man er for eller mot, så skjer det spennende ting på den sørøstlige flanke. Etter 25 år, en borgerkrig og en nær økonomisk kollaps klarte Skopje og Athen å bli enig om en avtale for å endelig løse navne-problemet. Motarbeidet av nasjonalister på begge sider av grensen går makedonerne til folkeavstemming 30 september. Går dettte gjennom vil det skape positive ringvirkninger ikke bare for naboskapet og (Nord) Makedonias egne fremtidsutsikter men også rett nord for Tetovo og videre.
For i den EU-styrte dialogen mellom Beograd og Pristina har både Vucic og Thaci for første gang signalisert at de også er åpne for grensedragning som del av et mulig og endelig kompromiss for gjensidig anerkjennelse. Det vil si a Mitrovica nord for Ibar (hvor den store majoritet er etnisk serbisk) går til Serbia, og tilstøtende deler av Bujanovac og Presevo i Sør-Serbia (hvor den store majoritet er etnisk albansk) går til Kosovo. Dette ville vært utenkelig bare for kort tid siden. Ikke bare representerer det et historisk tabu for en serbisk president å snakke (offentlig) om Kosovo som om ikke det var en integrert del og selve hjertet av den serbisk-ortodokse religion og nasjonalitet, men det har vært et omtrent like stort tabu også i det internasjonale samfunn.
Hvis, og her kommer et gammelt visdomsord fra Balkan «våre ledere går aldri glipp av en mulighet til å glipp av en politisk mulighet» til sin rett, dette faktisk går veien samtidig som også andre politiske relasjoner i regionen (Serbia-Montenegro, Montenegro-Kosovo, Albania-Montenegro) har gått i riktig retning de siste årene er dette et veiskille av historisk betydning som ikke kan overdrives. Riktignok står man igjen med et Bosnia som går til valg 5 oktober, uten noen forhåpninger til at de selv klarer å finne nøkkelen til den tvangstrøyen Holbrook fremforhandlet med Slobo og Dayton dessverre ordinerte.
Dette er bare noen få korte eksempel på spennende politiske utviklingstrekk i vårt relative nærområde.
Går vi litt lenger øst er det også tegn på bevegelse i Tiraspol, til tross for mer enn på grunn av Dodon. Krysser vi Svartehavet østover er det mye positivt i både Georgia og Armenia. Til tross for at det akkurat er et tiår siden russerne kom susende gjennom tunnelen og tap av kontroll over både Abkhasia og Sør Ossetia så har oppslutningen om demokratiske institusjoner befestet seg i en befolkning som ikke lenger ønsker å bli målt mot sine naboers standarder men Europa. Masseprotestene som i vår førte til at Sargsian trakk seg i stedet for å ta en Janukovych har ført til en ny optimisme blant armenerne, og ting ser så langt ut til å holde.
Går vi enda lenger øst ser vi bevegelser i Usbekistan selv ikke de mest optimistiske etter Karimovs død for to år siden hadde tippet. Melkeveier igjen før vi snakker demokrati, bevares, men at det nye lederskapet på så kort tid våget å renske ut så mange av Karimovs gamle KGB-nomenklatura er overraskende. Andre tegn på åpning mot verden ellers signaliserer usbekiske ambisjoner om å utfordre Nazarbayev for sentral-asiatisk lederskap i en tid kineserne pøser sine milliarder og ambisjoner i deres nye silkevei.
Eller vi kunne tatt turen sørover over Middelhavet. Afrika er mer enn «araberkulturelle» Maghreb og Sahel, med noen ørkenstompende nomader i midten, og negerkonger, pygmeer og de stakkars hvite bøndene helt i syd. Afrika har 54 land med smått og stort, og med en en uendelig mye større variasjon enn på det europeiske og amerikanske kontinent til sammen.
Eller hva kommer Pave Frans oppdaterte katekisme med forbud mot dødsstraff i land med store katolske grupper bety?
Men hver gang jeg tenker at det hadde vært fint med en slik tråd kommer jeg fort på andre tanker. For det første er vel norsk mediadekning, fra Dagblad til document.no, en refleksjon over hva norske lesere først og fremst er interessert i. Dessuten sporer jo alt mer agrensede politiske tema her ut i binær posting av YouTube klipp. Så jeg har gitt opp tanken om en generell URIX-tråd.
Av samme grunn ser jeg ikke helt poenget med en enda bredere og altomfavnende «politikk» tråd. Med mindre du da ser for deg en generell dumpingplass av typen «hva i all verden tenker du på nå» etter mal fra musikkavdelingen. Så jeg så vel ikke helt behovet. Aller minst fra deg som allerede poster et så høyt antall meldinger med i stor grad sammenfallende innhold på alle de politiske trådene som allerede er her. Men bevares, det er bare å poste i vei naturligvis.
